Aiming for Enrike lanserte duoens siste plate, «Empty Airports», og startet Norgesturneen på Landmark i Bergen 15. mars. De spiller på en rekke steder rundt i landet til og med 1. april - se turnérute i nederst i anmeldelsen. (Foto: Kjetil Vikene)

Aiming for Enrike: Det kan fort bli din tur.

En intim konsertopplevelse med et av landets beste liveband som nettopp startet Norgesturné.

Kalender

Västanå Sessions

02/08/2024 Kl. 18:00

Hopalong AKA i bakgården på Folk

03/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024 åpningskonsert

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Aiming for Enrike
Landmark, Bergen, onsdag 15. mars 2023
Åpning på Norgesturné / platelansering

 

At ikke låten «Billion Year Contract» har minst 100 millioner avspillinger på Spotify er et av livets små mysterier. Låten finnes på Aiming for Enrikes plate Segway Nation fra 2016.

Et liveopptak av låten, filmet på John Dee, gjorde inntrykk på meg, for å si det mildt: Trommis Tobias Ørnes Andersen (som også har spilt med blant annet Leprous, Ihsahn og Shining) og gitarist Simen Følstad Nilsen (for tiden også aktuell som medlem av Embla and the Karidotters) knuser gjennom låten med overbevisning.

Siden har bandet og dets turnelister lekt katt og mus med meg. Det har liksom aldri passet helt, selv om turnéaktiviteten deres synes å være høy og vedvarende både i Norge og utlandet. Til overmål: da jeg endelig fikk se dem live var det på en pandemi-glissen utendørskonsert på Havrommet i Bergen 2021.

Dårlig med publikummere, dårlig med lyd, dårlig med vær – og en prematur avslutning på grunn av utelydsbestemmelser i Bergen kommune. Nedtur, ikke fordi bandet spilte dårlig, men fordi det var for mange ting som var off.

Heldigvis (for meg) finnes jo platene deres: Mao Miro (2012), Segway Nation (2016), Las Napalmas (2017), Music for Working Out (2020), og nå – fresh off the press – Empty Airports (2023).

Det er denne siste platen som er foranledningen til Aiming for Enrikes Norgesturné, som altså startet i Bergen onsdag denne uken. At konsertdatoen falt sammen med åpningen av Borealis-festivalen var egentlig bare helt på sin plass: Bandet kunne fint vært tatt opp i festivalens program – og kanskje kan man påstå at den nye platen vitner om at de i mangel på kommersiell suksess satser videre på kunstnerisk suksess.

TROLLMENN: Samarbeidet med live-visuals-koderen Thor Merlin, samt god lyssetting, økte klubbfølelsen. (Foto: Kjetil Vikene)

På den nye platen – med sin Brian Eno-lydende tittel – beveger bandet seg kanskje et steg nærmere glitch-estetikken og en type 80-talls synth-minimalisme.

Likevel er det umiskjennelig Aiming for Enrike: De (uunngåelige) loopene, de mange parallelle rytmene, de kjeks-sprø diskantløpene, de dype modulerende basslydene, og den overordnede tonaliteten. Alt som kjennetegner bandet er fremdeles her, men i nye balanser – og med et enda mer avslappet forhold til popmusikkens etablerte melodistrukturer.

Samtidig – og det er kanskje dette jeg liker aller best med bandet – er dette som vanlig tidvis både stort og mektig, vilt funky, tungt og drivende. Det er ikke uten grunn at bandet opptrer på alt fra nymusikk-festivaler til rockeklubber rundt om.

Selv har jeg likevel alltid forestilt meg at duoen egentlig er to klubbmusikk-deejays (som tilfeldigvis spiller gitar, effektbokser og slagverk). I lys av den tanken er Landmark også en optimal scene for bandet – et klubbrom der man står omtrent inne i forsterkerne.

INTIMSONEN: Publikum stod tett på bandet på Landmark. Det skapte en helt spesiell stemning av å være på klubb, og ikke på konsert. (Foto: Kjetil Vikene)

I løpet av en drøy time – som både starter og avslutter med låter fra den nye platen – tar bandet oss med gjennom et tett sett der de to musikerne er halvt-om-halvt rock gods og mad scientists.

Gitarist Simen bruker halve tiden på knærne foran de 100 effektboksene sine, og spiller dem som var de et overdimensjonert keyboard, mens trommis Tobias veksler mellom brutal trommeknusing og nennsom sequencer-massering. Samarbeidet med live-visuals-koderen Thor Merlin, samt god lyssetting, øker klubbfølelsen.

Duoen tar oss gjennom noen av låtene fra den nye platen, men settet består også av låter fra andre deler av katalogen. Og jeg får full uttelling når duoen et stykke ute i settet spilte «Billion Year Contract», avløst av «Don’t Hassle The Hoff».

Ekstranummeret består av sistelåten på den siste platen, «Pulse Fragments», noe som ikke akkurat er et publikumsfrieri, men en demonstrasjon av et band som gjør som de vil, egentlig.

Inntrykket er vel at de fleste som kom på konserten visste hva de gikk til. Og om ikke, så gikk de derfra med brede glis. Det kan fort bli din tur. Don’t say I didn’t warn you.

PÅ GULVET: Gitarist Simen Følstad Nilsen brukte fingrene på boksene like mye som på gitaren. Veggen av forsterkere gjorde sitt til at publikum fikk følelsen av å stå inne i øvingslokalet deres. (Foto: Kjetil Vikene)

AIMING FOR ENRIKE – NORGESTURNE

15. mars, Landmark, Bergen
16. mars, Rokken, Volda, Norway
17. mars, T2, Ålesund
18. mars, Trykkeriet Scene, Trondheim
22. mars, Bastard Bar, Tromsø
23. mars, Dama Di AS, Bodø
24. mars, Parkteatret Scene, Oslo
25. mars, Aladdin Scene, Halden
30. mars, Tou Scene, Stavanger
31. mars, Aladdin Scene, Kristiansand
1. april, Munkehaugen Scene, Arendal

Sjekk bandets hjemmeside for mer turnéinfo og billetter.

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.