Øyafestivalen kjenner seg ikke igjen i kritikken av knutepunktordningen, men mener ordningen ikke fungerer like godt i alle sjangre.

© Øyafestivalen

Flere av knutepunktfestivalene, og selve knutepunktordningen som er initiert av Kulturdepartementet, har vært gjenstand for kritikk denne sommeren.

Kulturforsker Georg Arnestad mener hele ordningen bør evalueres, mens Donatella de Paoli, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, har sagt til Aftenposten (bare på nett) at knutepunktmandatet er uklart og at det bør ryddes opp fra politisk hold.

Les også: - Behov for friske øyne

Kompetanse mest synlig
Festivaler som Olavsfestdagene (1999) og Moldejazz (2000) har blitt kritisert henholdsvis for konkurransevridende programmering og manglende deling av kompetanse.

Øyafestivalen fikk statusen i 2008, samme år som kriteriene for knutepunktstatus ble formalisert i en egen stortingsmelding, og har sluppet unna kritikken. I motsetning til de andre festivalene har Øya ennå ikke vært gjennom en evalueringsprosess.

— Pop og rock fikk knutepunkt mye senere enn andre stilarter. Da vi var i de innledende møtene med Kulturdepartementet var det klart at de hadde ønsker om klare kriterier i bunn. Vi hadde et ønske om å holde det veldig ryddig og synlig og forståelig på alle måter hva midlene og statusen skulle gå til, sier Jonas Prangerød, pressesjef i Øyafestivalen.

Prangerød kjenner seg ikke igjen i kritikken som er fremmet mot de andre festivalene, og ordningen som sådan. Han sier allikevel at ordningen ikke fungerer like godt som faglig oppdrag i andre knutepunktfestivaler.

— Det går ofte på noen av de som har hatt statusen lenge. Men departementet og vi var veldig tydelig hele veien på hvordan vi ønsket å ha det, og at oppdragsbiten skulle inneholde noe faglig og komme et stort bransjefelt til gode.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Hvordan kompetanseoverføre?
Ole Marius Hylland, forsker og fagkoordinator ved Telemarksforskning, stiller seg i Aftenposten kritisk til prinsippet om kompetanseoverføring som ligger i knutepunktoppdraget.

Prangerød mener Øyas overføring av kompetanse til andre festivaler, gjennom hospitantordningen, er den mest synlige delen av knutepunktoppdraget for norsk bransje.

— Det er kompetansebiten vi legger størst vekt på store deler av tiden. Det er under festivalen at andre lærer av oss, når vi stiller som foredrags – eller kursholdere, eller har jevnlig dialog med mindre festivaler som gjerne vil ha innspill på det arbeidet de gjør. De positive ringvirkningene for hele bransjen trenger ikke komme gjennom formelle møter, men også gjennom jevnlig kontakt med andre som ønsker innspill på egen planlegging.

Les også: Proft, men hektisk

— Hva slags utbytte har Øya av hospitantordningen?

— Vi har ved noen anledninger rekruttert folk gjennom den. Det er folk som har jobbet hos mindre arrangører som har kommet inn i vårt system. Jeg tror hospitantordningen bedrer dialogen og kontakten med de andre festivalene. Enten det er store festivaler som Slottsfjell eller små studentfestivaler. Det gir en gjensidig og bedre forståelse av hvordan de andre løser praktiske ting og planlegger relativt store arrangementer, sier Prangerød.

Ballade på Twitter

Knutepunktsatsninger
Årets Øya-budsjett er på 54 millioner kroner. Av disse er 3,1 millioner kroner knutepunktmidler fra Oslo kommune og Kulturdepartementet. Ved siden av hospititantordningen er eksport et viktig satsningsområde innenfor festivalens knutepunktoppdrag.

— Flere norske artister har opplevd å få turnéer, distribusjon og kontrakter som resultat av arbeidet vi gjør. Det er et satsningsområde vi synes er spennende å jobbe med, og det er nyttig for oss og artistene, sier Prangerød.

— Hvem gjelder det?

— Et par ferske eksempler er at Sandra Kolstad fikk europeisk bookingagent etter konserten på vår klubbkveld i Berlin, og at Team Me har fått tilbud om festivaljobber utenlands etter å ha spilt på vårt arrangement på SouthBySouthWest, sier Prangerød.

Les også: Bygging i utlandet

Små midler, stor betydning
Statssekretær Kjersti Stenseng har vært konsekvent i å påpeke at knutepunktstatus ikke er evigvarende, men kan fratas festivaler som ikke oppfyller kriteriene.

Selv om knutepunktmidlene utgjør en liten del av det totale budsjettet for Øyafestivalen mener Prangerød det ville fått store konsekvenser for festivalen om man skulle miste knutepunkttilskuddet.

— Fjerner man midlene, fjerner man også vår mulighet til å bruke ressurser på disse områdene.

— Vi måtte ha brukt tiden annerledes, og det ville påvirke ressursmengden vi bruker på å hjelpe norske artister utenlands. Jeg tror nok ikke kjernevirksomheten, festivaldelen i Middelalderparken, ville blitt endret, men andre typer arrangementer, som klubbdagen, ville kunne blitt berørt, sier Prangerød.

Øyafestivalen starter med Klubbdagen tirsdag, og fortsetter i Middelalderparken fra onsdag.

Publisert:

Del: