Ikke alle musikere skal eller vil selge ut Parkteateret, så hvorfor skal det bli satt som standard for om du er kunstner eller ikke, skriver Ingrid Margritte Narvesen, som svar til Universitas’ forside.

Faksimile Universitas' forside.

Det er ikke ofte jeg mener noe på Facebook, men etter å ha lest to artikler i den nyeste utgaven av Universitas, og deltatt i en veldig spennende Facebook-diskusjon, sitter jeg igjen med noen tanker.

Som dere ser på fordsidebildet, formidler artikkelen et tydelig budskap om musikkutdanning i Norge i dag. For dere som ikke har lest artikkelen, handler den enkelt oppsummert om at man ikke trenger musikkutdanning for å være musiker i dag. Artisten Dagny som blir profilert sier, og jeg siterer fra artikkelen: “Du kan ikke lære deg å bli kunstner, og du kan ikke gå på skole for å finne ditt eget uttrykk, din egen stemme”. Det er for så vidt sant, men snakker vi kun om “pop-bransjen” da? Artikkelen skriver også at samtidig som Dagny selger ut konserter, sitter unge håpefulle musikkstudenter og trener på gehør og musikkteori og venter på den dagen de også skal selge ut Parkteateret.

Ingrid Margitte Narvesen.  Foto: Mari Strømsbo Gjørv

Etter min mening består norsk musikkbransje av mye mer enn å selge ut Parkteateret og få 27 millioner avspillinger på Spotify. Hva med kor- og korpsdirigenter, orkestermusikere, operasangere, tv- og filmkomponister, arrangører, musikkprodusenter (som garantert har vært med på å fikse musikken til Dagny) eller musikkpedagoger? Disse musikerne er ofte i bakgrunnen, og det er sjeldent man hører mye om dem, men de bærer en stor del av bransjen på et stødig grunnlag av musikkutdannelsen sin. Man kan ikke komponere den neste store symfonien på rent talent. Man kan ikke dirigere et kor på 100 mennesker uten å vite noe om taktering og om hvordan dirigentens bevegelser påvirker hver enkelt stemme. Man kan ikke stå på hovedscenen på Den Norske Opera uten å ha jobbet knallhardt med sangteknikk under veiledning fra dyktige sanglærere. Det går bare ikke. Dette fokuset på hvorvidt musikkens kvalitet og aktualitet skal defineres av hvor mange billetter man har solgt, eller hvor mange avspillinger på Youtube man har, er helt feil. Musikk er så mye mer enn det.

Jeg tror absolutt at man kan lære å bli kunstner. Å være kunstner er ikke et talent som man bare har, og så er man ferdig med det. Riktignok, talent og et ønske om å formidle noe er en bra begynnelse, men som alle andre ting i livet må man jobbe for å utvikle det. Under en musikkutdannelse lærer man ikke bare om gehør og noter og hvilken komponist som skrev hvilken symfoni, men man fordyper seg i musikkens mangfold. Og det er for meg å lære seg å bli en god kunstner. Akkurat som en arkitekt ikke kan tegne fantastiske byggverk uten å være ekspert på matematikkens lover, må en musiker også lære om musikkens regler. Etter min mening åpner det seg flere musikalske univers og muligheter jo mer man lærer om musikk.

Vi trenger musikkutdanning fordi på lik linje med alle andre utdanninger, er det behov for å bevare tradisjonen og ta vare på mangfoldet. Samtidig som man skal se fremover og tenke nytt, må man ikke glemme hva som ligger til grunn. Ikke alle musikere skal eller vil selge ut Parkteateret, så hvorfor skal det bli satt som standard for om du er kunstner eller ikke?

Ingrid Margitte Narvesen er musikkpedagog, klassisk sanger og student ved Norges musikkhøgskole.

Rektors reaksjon
Det har også kommet flere reaksjoner på Universitas kommentar; Hvor er Oslos Kygo skole.

Blant disse  rektor Peter Tornqvist ved Norges musikkhøgskole. Han svarte Universitas på Facebook, hvor han blant annet skrev:

Store deler av den kommersielle musikkbransjen er preget av døgnfluer og flyktige trender. Nye artister lanseres og hypes like raskt som gårsdagens glemmes. Men våre studenter står rustet til å leve av musikken sin gjennom en lang og variert karriere, og takket være grunnlaget fra studietiden er de i stand til å tilpasse seg et musikkliv i svært rask endring.

Så ja, Morten: våre studier bør ivareta det nyeste. Våre ressurser skal brukes til å utdanne musikere samfunnet faktisk trenger. Men vår forståelse av musikkutdanning rommer mer enn oppskriften til kortsiktig suksess. Den skal utvikle kunstnere som bruker kunnskap og talent til å skape sin egen kunstneriske stemme. Resten kommer som sagt av seg selv.

Publisert:

Del: