Måles på medietekke

Fire finalister skal stå på scenen og kjempe om å bli Årets Urørt under by:Larm i mars. Finalistene skal imidlertid ikke bare måles på innspilt låt og sceneopptredenen.

Nytt av året er to oppgaver i forkant av finalen som begge handler om å være synlige. Forrige uke fikk de i oppgave å vise seg frem i sosiale medier. Denne uken handler det om å få medieoppslag.

– Dette har blitt en vesentlig del av det å være musiker og artist, om man liker det eller ikke, sier Mats Borch Bugge, juryformann og musikksjef i NRK P3.

En helhetsvurdering
Han sammenlikner innføringen av oppgavene med da P3 for noen år tilbake innførte live-opptreden og scenetekke som en del av finalen.

– Vi så den gang at liveformatet ble viktigere. Nå ser vi at for å kunne være tilstede i unge folks liv bør man kort fortalt dukke opp i feeden. Det handler om å stå frem i folks liv.

– Hvilke kriterier måler dere oppslag utfra – er det musikken eller artisten som skal være synlig?

– Det vil avhenge av originalitet, idéen, altså kreativiteten. Og selvfølgelig nedslagsfeltet. Det handler jo om musikken synes eller ikke, eller om bandet gjøres synlig. Vi har ikke noen formel som sier at kreativitet er 30 prosent, 30 prosent er synlighet, osv. Det vil bli en helhetsvurdering der vi i juryen vil diskutere oss kvalitativt frem til hvem som har løst oppgaven best.

Hvilke medier som vil være å foretrekke har han ikke noen formening om. Det handler om synlighet, der ungdom, altså målgruppen, er.

– Juryens bedømmelse, som er en helthetsvurdering av alle oppgavene, og livespillingen vil telle 50 prosent i finalen. Og så bestemmer publikum den andre halvparten.

Én dags skolering
De fire finalistene er Pom Poko, fra Trondheim, LÜT fra Tromsø, Emma Jensen fra Oslo og fra Bergen; Dårlig Vane. Sist mandag var alle samlet i Oslo for å få en innføring i hva artistarbeidet består i. Tilstede foruten finalistene og Bugge var Jan Fredrik Karlsen, representanter fra Music Norway, ACT og Daniel Kvammen som fortalte hvordan han tenker tilstedeværelse. De fikk også et skrivekurs av Marius Asp, samt en fotosession med Kim Erlandsen, begge fra NRK.

– Dette var skoleringen de har fått fra oss. Det var en solid dag, hvor de var slitne etter endt økt.

NRK gir ikke annet støtte i mediearbeidet. Artistene står ifølge Bugge imidlertid fritt til å kunne velge samarbeidspartnere til å hjelpe dem med mediehåndteringen, om de skulle ønske det.

– Er musikken i ferd med å bli underordnet når dere trekker inn medietekke?

– Nei. Musikken er jo hele grunnlaget for at de er i finalen. Det er de fire enkeltstående låtene og artistene som danner utgangspunktet for at de har fått disse oppgavene, og for hele finalen. Klarer man ikke se det, er man enten en vriompeis eller så forstår man ikke mekanismene.

Ikke lenger låtkonkurranse
Den første Urørtfinalen gikk av stabelen i 2001. Bugge mener at det har hjulpet på både deltakelsen og Urørts-rolle i norsk musikkliv at de har gjort endringer underveis.

– Urørt-speiler norsk musikk generelt. Den blir bedre og bedre. Folk har åpenbart større selvtillit enn noen gang når det kommer til musikk, og evnen og viljen til å være tilstede ute i offentligheten er stadig sterkere.

– Det har hjulpet at vi har fokusert mer på det helhetlige i å være musiker og artist for å unngå at band gir seg en måned etter finalen. Vi får kvalitetssikra at det er liv laga for de banda som velges ut. Det er ikke bare en låtkonkurranse, men artistene vurderes ut fra live-uttrykk og evnen til å tenke kreativt rundt sin egen persona og identitet ut mot publikum.

– Er det da i praksis blitt mer en artistkonkurranse enn en musikkonkurranse?

– Nei, det har det ikke. Konseptet «Norske talenter» er en artistkonkurranse hvor man kan drive med alt innen artisteri. Urøtfinalen handler om musikken. For mange år siden var det en ren låtkonkurranse – nå er det en musikkonkurranse.

Juryen skal møtes siste uken før finalen. Hvordan de første oppgavene i sosiale medier har blitt utført vil Bugge ikke uttale seg om, utover at de har vært løst ulikt.