Regjeringen har lovet å styrke kunstnernes rettigheter. Vi er spent på om løftet blir en realitet, skriver adm. dir. Cato Strøm i TONO.

Cato Strøm, © Caroline Roka / TONO

TONO eies og styres av medlemmer, og forvalter og beskytter opphavsrettigheter på vegne av rettighetshavere i musikkverk. Åndsverkloven er grunnlaget for TONOs arbeid, og den er også den viktigste loven for å ivareta opphaverne og deres muligheter til å kunne ha et økonomisk virke innenfor sitt kunstneriske og kreative arbeid – til det beste for hele samfunnet.
 


Etterlengtet

Regjeringens arbeid med å modernisere åndsverkloven er etterlengtet. De har signalisert at den nye loven skal styrke kunstnernes rettigheter slik at det skal gå an å leve av sitt virke som kunstner. Teknologien utvikler seg raskt, og norske kunstnere kan, og må, i større grad enn før konkurrere i et internasjonalt marked. Samtidig må kunstnerne forholde seg til sterke (mot)parter, som produsenter, kringkastere og distributører. Det er nødvendig at den nye loven gjenoppretter balansen mellom partene, som nå er i opphavernes disfavør.


Kulturdepartementets opprinnelige høringsnotat, som ble presentert høsten 2016, må ligge til grunn for den nye loven

Opphaver- og utøversiden har det siste året intensivert sitt arbeid for å få lovgiverne til å forstå hvilke utfordringer til å forstå hvilke utfordringer kunstnerne møter på opphavsrettsfeltet. TONO har deltatt i høringen i Familie- og kulturkomiteen, og vi har levert inn høringssvar. Vi har dessuten gjennomført separate møter med alle partiene i Familie- og kulturkomiteen de siste par månedene. Vårt hovedbudskap er at kulturdepartementets opprinnelige høringsnotat, som ble presentert høsten 2016, må ligge til grunn for den nye loven. Dette utkastet ville til en viss grad ha gjenopprettet balansen, men dessverre var mange av de elementene som styrket opphavernes rettigheter og posisjon fjernet fra det endelige lovforslaget som ble offentliggjort i 2017. Vi har hatt en god dialog med Familie- og kulturkomiteens medlemmer, og opplever at de forstår opphavernes situasjon. Vi håper dette også vil komme til uttrykk i formuleringene i den endelige lovteksten. 



Les også: Åpent brev til Kulturdepartementet

Må styrke opphavernes interesser
I de offentlige høringene har erverversiden uttalt at de er uenige i kunstnernes påstand om at de er den svake part i møte med erververne. Til dette vil vi påpeke at det er en kjensgjerning at i forhandlinger med rettighetserververne, som distributører, kringkastere og produsenter, er opphaver svært ofte den svake part. TONO kan tilsynelatende oppfattes som en sterk aktør, men vi blir underlegne i møte med motparter som sammen representerer 15-20 milliarder kroner. TONO mener det er nærliggende å sammenligne den enkelte opphaver med forbrukere og den posisjon forbrukere har i avtaleforhandlinger med næringsdrivende. I avtaleforhold mellom næringsdrivende og forbrukere påhviler det et særlig ansvar hos den næringsdrivende å påse at standardvilkår som tilbys forbrukere er rimelige, balanserte og klare. TONO mener tilsvarende ansvar må hvile på rettighetserververne i forhandlinger om overdragelse av opphavrett. Dagens situasjon, slik den har vært i en årrekke, er at i forhandlinger med rettighetserververe blir opphaver ofte presentert for uklare og omfattende standardavtaler så komplekse at det blir vanskelig å overskue konsekvensene av hva han faktisk inngår avtale om. Opphaver blir ofte møtt med krav fra rettighetserververe om at alle rettigheter må overdras til evig tid, såkalte «buy out»-avtaler. I disse forhandlingene har opphaver svært lite å stille opp med og opplever at han ikke har mulighet til å takke nei til det som tilbys. Da går oppdraget til noen andre. Vi har sett en rekke eksempler på dette. Det er derfor avgjørende at den nye åndsverkloven innehar verktøy som i så stor grad som mulig sikrer rettighetshavernes interesser.

Rett til rimelig vederlag har begrenset verdi uten tvisteløsningsordning

TONO har både i sitt høringssvar og i sin direkte kommunikasjon med Familie- og kulturkomiteen kommentert en rekke av bestemmelsene i lovforslaget. Jeg vil her kort knytte noen kommentarer til bestemmelsene 69 og 71.



Les også: Ny runde om retten til rimelig vederlag

§ 69 omtaler rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett. Dette er helt ny bestemmelse og TONO synes det er positivt at dette kommer inn i lovteksten. Det er likevel viktig å påpeke at bestemmelsen vil ha begrenset verdi uten en tvisteløsningsordning. Partene er sjelden enige om hva som er et rimelig vederlag, og de ordinære domstoler er uegnet for å løse denne type tvister. For det første vil det ta minst tre år før en dom foreligger, og en dom på erstatning vil kun gjelde bakover i tid. Kostnadene vet vi av erfaring at er enorme. Rettighetshaverne vegrer seg følgelig, med rette, for å ta saker inn for de ordinære domstoler. Konsekvensen blir at rettighetshavernes lovfestede enerett til å bestemme over sitt åndsverk uthules. TONO har derfor i sin kommunikasjon med politikerne tatt til orde for at samfunnet ikke er tjent med å ha årelange konflikter mellom rettighetshavere og erververe gående i det ordinære rettssystemet når disse tvistene kan søkes løst på en langt mer enklere, billigere og raskere måte.



Paragraf 71 må ut

Lovgivers forslag om å lovfeste bestemmelsen om overdragelse av opphavsrett i arbeidsgiverforhold har skapt stor debatt. Kunstnernes opprør mot den foreslåtte §71 kan ikke komme som en overraskelse på lovgiver. Ikke i noe nordisk land er denne bestemmelsen lovfestet. Man forsøkte i Danmark, men ga det opp. TONO mener det er naturlig å ta den foreslåtte §71 ut av lovforslaget. Da oppnår lovgiver en ønsket nordisk rettsenhet, og både rettighetshavere og erververe kan fortsatt leve med en ulovfestet rett slik man i alle år har gjort.

Publisert:

Del: