Av Knut Steen
I årets tildeling fikk populærmusikken omtrent dobbelt så mye som jazzen, hvis man ser på generetilhørigheten til de enkelte artister og ensembler. Walderhaug håper at utvalget, gjennom sitt arbeid og faktiske bevilgninger, opparbeider seg en tillit og troverdighet i de miljøene som nå kritiserer ordningen.
Tore Hansen i Norsk Artistforbund synes på sin side at fordelingen mellom genrene er irrelevant.
— For denne diskusjonen betyr det ingenting. Dette handler om å bli hørt, om hvem som sitter rundt bordet. Pop/rock-genrene er såpass brede og omfattende at representanter for både utøvere og organisasjoner burde være representerte i ethvert utvalg som har med den norske musikkbransjen å gjøre, sier Hansen.
— Jeg er enig i at pop og rock-genrene selvfølgelig skal være høre og representert i de store fora i norsk musikkliv, sier Morten Walderhaug i Musikkinformasjonssenteret, som forvalter ordningen på vegne av Utenriksdepartementet.
— Før utvalget ble bestemt, var vi i dialog med flere personer i pop/rock-feltet, som dessverre ikke hadde den nødvendige habilitetsavstanden i forhold til arbeidet utvalget gjør. Sammensetningen av utvalget handler ikke om mangel på respekt, men snarere om nødvendig kompetanse og habilitet. I forhold til utvalgets kompetansebredde, er jeg forundret over at Tore Hansen ikke anerkjenner Martin Revheims enestående innsats igjennom Blå i å fremme den unge, spennende, norske populærmusikken, som har gitt gjenklang langt utenfor Norges grenser. At for eksempel Revheim ikke skulle sitte med relevant populærmusikalsk kompetanse, synes jeg er en rar vurdering, sier Walderhaug
— Rikskonsertene og Musikkinformasjonssenterets representanter sørger for at populærmusikkens interesser blir ivaretatt, har vært UDs svar på dette klagemålet fra Hansen, Eidsvåg og Antonsen.
Tore Hansen føler ikke at dette er tilstrekkelig:
— Rikskonsertene er en bredde-organisasjon, en slags paraply for mange genre. Jeg kan ikke se at deres tilstedeværelse styrker pop/rock-genrene. Hva Musikkinformasjonssenteret angår, har de aldri vært noe talerør for populærmusikken. Å bruke Revheim som argument, synes jeg er usaklig – som jeg sa til Walderhaug i går, så er vi ikke ute etter de enkelte i utvalget, men måten utvalget blir satt ned på. Verken GramArt, NOPA eller Norsk Artistforbund – som er de største organisasjonene som representerer norske artister – ble spurt om å være med.
— Sånn sett virker det ikke som om dette har noe med habilitet å gjøre, men snarere om at MIC ikke viser vilje til å gå utenfor den finkulturelle kretsen de ser ut til å bevege seg i, sier Hansen.- Denne diskusjonen handler om respekt for et uttrykk som er såpass stort, og har altfor stor betydning for mye i kultur-Norge, til at det bare kan neglisjeres på denne måten. Enn så lenge handler diskusjonen om respekt, om å få lov til å være tilstede rundt bordet, men det denne diskusjonen egentlig skulle handlet om, er hvor latterlig lite beløpet som deles ut faktisk er. Alle gode krefter skulle enes om å få denne summen tidoblet.
Walderhaug er delvis enig, men kjenner seg ikke igjen i Hansens karakteristikk av Musikkinformasjonssenteret.
— Jeg er enig med Hansen i at beløpet til fordeling er for lavt, og at det hadde vært mer konstruktivt å arbeide for en økning av rammene, og Hansen og alle andre er velkomne til å drøfter dette med oss videre. Hansens kritikk av MIC er forøvrig passé. De fleste er kjent med at MIC har gjennomgått en betydelig modernisering det siste året, og at institusjonen idag har som formål å arbeide for økt bruk av norsk musikk i inn- og utland – uavhengig av genretilhørighet eller estetisk ståsted. Mic driver blant annet Ballade.no, og jeg tror de fleste vil være enige i at Ballade ikke er et utpreget finulturelt medium. For øvrig har jeg lyst til å legge til at UD har gjort et meget fornuftig og konstruktivt grep ved å bringe denne tilskuddsordningen inn i det offentlige rom. Tilskuddsordningen kan – på sikt – bli et viktig virkemiddel både for MIC og for norsk musikkliv i sin helhet, avslutter Walderhaug.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
