Bransjeklekkeriet på Rena

Det var ikke så lett for å Julie Sandberg å få tid til å snakke med Ballade denne juni-tirsdagen. Da vi ringte henne litt før klokka ti var hun på vei inn til dagens andre møte. Fire møter var deretter planlagt i rask rekkefølge. Kunne vi prøve igjen klokka 14? Kvart på tre tok hun telefonen, full av beklagelser for at dagen hadde blitt så hektisk.

– Det er kanskje ikke første gang møtene går i ett?

– Nei, selv om vi prøver å begrense møtefrekvensen så må vi jo snakke sammen. Denne bransjen handler jo om kommunikasjon, sier Sandberg.

Det er tre år siden hun avla sin eksamen ved Høgskolen Innlandet, Campus Rena, i Music business management.

– Jeg har alltid vært veldig opptatt av musikk, men jeg er ingen musiker. Etter videregående hadde jeg ikke peil på hva jeg skal gjøre og det at jeg endte med å søke Music Business var mest flaks.

En svensk artist hun hørte framføre en cover-låt, ga henne helt på tampen ideen om å finne et studium som kunne gi henne en mulighet i musikkbransjen.

Hun skrev ordet musikk i søkefeltet på nettsiden for samordnet opptak. Da selve søknaden var klar lå hun 15 minutter etter søknadsfristen, men ble reddet da tekniske problemer i Samordna opptak førte til at fristen ble utsatt ett døgn.

Noen måneder senere var hun i gang med førsteåret på Rena.

Hun ble grunder i første semester.

– Jeg gikk sammen med en medstudent som hadde et digitalt label og startet så managementet Layman music.

Sistnevnte tiltak hadde stor suksess med låta Samsara 2015, som oppnådde noen millioner strømminger og toppet VG-lista. Resultatet var invitasjon til å snakke om digital promo på Spellemannskonferansen i Stavanger i 2014.

På plass hos Sony
Noen uker før avsluttende eksamen på Rena var hun i praksis hos Sony Music, og ved slutten av praksisperioden ble hun tilbudt jobb. Tre år senere, jobber blant flere andre med Jesper Jenset, Sjur og Loke.

– Historien om alt som har skjedd siden du skrev ordet musikk inn i søkefeltet på samordnet opptak, handler kanskje litt om flaks, men aller mest om kombinasjonen av et relevant studium og mye personlig pågangsmot?

– Ja, det er klart, mulighetene du får handler også om hva du selv gjør ut av studiet.

Lena Midtveit, daglig leder for Sony Music Entertainment Norway AS, har flere års erfaring med Rena-kandidatene. I en e-post til Ballade skriver Midtveit at hun “synes studiet de tilbyr er relevant og at de klarer å fornye seg og i takt med bransjens utvikling”. Hun anslår at 30 prosent av staben hennes i Sony kommer fra Rena og at selskapet opprettholder et traineeprogram for Rena-studenter.

Lederfabrikk
Studiet Music Business, er en del av Handelshøgskolen Innlandet, som igjen er et resultat av sammenslåingen av Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark. Musikkstudiet har til nå hatt en retning som utelukkende skal utdanne lederemner for musikkbransjen og en del hvor det også undervises i musikkproduksjon.

Markedsføring, strategi og administrasjon er sentrale elementer i studiet.

Det finnes kurs i musikkbransje-fag på flere musikkutdanninger rundt om i landet, men det er bare Rena som tilbyr full bachelor i Music Business – Management.

Rune Johannessen som leder studiet er klar over at ambisjonen om “å utdanne ledere” er ambisiøs og forpliktende.

– Nå jobber vi med å se på om vi skal videreføre fordypningen i musikkbransjen opp på masternivå, sier han.

Les også: Tidligere Phonofile-ansatte starter nytt konsulentselskap

Siden starten i 2008 har noen hundre unge håpefulle spasert ut fra Campus Rena med bachelor i platebransjen i sekken.

Hvor er det blitt av dem? Fikk de jobb. Hvor mange pustet inn for mye vinylstøv og måtte førtidspensjoneres?

Det finnes ikke tall. Foreløpig.

– Vi kommer til å foreta en registrering til høsten. Men det er folk fra Rena over alt i bransjen, sier Johannessen.

Grunnen er, stadig i følge studielederen, at opplegget er laget for bransjen.

– Vi har blant annet et internship-program, som er så populært i bransjen at vi ikke får levert nok studenter.

Samvittigheten i orden
Programmet består av en praksisperiode på noen måneder i en musikkbedrift.

– Da jeg startet dette ble jeg spurt om jeg hadde samvittighet til å utdanne ungdom til arbeidsløshet. Det var før Spotify. Men vi så at her kommer det til å komme nye krav til kompetanse.

Johannessen viser til nettet, det nordiske strømmeforspranget (som han ikke mener er over ennå), stordata (big data) som trender som fører til at ny kompetanse etterspørres så sterkt i bransjen.

Strømmeforspranget mener han bidrar til at en bransjeutdannelse i en dal på det indre Østlandet holder seg så relevant.

– For fem år siden laget vi et kurs om strømming for New York University. De skjønte ikke hva bransjen skulle med Spotify.

– Men nå er vinduet lukket?

– Nei, det ser ikke slik ut. Det overrasker meg at amerikanerne fortsatt sakker bakut og lurer på hvordan de skal håndtere dette.

Johannessen har samarbeidsavtaler i både London, Manchester, Nashville og New York City.

– Vi har satt av seks måneder av bachelor-løpet da vi oppfordrer studentene sterkt til å dra ut.

Måtte snu i døra
Selv om mange mener, med belegg i målinger av pengestrømmer og verdiskapning, at den norske musikkbransjen vokser, betyr det ikke nødvendigvis at alle selskaper som inngår i bransjen er profesjonaliserte i like stor grad. Det fikk Fride Bakken Telle erfare da hun som Rena-student hadde fått en avtale om praksis (internship) i et musikkselskap.

– Jeg hadde fått avtale, beskjed om hvor jeg skulle sitte og hvem jeg skulle jobbe med, men så ringte de en dag og sa at de hadde funnet en som var bedre.

Likevel påstår hun at hun ikke bærer nag.

– Jeg tok et ekstra fag, serviceledelse, i tillegg til music business-studiet som jeg jo var godt igang med, sier hun.

Selv om mange av klassekameratene hennes søkte jobber i bransjen valgte hun selv å la være.

– Jeg startet i stedet enkeltpersonforetaket D:va Music i mars i år.

Hennes første signing var hennes bror, artisten og låtskriveren Rasmus Telle. I crewet inngår også den tredje trillingen, Trude Telle, som er grafisk designer. Storebror Truls filmer videoen til Rasmus’ første låt, som etter alt og dømme kommer ut til høsten.

– Jeg må researche markedet litt mer først, sier Fride.

Fride har valgt å jobbe ved siden av byggingen av eget firma.

Raskt i pluss
I så måte er hun ikke alene. Rune Johannessen understreker at behovet for bransjekunnskap ikke minst er viktig for de mange som velger å drive for seg selv, enten som grundere av musikkselskaper som skal jobbe for andre, eller for å gi ut og promotere egen musikk.

Mats Andre Solvang holder på med det første. Han søkte aldri hverken praksis eller jobb i et etablert selskap. I stedet fikk han lov av høyskolen å ha praksis i sitt eget selskap, Plexus Music. Bakgrunnen for en slik ukonvensjonell ordning, egentlig på kanten av regelverket, var at Rubens låt Walls hadde tatt av med rakettfart på Spotify.

Også Ruben Markussen var Rena-student, og når to renastudenter til de grader slår seg samme og grunder ikke en, men to musikkarrierer, så kan reglene tydeligvis tøyes litt.

Walls ble utgitt i oktober 2017. For en uke siden spilte Ruben på Rådhusplassen. 14. juni kom singel nr. 2.

Solvangs praksis var seks måneders studier ved Musicians Institute i Los Angeles. Han tok sin bachelor våren 2017.

De siste fem månedene har han hatt lønn fra selskapet. Fremtidige inntekter forteller ham at selskapet vil bære seg.

– Vi lager dessuten et label som heter Vingespenn og som skal pushe nye artister som ønsker å få ut musikken sin.

Han sier at støtten fra Spotify har vært “helt ekstrem”.

– Plass på spillelistene, særlig den viktige New Music Friday og rabattert bannerreklame har hjulpet oss veldig, sier Solvang.

Solvang føler at tiden er inne for å utforske på nye måter bransjen kan jobbe på.

– Det kjennes som en veldig riktig tid for å tørre og utfordre de satte normene i musikkbransjen. Med så mange unge som kommer inn med en helt annen faglig bakgrunn og digitalisering ut i fingerspissene, så er det tilrettelagt for fortsatt profesjonalisering i en musikkbransje som er i konstant utvikling. Spennende tid i vente!

Les også: Bygger forlag låt for låt

Alt selv?
Musikkbransjen er mangfoldig. Musikk utgis på forskjellige måter og i ymse formater av små og store firmaer, av privatpersoner som selv er artister, i form av album, enkeltlåter, på kassetter, og av globale plateselskapskjemper med fleksende markedsføringsmuskler.

Norge er ikke noe unntak fra mangfoldet som preger bransjen. Derfor er det naturlig at flere starter for seg selv, enten det dreier seg om å etablere management, booking, label, eller en kombinasjon av forskjellige virksomheter. Men for flere av studentene fra Høgskolen Innlandet på Rena vil selvsagt den etablerte bransjen, som holder seg med både økonomiavdeling og HR, være et interessant mål.

Det er jo ikke alle som foretrekker å gjøre alt selv, først fra kjøkkenbordet, og så, bare kanskje, fra et sivilisert kontor etter hvert som tallene går fra rødt til sort.

Det kryr
Når Julie Rogstad Sandberg ser seg rundt i sitt eget Sony og andre majorselskaper er det ikke langt til andre som har Music Business Management på vitnemålet.

– Her i Sony er det fem-seks som er uteksaminert fra Rena. Også i Universal er det fler. En jobber i Ticketmaster, noen i indieselskaper. Jeg kjenner en som driver med synk, og noen produsenter.

Hun karakteriserer mannen som mange peker på som studiets opphavsmann, Rune Johannessen, som en helt avgjørende brikke i det som har skjedd etter at de første studentene slapp innenfor dørene for ti år siden.

– Rune er jo en ringrev. Rena er kanskje ikke verdens navle, men for musikkbransjen har det blitt et relevant sted, for å si det mildt.