Interessen for en direkte avregning av hver enkelt strømmeavspilling sprer seg internasjonalt. Selv platebransjen og strømmeaktører flagger interesse, men ingen har hittil forpliktet seg til endring.

Det er halvannet år siden en gruppe norske forskere i prosjektet Sky & Scene presenterte sin rapport om en brukersentrisk avregningsmetode versus den eksisterende pro-rata-modellen. Modellen har fått sine tilhengere i bransjen, men hvor stor er sjansen for en omlegging til en mer rettferdig løsning hos selskaper som Spotify, Tidal eller Apple? Kan det argumenteres tungt økonomisk for en endring, i tillegg til moralske anfektelser?

I dag legges alle penger og alle låter i samme pott. Så fordeles pengene ut fra den andelen av totalstrømmen hver låt har. I en brukersentrisk modell ville beregningen gjøres for hver abonnent. Hvis en bruker hører på et kutt går alle pengene til den låten.

Les også: Ujevn fordeling i strømmen

Effekten av en omlegging vil variere fra tjeneste til tjeneste. Beregninger viser at den økonomiske effekten av en omlegging ikke ville være stor. Strømmeøkonomien ville ikke revolusjoneres. Hvor maktpåliggende er det da å sloss for en så stor endring i bransjen?

Rettferdig strøm?
Den internasjonale platebransjens norske sjef, Marte Thorsby, mener at dagens modell er rettferdig. Mange stemmer gir derimot uttrykk for at de mener en modell der pengestrømmen følger enkeltbrukeren er mer rettferdig.

Blant disse er Arnt Maasø (Sky & Scene), Audun Molde (Westerdals Oslo ACT og BI) og Harald Sommerstad (advokat, musiker), som alle hevder at den økonomiske effekten ikke er det viktigste argumentet for en brukersentrisk reform i strømmeøkonomien. Molde og Sommerstad skrev tidligere i sommer i et innlegg i DN (se også gjenpublisering her på Ballade) at en modell der “pengene du betaler for ditt abonnement fordeles til de artistene som du velger å høre på, vil oppleves som mer rettferdig for fans og publikum. I tillegg gir dette forbrukermakt.”

Maasø trekker argumentasjonen lenger enn det moralsk rettferdige. Han mener at det ligger nye forretningsmuligheter i en brukersentrisk modell.

– Den vil kunne gjøre det mer forutsigbart for mindre og lokale artister, som vet hvor mange fans de har i strømmeuniverset, å budsjettere nyutgivelser. Slik det er nå vil en mindre utgivelse lide av at Rhianna eller en annen stor hit-artist kommer med nytt album. I vår modell vil dette få mindre utslag på strømmeutgiftene til nisjeartister. Jo mer du kan gjøre for å skape tette relasjoner mellom artister og fans, desto mer forutsigbar blir virksomheten.

– Vi må huske at ute i verden handler det fortsatt om andre og mer grunnleggende ting, som vi her i Norden er i ferd med å legge bak oss.

Kanskje kan en klargjøring av de forretningsmessige mulighetene som ligger i en avregning på basis av hver enkelt strømmebrukers forbruk, utvikles slik at den også fatter de store pengemaskinenes interesse. Det er jo tross alt på basis av slike data at teleindustrien skaper sine overskudd. Maasø snakker gjerne varmt om at “regnejobben som vil bli gjort på hver enkelt bruker vil øke verdien i musikkmarkedet” ved at de kundene som er verdifulle for spesifikke artister kan tilbys skreddersydde produkter.

– Vårt forslag fikser ikke alt, men kan bidra.

– Hvordan har musikkindustrien mottatt forslaget deres?

– Det gleder meg å se at diskusjonen om denne alternative modellen har tatt seg opp.

Blant annet går diskusjonen i det anerkjente britiske musikkbransje-nettstedet musically. For et par dager siden tok de opp temaet i en artikkel som blant annet utfordrer Spotify til å ta opp hansken.

Arnt Maasø.

Det amerikanske musikkmagasinet Billboard skrev om tematikken på sine nettsider i mai.

Forståelig nok ble Maasø enda gladere da Tidals investeringsdirektør Vania Schlogel under Midem-messen i Cannes i juni gjorde seg til talsperson for det hun kalte en “enklere fordeling” som dessuten kan skape en direkte sammenheng mellom det forbrukeren lytter til og det artisten får betalt.

Realisme eller pr?
Om Schlogels uttalelser førte til mangt et hevet øyebryn blant bransjefolket på den franske rivieraen på forsommeren, har ikke selskapet hennes gått ut med noen forpliktende uttalelser om en forestående omlegging. Kanskje har Tidal nok av andre utfordringer å hanskes med? Kanskje bør uttalelsene legges i skuffen for branding-utspill?

Maasø har uansett fått flere signaler om at en omlegging har sine tilhengere i så vel store som små plateselskaper og andre kroker av den mangfoldige, internasjonale musikkbransjen. Spørsmålet er om temaet er viktig nok i en bransje som sant og si har andre, større utfordringer.

– Vi må huske at ute i verden handler det fortsatt om andre og mer grunnleggende ting, som vi her i Norden er i ferd med å legge bak oss. I mange land er den store utfordringen at musikkmarkedet er preget av piratkopiering, og av at man prøver å få på plass moderne, digital distribusjon av musikk.

Norge har som kjent et av de mest strømme-vennlige musikkmarkedene i verden, og Maasø har forståelse for at bransjen i land som har kommet kortere ikke ønsker å forstyrre utviklingen med omlegginger som denne når ting så vidt har begynt å fungere.

Sterke motkrefter
Den delen av musikkindustrien som lever av å produsere internasjonale hiter er naturlig nok minst opptatt av en omlegging som umiddelbart ville favorisere mindre, lokale produksjoner.

– De vil trolig få noe mindre ut av strømmingen etter en omlegging, men kanskje kan de tjene på det på lang sikt, dersom nye, brukersentriske forretningsmuligheter åpner seg?

Marte Thorsby, som leder den norske avdelingen av platebransjens organisasjon IFPI, sier til Ballade at effekten av en brukersentrisk modell må utredes nærmere, og at en omlegging kommer til å generere enorme datamengder.

– Jeg tenker det er interessant å utrede nærmere en bruker-sentrisk modell og hvilken effekt denne vil få. Samtidig må man være klar over at det kommer til å bli helt enorme datamengder som skal håndteres og det kan by på utfordringer, sier hun.

Marte Thorsby

Marte Thorsby. Foto: IFPI, © IFPI

I dagens modell, hvor alle pengene og alle låter legges i samme pott og pengene så fordeles ut på antallet låter spilt av alle abonnenter, gjøres det en beregning sentralt. En omlegging til individuell beregning av hver enkelt brukers forbruk er dermed ikke gjort over natten, forklarer Thorsby.

– I en brukersentrisk modell må beregningen gjøres for hver enkelt abonnent. Det vil si at for en abonnent som har hørt på én låt går alle pengene til den låten, mens for en abonnent som har hørt på 1000 låter fordeles pengene ut på de 1000 låtene. Og med millioner av abonnenter sier det seg selv av dette blir store operasjoner.

– Jeg mener at dagens modell også er rettferdig, men bygget på andre prinsipper enn en brukersentrisk modell, mener Marte Thorsby.

Spørsmålet for Thorsby blir da om en endring kan være verdt innsatsen, selv om dagens modell mangler den direkte forbindelsen mellom den enkelte avspilling og rettighetshaveren mangler.

– Jeg mener at dagens modell også er rettferdig, men bygget på andre prinsipper enn en brukersentrisk modell, sier Thorsby.

På Ballades spørsmål om hva IFPI sentralt mener om en brukersentrisk utregningsmåte, svarer informasjonsmedarbeider Alex Jacob at ”no, we haven’t set out any views on that”.

Tele-modellen
Maasø bekrefter at en eventuell omlegging vil være krevende, men mener at forskjellene mellom modellene ikke er så store som Thorsby skisserer.

– Omregningen kommer til å ta litt lenger tid, men det stemmer ikke at det dreier seg om to helt forskjellige ting. Det blir heller ikke en enorm merkostnad for aktørene. Tenk på hvordan teleselskapene regner på data og detaljert forbruk for den enkelte bruker. Det er egentlig trivielt i vår tid. Hovedforskjellen ligger i å bestemme seg for å gjøre omleggingen eller ikke.

– Trenger vi en nærmere utredning av dette?


– Som forsker applauderer jeg alltid mer forskning, men husk at det ikke ble gjort noen forskning da dagens system ble etablert: det går an å vende argumentet.

To års tidsvindu
Som forsker, men ikke primært som markedsfører av en omlegging, har Maasø turnert selskaper, bransje- og interesseorganisasjoner og konferanser i inn- og utland etter seansen i Austin i fjor. I november står en konferanse i Paris for tur.

– Men ærlig talt, hvor stor er sjansen for at dette blir noe av?


– Nei, det er klart, jo flere store aktører som etablerer strømmetjenester med det eksisterende systemet, desto mindre blir mulighetene for endringer i de grunnleggende modellene. Jeg gir modellen et tidsvindu på to år fra nå, sier Maasø.

Journalisten er gift med professor Anne Danielsen, som har jobbet med Maasø i forskningsprosjektet Sky & Scene.

 

Publisert:

Del: