Et nytt kull har inntatt musikkutdanningene, der en stor andel av lærerstaben er ansatt på deltid eller åremål. Dette innebærer utfordringer for både student og lærer.

Fra venstre: UiO-studentene Jens Henrik Kverndal, Julian Söderberg, Karl Oskar Nyberg og Peder Ebbesen Foto: Eskil Olaf Vestre

Det er mandag ettermiddag i august, og på campusen til Norges musikkhøgskole (NMH) på Majorstua kan man merke forventning i luften. I dag har nemlig et fullstendig nytt kull med håpefulle musikere satt foten innenfor skolebyggets dører for første gang.

Sverker Rundqvist, student i klassisk musikk og leder for Studentutvalget ved NMH, kjenner på et stort ansvar ovenfor de nye studentene. Ballade møter ham i det han er travelt opptatt med å brife faddere og tenne griller. Det rigges i stand til årets første sosiale arrangement – en anledning til å bli bedre kjent med både hverandre og eldre studenter over litt pils og pølser. Fra dag én.

I studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra i år, som offentliggjøres i sin helhet i september, kom det frem at en av tre studenter kan føle seg ensom i løpet av studietiden.

– Under oppstarten må vi huske på det som kommer frem i undersøkelsen. Vi må sørge for at alle i faddergruppene blir sett. Målet er at de nye studentene så fort som mulig blir trygge på skolen og det sosiale miljøet, forteller han.

Noe av ansvaret for studentenes opplevelse av å bli sett, ligger også hos lærerne, mener Rundqvist.

– Det er viktig at det finnes en personlig connection og et engasjement hos lærerne, og at de gir deg tett oppfølging.

Les også: – Ingen høy midlertidig på NMH

Engasjement også utenfor timene
Snart kommer de første ferske studentene vandrende. Blant dem er Mathias Sørbø og Vemund Olav Aukrust, som akkurat er ferdige med sin første dag med studier i kirkemusikk, med orgel som hovedinstrument. Til Ballades spørsmål om hva de ser etter i en god lærer, har de svarene klare.

– Tett oppfølging er viktig, mener Aukrust. Sørbø nikker.

– Og å få hjelp til å lære gode rutiner og gode måter å arbeide på, sier Sørbø.

Sverker Rundqvist Foto: Eskil Olaf Vestre

Rundqvist er enig med de nye studentene.

– Mye annet er viktig også, som at læreren er kunnskapsrik og inspirerende. Men det hjelper ikke å være inspirerende i timene hvis du ellers ikke bryr deg. Du må også komme bort til elevene etter en konsert og vise engasjement for det du har sett. Læreren må være noen som brenner for meg og min utvikling.

Høy midlertidighet ved musikkutdanningene
Utfordringen på læresteder som NMH og Musikkvitenskap ved Universitet i Oslo (UiO) er at mange i lærerstaben har stillinger på deltid og midlertidig basis. Noen av lærerne underviser begge steder, kombinert med annet arbeid på frilansbasis, og beveger seg daglig inn og ut av de to campusene.

Da kan den tette oppfølgingen studentene etterlyser være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette bekrefter Håkon Kvidal, tillitsvalgt for Musikernes fellesorganisasjon (MFO) på NMH, når han blir kontaktet av Ballade.

– En økende del av undervisningen ved NMH utføres dessverre av midlertidig ansatte, med de negative konsekvensene det har, både for de ansatte, fagmiljøene og for studentens læring. Selv er jeg fast ansatt i hundre prosent stilling, men når jeg snakker med kollegaene mine, sier de alle det samme: å kunne være tett på studentene er det mest positive med jobben. Utfordringen når man jobber midlertidig og deltid, er at man ikke kan være like mye til stede for studentene. Man rekker typisk et kort møte med en student, men så er man nødt til å løpe videre. Da får man ikke mulighet til å se helheten i studiene til studentene, og ender opp med å se én og én time isolert, sier han.

Langt over snittet for samfunnet for øvrig
Musikkultur skrev i februar om midlertidigheten blant de ansatte i musikkutdanningene. Ved å undersøke tall fra Database for statistikk for høgere utdanning konkluderte de med at gjennomsnittlig 14,9 prosent av lærerne ved musikkutdanningene i Norge er midlertidige ansatte. Dette er langt over snittet i samfunnet for øvrig, som i første halvdel av 2017 lå på 8,1 prosent i følge Statistisk sentralbyrå. På NMH og UiO er til og med andelen midlertidighet så høy som henholdsvis 21,9 og 27,4 prosent.

– NMH har som overordnet mål for perioden fram mot 2025 å utvikle sterke fagmiljøer og en kultur for samhandling. Den omfattende bruken av midlertidig ansettelser drar dessverre i motsatt retning, mener Kvidal.

En lærer som kjenner deg
Litt oppover bakken fra Majorstuen er det liv og røre foran ZEB-bygget. Et nytt kull med studenter i Musikkvitenskap på Universitetet i Oslo er på plass, og Ballade støter på Julian Söderberg, Karl Oskar Nyberg, Jens Henrik Kverndal og Peder Ebbesen idet de vandrer ut av bygningen de skal tilbringe mye tid i fremover. De har også mange tanker om hva de synes er viktig i en god lærer.

– At læreren ikke bare kommanderer hva jeg skal gjøre med instrumentet, men har gode pedagogiske metoder. Forholdet mellom deg og læreren blir bedre om de er klar over, og ikke minst bryr seg, om hvordan nettopp du lærer. Og hvordan du kommer deg fremover, mener Kverndal.

Han synes det er problematisk å ikke kunne ha noen garanti om at man kan beholde en lærer ut studietiden.

– Om du har den samme læreren hele veien, blir de bedre på å undervise deg i instrumentet ditt, fordi de kjenner deg bedre, mener han.

Setter ting i perspektiv
Samtidig mener Kverndal det i noen tilfeller kan være bra med lærerbytte.

– Hva hvis du ikke innser at læreren du har er skikkelig dårlig før du får en ny? Det kan sette ting i perspektiv. Jeg tror nok man må innom flere lærere for å kunne forstå kvaliteten på dem, avslutter han.

Nyberg er enig med Kverndal.

– Å bytte lærer kan jo være ganske sunt også. Det handler om å få mye ulik input: selv hvis læreren du får er ganske dårlig, er det garantert visse ting han kan lære deg som ikke nødvendigvis en kjempeflink lærer kan. Fordi fokuset er ulikt. Jeg har selv erfart at det ikke alltid er de flinkeste lærerne som er de flinkeste musikerne – og vice versa.

Læreren som utøvende kunstner
På NMH er utskiftning av lærere blant annet et resultat av at mange lærere er ansatt i åremål, samt utstrakt bruk av ettårige engasjementer.

Sistnevnte uttalte rektor Peter Tornquist i februar til Musikkultur at han ønsker å redusere. Til tross for dette har NMH opprettholdt praksisen med å ansette midlertidig, forteller Kvidal til Ballade. Han mener at situasjonen til og med har blitt forverret.

– Siste påfunn fra NMH er å endre ansettelsesperioden fra et helt kalenderår til deler av året. Mange ansatte forteller at de opplever at de på denne måten blir «luftet» for å unngå at de opptjener rett til fast ansettelse, forteller han.

Før jul utlyste NMH sju kunstneriske stillinger. Stillingene er per i dag besatt eller i ferd med å besettes, og alle er åremål på seks år. Én av stillingene er på 100 prosent, resten på 20 eller 50 prosent. Kvidal forteller at ansattes innvendinger mot å ansette midlertidig, som kom i kjølvannet av utlysningene, ikke ble tatt til følge.

– Åremål er en form for midlertidig ansettelse og har dessverre de samme negative konsekvensene for fagmiljøene og studentenes læringsutbytte som andre midlertidige ansettelse, mener Kvidal.

I universitets- og høyskoleloven står det at åremål kan benyttes for “undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet.” I følge forarbeidet til loven fra 2005 er bakgrunnen for bestemmelsen at det i disse stillingene “ofte er forutsatt at stillingsinnehaveren er en aktivt utøvende kunstner på høyt internasjonalt nivå.” Bruk av åremål i stillingene har derfor sammenheng med at det er “nødvendig med faglig fornyelse i kunstutdanningene, og det vil være uheldig om et lite antall lærere skal kunne prege en hel generasjon av kunstnere”, argumenteres det.

– De fleste lærerne på NMH er aktivt utøvende musikere. Det er inspirerende at det eksisterer en forbindelse med arbeidslivet, og at man kan gå på konsert og se læreren sin spille, synes Rundqvist.

Kvidal bekrefter at dette gjelder både midlertidige og faste ansatte.

– Og kunstnerisk kompetanse er bra, men utover det er jo pedagogisk kompetanse viktig. Det er selvsagt ikke slik at noen med høy kunstnerisk kompetanse ikke også kan være dyktige til å undervise, men det er ikke nødvendigvis noe likhetstegn mellom de to.

Kontinuitet versus variasjon
Rundqvist mener i likhet med UiO-studentene at det kan være problematisk å bytte lærer.

– Man må starte forfra etter å ha bygget opp en relasjon. Ikke bare personlig, men også musikalsk. Det er viktig med kontinuiteten: man trenger noen som vet hva man har jobbet med gjennom årene, hva man jobber med og hvor man er på vei.

Ved NMH er det imidlertid oftest i støttefagene at lærerbyttene skjer. Læreren man har i hovedinstrumentet sitt forblir stort sett den samme gjennom alle studieårene, presiserer Rundqvist. Mange ønsker faktisk å bytte lærer, forteller han, og i likhet med UiO-studenten Nyberg trekker han frem fordelene med at man som student får mye ulik input.

– Det er alltid bra med nye innspill. Selv om det er positivt at man har sine vaner og rutiner, kan man jo også bli fastkjørt. Noen lærere synes det er viktig med klang, noen synes det er viktig med artikulasjon. Det er alltid bra å få inn perspektivet til noen andre, og inspirerende å møte nye musikere, smiler han.

Mot en mer usikker arbeidsfremtid
Noen studenter ønsker seg for fremtiden en fleksibel frilansertilværelse, andre er fast bestemt på å sikte seg inn på en fast stilling. Rundqvist mener noen stiller bedre forberedt enn andre.

– Vi som studerer klassisk kan velge på en annen måte enn de som har valgt jazz eller folkemusikk. Vi vet det finnes noen faste stillinger. Jeg legger merke til at jazzmusikerne her på NMH forbereder seg mer på det å lage egne prosjekter, å arrangere egne konserter og å promotere seg selv på sosiale medier, noe vi klassiske musikere er ganske dårlige på.

Hvor vidt det i praksis kan vente en fremtidig arbeidssituasjon som midlertidig ansatt, deltidsansatt eller frilanser, er imidlertid ikke fast knyttet til de respektive studieretningene, påpeker Kvidal.

– Trenden i musikkmiljøet er nok som i samfunnet for øvrig, at det dessverre blir flere løsarbeidere, midlertidige ansettelser og mer deltid, mener han.

– NMH er kjent med at en stor og økende andel av våre studenter skaper sin egen arbeidsplass, underveis i studiene eller etter endt studie. Vi har derfor stort fokus på bransjekunnskap og entrepenørskap, og studiene videreutvikles kontinuerlig for å forberede studentene for dette. NMH jobber målrettet, for å forberede studentene for morgensdagens musikkliv, også når det gjelder ulike ansettelsesforhold.

Et hardt frilansmarked for klassisk
– En fremtid som frilanser er noe jeg godt kunne tenkt meg, i hvert fall en liten del av livet, forteller Rundqvist.

– Overraskende mange innen klassisk sikter seg kun inn på orkesterspill, men jeg tror det er mest på grunn av pengene. Jeg liker jo å drive med forskjellige ting, og å oppleve ulike steder og mennesker, og det tror jeg de også egentlig gjør. Å sitte hver dag i et orkester tror jeg derfor at jeg ville gått lei av etter hvert. Da ville jeg i så fall kombinert det med å jobbe med andre prosjekter og ensembler på siden.

I forbindelse med årets 1. mai-markering oppfordret Studentutvalget ved NMH studentene til å gå under en av MFOs paroler “Styrk sosiale rettigheter for frilansere og selvstendig næringsdrivende kulturarbeidere.”

– Det er mye som er bekymringsverdig med frilanslivet, med tanke på lønn, pensjon og trygdeordninger, synes Rundqvist.

– Men det må jo finnes et frilansmarked for musikere: Antall faste stillinger som orkestermusiker er veldig lavt sammenliknet med antall konserter som arrangeres. Og dessverre går mange av frilansjobbene til de som allerede har en fast jobb. Det synes jeg er trist. Men tankegangen er vel at man er garantert at det er et visst nivå hos disse musikerne.

Drømmen om å kunne leve av musikk
Ballade spør UiO-studentene om hvordan de drømmer om at arbeidshverdagen deres ser ut etter studiene.

– Aller helst utøvende musikk, det er jo gjerne derfor man starter med denne typen utdanning. Men så lenge den fremtidige jobben min har med musikk å gjøre, og lar meg leve av det, kommer jeg til å være fornøyd, sier Kverndal.

– Jeg ser også for meg utøvende musikk, kombinert med noe å økonomisk støtte det med: arrangering og produksjon og annet som går på siden av det å bare spille. Kanskje tar jeg til og med pedagogikk på et tidspunkt, da får man i hvert fall en jobb, sier Söderberg.

– Jeg har lyst til å arbeide enten innen musikkbransjen, eller som kulturjournalist. I musikkbransjen ville jeg da vært en bakmann: jobbet i plateselskap, med promotering, som manager eller liknende. Drømmen er rett og slett å kunne leve av å skrive om musikere eller å hjelpe dem å bli store artister, forteller Ebbesen.

– En grad i musikkvitenskap er svært bred. Det synes jeg er bra, for jeg har lyst til å drive med noe innen musikk, men er usikker på hva. Vi skal innom alt mulig rart i løpet av disse tre årene, og underveis finner jeg nok noe jeg får lyst til å fordype meg i senere, forteller Nyberg.

Ønsker variasjon
Pølsene er grillet ferdig og servert på NMH, og stemningen er god. Kirkemusikkstudentene Sørbø og Aukrust har også gjort seg opp noen tanker om hva slags forhåpninger de har om fremtiden etter studiene.

– Jeg har lyst til å kunne jobbe med ulike ting innen musikk. Ikke bare spille orgel, men også for eksempel dirigere litt og arrangere konserter, sier Sørbø.

Men vil dette bety at han vil bli frilanser?

– Jeg tror nok jeg vil ha en fast jobb, men gjøre ulike ting på siden i tillegg. Eller som en del av den faste stillingen, hvis det er fleksibilitet i den.

Aukrust er enig.

– Det er fint å ha en fast stilling i bunnen. Det fine med den utdanningen vi skal ta, innen kirkemusikk, er at man er nesten sikret det. I hvert fall i noen prosent.

Bidrar til konsensuskultur
Samtidig som han er redd for at det nye kullet med studenter kan bli uteksaminert til et fremtidig arbeidsliv preget av enda færre faste heltidsstillinger, er Kvidal også redd for at de usikre arbeidsforholdene til lærerne kan gå utover den fremtidige kvaliteten til utdanningen.

– Undervisning på høyt nivå fordrer langsiktig utviklingsarbeid og at læreren våger å tenke nytt. Å utforske nye undervisningsmetoder innebærer risikoen for å feile. Skal læreren tørre å feile må hun ha trygghet for at det ikke koster henne jobben.

– Midlertidige ansettelses bidrar til konsensuskultur. Det krever trygghet å uttrykke meninger som avviker fra normen, og det har potensielt store konsekvenser for en midlertidig ansatt å fremme kritikk. Trygghet, tillit og langsiktighet i form av faste ansettelser er en forutsetning for endring, videreutvikling og høy kvalitet, avslutter han.

Publisert:

Del: