by:Larm LIVE på torsdag, del 2
Vi fortsetter her oversikten over konserter og opptredener på by:Larm 2001, og er nå kommet til siste del av torsdagskvelden. Du får omtale av artistene, samt spillesteder og konserttider.
For å få en mer håndterlig størrelse på dokumentene, har vi delt opp omtalene opp i bolker av omkring femten navn. Denne delen går frem til Ian Senior som sistemann inntar scenen på Strøget klokken to på natten.
by:Larm Live, torsdag 22. februar, del 2:
The Low Frequency in Stereo kommer fra Haugesund, og var i høst ute på en mini-turne. Bandet har fine nettsteder, omtaler seg selv som «et sted mellom Yo La Tengo og tidlig Pink Floyd», og er ellers blitt sammenlignet med grupper som Godspeed You Black Emperor og norske Monopot. Strøget, 23.00 – 23.30.
Preslex byr på variert og ekspressiv hard musikk, hvor flere fremmedkulturelle elementer blir satt på prøve. Joik og munnharpe, små wienerklassissistiske arier og strupesang fra Østen – alt kan dukke opp i musikken som like gjerne også kan fremstå som ren amerikansk hard core/rap, funky, poppet og drømmende. I sitt første leveår har bandet levert over 30 konserter og avansert til landsfinalen i Ungdommens kulturmønstring. For enhver publikummer som virkelig nyter musikken, og kanskje særlig ungdommelige sjeler. driv 1, 23.00 – 23.30.
Drunk. Melodiøst, dynamisk, rolig, støyende, raskt, dempet, hysterisk. Drunks fengende riff og vakre popmelodier kan vel best kalles kompromissløs pønkrock. Medlemmene kommer hovedsakelig fra de nå smålegendariske «blitz-banda» Life…But How To Live It? og So Much Hate, som satte standarden for norsk hardcore på slutten av åttitallet. Det er med andre ord folk som kan det de driver med, og som trives best på scenen. Og som de selv sier: IT´S FUN! IT´S PUNK! IT´S DRUNK! Kaos, 23.30 – 24.00.
Kim Hiorthøy er kanskje mest kjent for sin design og kunst, ikke minst for en rekke Motorpsycho-covere, samt omslagene til Rune Grammofon-etiketten. Det er kanskje ikke så mange som vet at han også lager musikk. Overraskelsen var stor for den lille labelen Smalltown Supersound da de oppdaget Hiorthøy på en tysk samleplate, ikke minst fordi musikken var av meget høy kvalitet. Oppdagelsen resulterte i en singel og senere et album på nevnte label. Hiorthøy har akkurat som med designet sin helt egne musikkstil. På delikat vis blander han beat, glitch, lo-fi/leftfield elektronikk, samples, fiolin, piano, field recordings, loops, cut-up og elektroakustisk, og skaper et særegent lydunivers hvor det elektroniske og organiske går hånd i hånd. Musikken har på mange måter den samme lekenheten, orginaliteten og elegansen som hans design og kunst. John Peel har for lengst erklært seg blant fansen, og Hiorthøy har også et stort oppslag i januarutgaven av The Wire. driv 2, 23.30 – 24.00.
Los Plantronics. Kings of spaghetti med Surf Punk-a-billy fra Oslo øst. Deres forrige egenutgitte plate «Mariachi Death Surf» bød på garasjerock, spaghetti western-elementer, ku-punk, tex-mex, pychobilly og flygende tallerkener. Dagbladet kvitterte med en femmer på terningen og en helsides oppslag. Live stiller Los Plantronics med høy sombrero-faktor, upåklagelig klesstil og eksotisk scenedekor. Blårock, 24.00 – 00.30.
Magnetic Tapes. Andreas Knudsen startet opprinnelig Magnetic Tapes som et soloprosjekt, men har etterhvert fått med seg noen av Oslos ledende undergrunnsmusikere i det som nå er et fullt band. Medlemmene er ellers å finne i band som Salvatore, Slowburn, del, Palace of Pleasure og Ai Phoenix. Musikken ligger i det melankolske landskapet, og kan bringe tankene hen til bl.a. Tindersticks, Lambchop, Smog og Madrugada. En ny utgivelse, bandets andre, er rett rundt hjørnet. Strøget, 24.00 – 00.30.
Minus Maja. De kommer fra visepopen/høgskolerocken, og har overlevd både britpopen, technoen, triphopen og milleniumsskiftet! Bandet med det bittersøte navnet Minus Maja leverer rufsete, melodiøs, gitarpop/rock på norsk. Slik presenterer Minus Maja seg – fire karer som har vært med å prege rockmiljøet i Tromsø siden 1995. De reiser i disse dager til Trondheim for å gå i studio, og lover å returnere med en kanonskive. Mack Kjelleren, 24.00 – 00.30.
Brut Boogaloo har overbevist blaserte Oslofolk med en perlerad av gode konserter, og deres kommende debututgivelse «Do the Boogaloo» er ifølge ryktene et oppkomme av fengende refrenger, skarpt gitarspill og overlegen sang. Taper har allerede sirkulert i Norge og USA, og tilbakemeldingene er uten unntak overstrømmende positive. Et band som får deg til å smile, slik bare fete rockeband gjør. driv 1, 24.00 – 00.30.
Dosertanker. Et band som med et knippe knallsterke norskspråklige låter markerer seg som kandidater til å ta opp stafettpinnen etter band som Dumdum Boys, CC Cowboys og Seigmen. Elementer fra alle disse kan spores i Dosertanker, men de står støtt på egne ben med et sound for år 2000. Første singel fra det kommende albumet ble sluppet i mars 2000 og fremkalte følgende utsagn i magasinet Scooter: «Jeg tror dette må være den beste rocke-singelen på flere år (…) jeg tror Dosertanker blir rockestjerner.» Sub Sirkus, 24.00 – 00.30.
Farout Fishing. Under et midtvintersblot i Tromsø sverget 4 menn dyrt og hellig på å bli et av verdens største rockeband, gjøre alt på egenhånd og bidra til de store plateselskapenes fall. Dette har de jobbet trofast mot siden. Bandet som alltid serverer fersk fiskesuppe på konsertene sine har verdens snilleste bassist. Dette fikk noen pøbler som ikke likte bukkesskjegget hans erfare når han smilte så bredt at de ikke klarte å banke ham. Trommeslageren er indisksørafrikansk nordmann, men han ser ut som en italiener. Gitaristen, Sprocket, er gift, har to barn og er svært trofast. Vokalisten Movie er sjaman og kan synge deg frisk. Kaos, 00.30 – 01.00.
Monopot . Bergen har de siste årene frembragt en rekke spennende band innen den alternative musikkscenen i Norge – noe som ikke minst ble ettertrykkelig bevist under by:Larm i fjor. Med lokale plate-etiketter som Telle Records og Rec 90, samt artister som Kings Of Convenience, Ai Phoenix, Siter Sonny, Emily Lang, Emmerhof, Corvine og Artismight, har Bergen inntatt en ledende posisjon i det moderne, melankolske musikklandskapet her hjemme. Bergenstrioen Monopot ga i fjor ut debutalbumet ”Something Is Like Nothing Was”, som Dagbladet omtalte som en samling av ”dvelende, melankolske, saktegående og vakre melodier.” Bandet har blitt omtalt som en del av post rock-scenen, og har blitt sammenlignet med utenlandske størrelser som Mogwai og Codeine. De har også en single og en tolvtommer bak seg, og lager i hovedsak instrumental, besnærende gjentagende musikk med delikate vokalinnnslag. Nettstedet Panorama omtalte ”Nothing…” som følger: ” Melankolien driver det hele fremover gjennom et lydbilde som preges av en stor blomstereng av bass-lyder, med klingrende gitarer og trillende perkusjon som støttespillere… et lite mesterverk.” driv 2, 00.30 – 01.00.
The Better Men Than You. Fem gode menn som siden 1999 har gjort det til sin oppgave å sparke liv i et knippe testosteron-befengte klassikere fra det tidlige sekstitallets mest bortgjemte rock-and-roll arkiver. The Better Men Than You tar et skritt tilbake i tid der de oppsøker stolte pionerer som bl.a. Sonics, The Seeds og The Standells. Bli med tilbake på leting etter ur-rockens sjel. Blårock, 01.00 – 01.30.
Cinnamoon har funnet seg til rette i den delen av den musikalske geografien hvor navn som Will Oldham, Calexico og Grant Lee Buffalo holder hus, men kaster du inn rockefoten til Gun Club, The Cramps og Jon Spencer Blues Explosion, begynner det å lukte Cinnamoon. Bandet var nær ved å stikke av med prisen for beste liveopptreden under fjorårets So What Awards, hvor en jury bestående av journalister fra riksdekkende radio og aviser valgte blant fem kandidater. Cinnamoon endte opp på annenplass, hakk i hæl på Ricochets. EPen «Milk» er foreløpig det eneste Cinnamoon har dokumentert på plate, men mer varsles i nærmeste framtid. Strøget, 01.00 – 01.30.
Cadillac kommer fra Trondheim. Helt fra starten i 1999 har de avkrevd, og fått, full respekt fra publikum og kritikere. Ifølge bandets fans skyldes dette to ting: De spiller bedre enn alle rockeband i hele Norge – og Per Borten er en frontfigur med et rockestjernepotensial Trondheim aldri har sett maken til. Førsteopplaget av debut-EPen fra ’99 forsvant på få uker, og hovedlåta «Cure» vitner om et band med stort potensiale. Power-trioen låner flittig fra rockhistoriens arkiver og skal være pinlig klar over sine inspirasjonskilder. Allikevel greier de hele tiden å problematisere de enkle rock-klisjéene, samt gi rock-driv til de mer feinschmecker-aktige partiene. Mack Kjelleren, 01.00 – 01.30.
Hangface. Et Tromsøband som er eksponenter for Røverrock, eller elefantpop – alt ettersom man ser det. I likhet med mange av de mest lovende banda fra ishavsbyen er de ikke stort mer enn året gammelt, og har allerede rukket en promotur til USA, samt deltakelse på en rekke festivaler, blant dem Quart sommeren 2000. En singel har de bak seg og en EP varsles i mars. Sub Sirkus, 01.00 – 01.30.
Cloroform. Jazzcore. Lyden av Cloroform har iverksatt soniske sjokkbølger fra bandets hjemby Stavanger siden utgivelsen «Deconstruction» i 1998. Med deres nye utgivelse «Do the Crawl» har bandet spredt seismiske aktiviteter til hele landet. Cloroform er en tung propagandamaskin som sprer et budskap om musikalsk åpenhet hvor alt er lov. Cloroform har eksistert i mange år. De traff hverandre som barn. Gjennom sin felles skjebne som mobbeofre fant de trøst i hverandre. De fikk ikke lov til å være med i noe band og måtte starte sitt eget. Hver dag etter skolen øvde de. Gjennom musikken fikk de ut innestengt frustrasjon og aggresjon. Resultatet ble hardcore støyjazz ingen hadde hørt maken til. driv 1, 01.00 – 01.30.
Geir Jenssen (DJ set). Mannen bak Biosphere, og en av Tromsøs viktigste musikere de siste femten årene. driv 2, 01.30 – 02. 00.
Ian Senior. Jan Vardøen er båtbyggeren fra Risør som åpnet et av Grünerløkkas hippeste steder, en delikatesseforretning og Oslos kanskje kuleste klesbutikk. Han ble kåret til Norges mest velkledde mann og har skrevet suksessen «Bar boka». Det var bare et tidsspørsmål før plateartisten Vardøen kom på banen som Ian Senior. Som vanlig er ingenting halvveis. Backet av musikere som bl.a. er hentet fra Onkel Tuca, gjør Ian Senior tett Telecaster-rock med en vokal som gir assosiasjoner til Chris Isaac. Tittellåta «Shoot the moon» fra hans nye album snurrer på norske radiostasjoner. Strøget, 02.00 – 02.30.
Ledige stillinger
Førsteamanuensis i akkompagnement
Norges musikkhøgskole (NMH) Søknadsfrist:05/01/2025
Produsent for NUSO
NUSO - Norsk Ungdomssymfoniorkester eies og driftes av De Unges Orkesterforbund (UNOF)Søknadsfrist:10/01/2025
Førsteamanuensis i musikkhistorie
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Førsteamanuensis i låtskriving og musikkproduksjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Tenortrombonist
Forsvarets musikkSøknadsfrist:20/12/2024