Av Orkester- og tariffkomiteen i Trondheim symfoniorkester ved Geir Solum, Einar Heier og Kjell Ove Abelseth
Musikerne i Oslo-Filharmonien vil ha bedre lønn. Det er også et krav og et ønskemål hos musikerne i Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), Trondheim Symfoniorkester (TSO) og Stavanger Symfoniorkester (SSO).
Vi har også flere orkestre i Norge, og det har vært, og er et krav fra MFO at alle musikerne i alle orkestrene skal kraftig opp i lønn. Musikerne i OFO mener seg berettiget til høyere lønn enn sine kolleger i de andre orkestrene. For å oppnå dette, har musikerne i OFO meldt seg ut av MFO (LO), og inn i Lektorlaget (Akademikerne).
Landslaget i orkestermusikk?
Mye tyder på at det er leddet «felles» i navnet til Musikernes fellesorganisasjon OFO-musikerne ikke kan holde ut med. Begrunnelsen for utmeldingen er nemlig at MFO ikke i sterk nok grad støtter OFO-musikernes arbeid for at de skal framstå som eliteorkestret i Norge, med høyere lønn enn de andre. Den tidligere lederen for MFO-klubben i OFO, Erling Sunnarvik, sier i Kulturnytt 25.mai at OFO kan regnes som ”landslaget i orkestermusikk”. Vi tror norske fotballklubber ville reagert hvis Rosenborg Ballklubb ble karakterisert som landslag.
Det er ikke slik landslagsuttak foregår.
Å måle kvalitet
Kvalitet er en parameter det er vanskelig å måle, men alle orkestrene har hatt enorm fremgang de siste 20 årene. Det er ikke tvil om at OFO er et av de beste, kanskje det beste orkestret i Norge innenfor mange sjangrer.
Det skulle da også bare mangle.
Orkestret har rammebetingelser som andre orkestre bare kan drømme om, noe som muliggjør en størrelse på 110 musikere, bedre dirigenter/solister enn andre og hyppigere utenlandsturneer.
Både BFO og OFO har fått status som nasjonale orkestre. Det betyr at de står i en særstilling når det gjelder muligheter til å få støtte fra de bevilgende myndigheter til å reise utenlands og representere Norge. Norske orkestre, ikke bare OFO, gjør det meget bra når de turnerer i utlandet. Det kan også anføres at på grunn av størrelsen har musikerne i OFO hatt større muligheter til friuker for å forberede seg og ta seg inn igjen etter harde perioder.
I sakens anledning er det nærliggende å bruke et eksempel: Er det riktig at f.eks. lektorer som jobber på en stor og velutstyrt skole, skal ha betydelig høyere lønn enn de som jobber på små skoler? Og er det nødvendigvis slik at de samme lektorene på store og velutstyrte skoler er bedre, pga. at fagmiljøet er større? OFO har nesten 40 flere musikerstillinger enn det TSO og SSO har.
Eliteorkester med en annen lønnsstruktur
Det er ikke slik at musikerne i BFO, SSO og TSO m.fl. spiller i sine respektive orkestre fordi de er for dårlige til å spille i OFO. Omtrent alle spiller i sine orkestre fordi de vil bo der de bor, eller at jobben var ledig på tidspunktet de var ”klar” for prøvespilling. De fleste har konkurrert på prøvespill med studiekamerater som senere har fått jobb i OFO, uten at det i utgangspunktet har vært noen markert nivåforskjell når det gjelder kvalifikasjonene.
Det er viktig å huske at de ansatte i OFO også har det stillingsvern vi har ellers i samfunnet, og følgelig vil en musiker som mestrer arbeidet, sitte i denne jobben i bortimot 40 år. Denne tryggheten bør vi fortsatt ta vare på. Men hva om OFO skal være et eliteorkester med en annen lønnsstruktur?
Bør ikke da premissene for disse jobbene endres til åremål og andre musikere få prøvespille til disse jobbene med jevne mellomrom?
Er det dette musikerne i OFO ønsker?
Prinsippet om lik lønn
Det er riktig at alle orkesterklubber utenom OFO mener det skal være et likt lønnsnivå for orkestermusikere i Norge. Dette er fordi vi mener prinsippet om lik lønn for likt arbeid er riktig. OFOs musikere jobber ikke mer enn musikerne i andre orkestre i Norge.
Nå er det slik at alle lønnsoppgjør i vår sektor foregår virksomhetsvis. Det er MFOs egne tillitsvalgte i OFO som har forhandlet lønn for OFO de siste åra, uten noen innblanding fra andre i MFO. Allerede i dag har musikerne i OFO minst 20.000,- mer i lønn enn sine kolleger i de andre orkestrene. Og dette er det ingen i MFO som prøver å hindre dem i!
Det ville heller ikke vært noen som hadde lagt hindringer i veien dersom de skulle oppnådd enda større forskjeller. Selv om vi er uenige i at det skal være store lønnsforskjeller, er det derfor ikke et argument for å melde seg ut.
Ugunstig utmelding
Utmeldingen av 90 av OFOs musikere fra MFO kommer på et meget ugunstig, for ikke å si underlig, tidspunkt. Etter streiken i fjor i regi av nettopp MFO, var en del av resultatet at det ble satt ned et partsammensatt utvalg som jobber med muligheten for å få økte rammebevilgninger til orkestrene i Norge.
Det er liten tvil om at det arbeidet nå er blitt vanskeliggjort.
Vi må imidlertid håpe på at arbeidet kan videreføres uten OFO slik at vi allikevel kan bedre lønns- og arbeidsvilkårene for alle i vår sektor, inkludert OFO. Norge er et lite land med få profesjonelle, ansatte musikere i orkestre.
Det burde være mulig å vise gjensidig solidaritet i stedet for å kreve særrettigheter for seg selv.
Av Orkester- og tariffkomiteen i Trondheim symfoniorkester ved Geir Solum, Einar Heier og Kjell Ove Abelseth
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
