Forslaget om ny åndsverklov skal mandag igjen behandles i Stortinget. NKF ønsker deler av forslaget ut på ny høringsrunde.

Stortinget, © Wikimedia Commons

Mandag er det høring om Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Forslaget til ny åndsverklov ble opprinnelig lagt frem for Stortinget 4. april i fjor. Høringen for Stortinget ble holdt 9. mai. Innstillingen fra komitéen skulle etter planen vært klar 1. juni, men hele behandlingen ble utsatt til etter valget i høst. En grunn til dette var massiv protest fra rettighetsorganisasjoner, som blant annet resulterte i at paragraf 71 ble trukket tilbake.

Lovteksten som nå er til høring er den samme som ble lagt frem for et knapt år siden. Komiteen har derimot ny sammensetning og ifølge styreleder Jørgen Karlstrøm i Norsk komponistforening (NKF) har det vært tett dialog i hele januar mellom de mange nye stortingsrepresentantene og berørte organisasjoner.

– Det vi først og fremst har vektlagt er retten til rimelig vederlag, sier Karlstrøm, som også skal være tilstede under høringen i Stortinget.

Jørgen Karlstrøm Foto: Renate Madsen

Tilbake til høringsutkast
Denne retten er ikke del av nåværende lov, men ble lagt inn som forslag til ny paragraf 69 i teksten som ble sendt på høring i 2016. NKF var i utgangspunktet begeistret for lovforslaget, men i versjonen som ble lagt frem for Stortinget i 2017 var det flere endring fra det tidligere fremlagte utkastet.

– I det nye forslaget er retten til opphaverne tydelig svekket sammenlignet med utkastet som ble sendt på høring i 2016, til og med lovens formål er endret. I tillegg er mulighetene til å håndheve de ulike rettighetene svekket, eller mangler helt. Vi har forsøkt å fortelle politikerne at vi både trenger en sterkere lovbeskyttelse, og bedre muligheter til å håndheve rettigheter overfor sterke aktører, eksempelvis ved innføringen av en tvisteløsningsmekanisme.

Les også: – Stor maktforskyvning

Dette må ifølge Karlstrøm også sees i sammenheng med paragraf 67, som handler om overdragelse. Det som gjerne kalles spesialitetsprinsippet.

– I 2016 var paragrafen utformet som en bevisbyrderegel, slik at den som ervervet seg rettighetene til et åndsverk, for eksempel et forlag, hadde byrden med å bevise hva som er ervervet. Det var også tolkningsregler inne, hvor uklarheter i avtaler skulle tolkes til opphaverens fordel. Det foreliggende forslaget har fjernet disse mekanismene, og med det svekket opphaverens posisjon betraktelig. Vi tror dette kan påvirke muligheten for rimelig vederlag. Hvilke rettigheter man overdrar henger sammen med hvilken betaling opphaver skal ha.

– Endringene i retten til rimelig vederlag, og i enkelte andre relaterte punkt som spesialitetsprinsippet, har vært så store at jeg tror det kunne vært formålstjenlig å sende hele denne delen av forslaget ut på ny høring, etter grundigere utredning. Hvis det skal vedtas nå, må ordlyden ligge nærmere høringsutkastet fra 2016.

Subsidiere skolen?
NKF har også bemerkninger til paragraf 43, klasseromsparagrafen. I den nye loven er skolen foreslått som privatsfære.

– Dette vil gi opphavere begrenset mulighet til å få betalt når verk brukes i skolen. Kopinor, Norwaco, TONO, Rettighetsalliansen og Kunstnernettverket har spilt inn et forslag om en endring av den regelen. Det støtter vi fullt og helt.

Les også: Åndsverkloven som forsvant i det BLÅBLÅ

– Det kan ikke være sånn at kunstnere og andre skapere skal subsidiere staten ved et pennestrøk. Alle andre får betalt for å levere sitt arbeid eller sin innsats inn i skoleverket.

Å bli navngitt
I tillegg har NKF løftet spørsmålet om kreditering frem.

– I mange digitale tjenester krediteres ikke komponister og opphavere. Det er noe man har krav på gjennom dagens lovgiving. En naturlig konsekvens av at det er mange som ikke følger loven, vil være å tydeliggjøre loven. Men det gjøres ikke i tilstrekkelig grad i det nye forslaget.

Les også: TV2 advarer mot usikkerhet

I forslaget står det at opphaver har rett til å bli navngitt, men bare i den utstrekning som god skikk tilsier.

– Det er en for mild formulering. Selv om vi er glade for at Spotify nettopp annonserte at de vil begynne å kreditere komponister, låtskrivere og produsenter, er det en lang vei å gå før vi kan si at dette er en gjennomgående praksis i de digitale musikktjenestene. Det tok Spotify nesten 10 år før de etterlevde kravet, og det etter sterkt press fra komponistorganisasjonene. Det er et tegn på at den eksisterende loven, og håndhevingen av den, ikke er effektiv nok.

Paragraf 71
Bortfallet av paragraf 71 er fortsatt ikke formalisert, men Karlstrøm regner med at partiene vil stå ved sin avgjørelse fra i fjor vår om å stryke den

– En ny kamp om denne paragrafen vil kunne svekke grundigheten i behandlingen av mange andre viktige momenter i loven, så det håper jeg virkelig ikke på. Det var en feiltagelse av departementet å gå så langt som de gjorde i den paragrafen i fjor. Hadde de ikke gjort det, tror jeg vi både hadde fått en mer konstruktiv dialog om de andre paragrafene, og kanskje fått vedtatt loven da.

– Førte støyen rundt paragraf 71 at andre forhold kom i skyggen?

– Ja. Det ble enormt mange diskusjoner som bare dreide seg om den. Mens det samtidig er mye annet som trenger å bli korrigert. Mange punkt ble presentert i opphavernes disfavør sammenliknet med høringsforslaget i 2016. Svekkelser som var kommet etter sterkt påtrykk fra store kommersielle aktører.

Les også: Kan ny åndsverklov gi bedre strømmebetaling?

– Men vi er også glad for at vi fikk tatt den diskusjonen. I tillegg har vi fått noe bedre tid til å gjøre en grundigere diskusjon med komitemedlemmene.

Se til EU
Karlstrøm opplever at dialogen med politikerne har vært god. Og at NKF har blitt hørt. I diskusjonene har også spørsmålene om EUs behandling av nytt regelverk vært oppe til diskusjon. Eventuelle konsekvenser av EUs opphavsrettdirektiv som legges frem til foreløpig avstemning senere i vinter har imidlertid ikke blitt drøftet inn i behandlingen av ny norsk åndsverklov.

– Vi skulle ønske at det hadde blitt satt av litt mer tid på å få inn henvisninger til for eksempel ”value gap”-problematikken som tas opp i EU-direktivet. Det er noen store uløste spørsmål for hvordan dette skal løses i Norge, mellom store internasjonale aktører og norske rettighetshavere. Kanskje kunne det vært sett litt mer til EUs arbeid her.

Også dialogen mellom rettighetsorganisasjonen mener Karlstrøm har vært god, og samkjørt.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade

Publisert:

Del: