TV2 advarer mot usikkerhet

Tautrekkingen om den nye åndsverkloven startet for alvor denne uken med høring i Stortingets familie- og kulturkomite. Der fikk en lang rekke representanter for begge sider i “handelen om opphavsrettsbeskyttet materiale”, som en representant fra TV-bransjen kalte det, slippe til i fem minutter hver.

Den som vil påvirke Stortingets behandling av loven har dårlig tid. Komiteens innstilling i saken skal være klar 1. juni og Stortinget behandler etter planen saken 12 dager senere.

Fra musikkorganisasjonenes side seiler kampen mot paragraf 71 opp som den sentrale fanesaken.

Smertefull overgang
Temaet i paragrafen er overgang av åndsverk skapt i arbeidsforhold.

Les også: – Stor maktforskyvning i den nye åndsverkloven, mener Jørgen Karlstrøm.

Men den røde kluten, som NOPA, Gramart, TONO, Norsk komponistforening og andre har rettet det tyngste skytset mot, er paragrafen som handler om overgang av rettigheter til arbeids- og oppdragsgiver.

”Opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål.”

I en ”frilanstung” sektor som den kreative bransjen er, har det skapt aller mest frustrasjon at samme prinsipp om overgang av opphavsrett skal gjelde for oppdrag, selv om regjeringen legger til i forslaget at det bare skal gjelde når opphaveren er ”uten økonomisk risiko for det som skapes”.

Da GramArts leder Elin Erikstad Aamodt ble spurt av Hårstein Eidem Løvaas (H) i kulturkomiteen om hun ønsker å endre hele paragrafen eller bare det som handlet om oppdragsforhold bekreftet hun at det var del to GramArt er opptatt av.

Les også GramArts synspunkt i: Åndsverkloven som forsvant i det BLÅBLÅ

Krevende tautrekning
– Høringen var som forventet. Meldingen om åndsverkloven er krevende, med mange kryssende interesser, og det kom også frem i høringen. Nå skal vi bearbeide høringsuttalelsene og komme frem til hvordan vi eventuelt skal innarbeide tilbakemeldingene i innstillingen, sier komiteleder Svein Harberg (Høyre) til Ballade.

Fra TV-bransjen er det liten interesse for å komme kunstnersiden i møte.

– Vi ser ingen grunn til å fjerne deler av bestemmelsen, sier juridisk direktør Tomas Myrbostad i TV2.

I likhet med opphavsrettadvokat Jon Wessel-Aas peker Myrbostad på at bestemmelsene i lovforslaget må ses i sammenheng. I lovforslaget ligger et nytt prinsipp om “rimelig vederlag” for den som skaper og leverer et åndsverk. I tillegg inneholder forslaget en tolkningsregel som sier at «Ved overdragelse av opphavsrett skal opphaveren ikke anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for».

TV2-jurist Myrbostad gir uttrykk for at balansen i forslaget, blant annet kravet om rimelig betaling, gjør det naturlig at loven også inneholder ”en regel som sørger for at de nødvendige rettighetene følger med når det ikke er avtalt noe annet”, som han sier.

– Denne bestemmelsen (71, red. anm.) skal fange opp alle de andre tilfellene hvor partene ikke har tenkt på opphavsretten, og sørge for et rimelig resultat.

Grovt?
Wessel-Aas mener at det sprer seg en “grov misforståelse” i tolkningen av paragraf 71. På sin blogg www.uhuru.biz, skriver han at “Jeg ser at det i debatten florerer mange misforståelser av den foreslåtte regelens konsekvenser. Mange tror at oppdragsgiver etter den foreslåtte regelen, som utgangspunkt overtar hele opphavsretten (om ikke annet er avtalt). Det er en grov misforståelse.”

Myrbostad i TV2 advarer mot å endre lovforslagets paragraf 71.

– Et av formålene med lovarbeidet er å forenkle loven og gjøre den lettere å bruke i praksis. Fjerner man bestemmelsen oppnår man det motsatte: rettslig usikkerhet, liten forutsigbarhet og flere tvister. Det er ikke det vår bransje trenger nå.

– Hva slags konkret usikkerhet ville det skapt om det stod “ved oppdragsforhold beholder opphaver rettighetene til verket når ikke annet er avtalt”?

– Det betyr at den som bestiller og betaler ikke får anledning mulighet til å bruke verket til det som var hensikten. Er det rimelig, spør Myrbostad.

Uenige jurister
Selv om to erfarne jurister som Wessel-Aas og Myrbostad går god for paragraf 71 i sin nåværende form, betyr ikke det at jurister slutter samstemt opp om lovforslaget. Både Irina Eidsvold-Tøien (BI) og Olav Torvund (UiO) advarer mot at oppdrag og ansettelse behandles likt i bestemmelsen om overgang av rettigheter til arbeidsgiver.

Eidsvold-Tøien, som skrev innlegg om saken i Dagens Næringsliv torsdag, gir overfor Ballade uttrykk for at det kan bli mer usikkerhet og flere rettstvister av å beholde ordlyden i forslaget, enn å endre den. Hun sier at uten paragraf 71 andre ledd, om oppdragsforhold beholder opphaver eneretten.

– Paragraf 71 krever at kunstnerne må avtale seg ut av overdragelse, eller bevise at en begrenset overdragelse er rimelig og nødvendig. Det kan det bli tvister av, sier hun til Ballade.

Hun peker dessuten på at forslaget opprinnelig (høringsutkastet) inneholdt en såkalt bevisbyrderegel som gikk i opphavers favør som nå er borte.

– Det svekker også rettighetshavernes posisjon.

Regjeringens intensjon er i følge teksten i lovforslagets paragraf 71 at man har en klar regel i bunn, men at praksis bør bli at det inngås særskilte avtaler, og at en avtale kan sette paragraf 71 til side.

I forslaget skriver kulturdepartementet:

”I og med at departementet ønsker at den nye bestemmelsen skal bidra til at flere skal avtaleregulere rettighetsspørsmål i arbeidsforhold, ligger det i sakens natur at bestemmelsen må kunne fravikes ved avtale. Det er kun i de tilfeller der ikke annet er avtalt at bestemmelsen vil gjelde.”

Ingrid Kindem Foto: Anne Valeur (Foto: Anne Valeur)

NOPA vil endre hele paragrafen
Til tross for Gramarts forsikring overfor kulturkomiteen om at deres endringsønske gjelder den delen av paragraf 71 som handler om overføring av rettigheter i oppdragsforhold, opplyser styreleder Ingrid Kindem i Gramarts aksjonspartner NOPA til Ballade at hun har hele paragrafen i søkelyset. Det vil si både bestemmelsen om arbeids- og oppdragsforhold.

– NOPAs foreløpige standpunkt er at vi vil ta ut hele paragrafen, alternativt utsette behandlingen av lovforslaget til man har utredet konsekvensene paragrafen kan få for de forskjellige rettighetshaverne, sier Kindem.

Hun peker på at frilanserne innen musikkfeltet, hvor hun selv har lang erfaring, har mange oppdragsgivere.

– TV-bransjen er bare en del av dette bildet.

En viktig del av bakgrunnen for protestene fra frilansfeltet er en betydelig usikkerhet om hvordan paragrafen kan slå ut i forhold til bestillingsverk til festivaler, kulturhus, produksjoner til Den kulturelle skolesekken og lignende.

– Paragrafen har kommet til etter høringen i januar. Det er mulig TV-bransjen mener at vi nå har rettslig usikkerhet, liten forutsigbarhet og mange tvister, og derfor trenger en slik paragraf. Det må de gjerne mene, sier Kindem.

Til tross for lovforslagets prinsipp om ”rimelig vederlag”, understreker Kindem den store betydningen TONO-vederlaget for musikkbruk, har for en komponist, også etter at et honorar er betalt.

I følge NOPA-styrelederen dekker gjeldende honorarer for å lage musikk til TV-produksjoner knapt innsatsen en frilanser legger ned i forbindelse med musikken til selve produksjonen.

– Vederlaget komponister og tekstforfattere får gjennom TONO for bruk av musikken, er en vesentlig og nødvendig del av den totale inntekten, ikke minst i forbindelse med oppdrag for TV-bransjen. En overdragelse av rettigheter, retten til å gjøre endringer og videreoverdragelse kan få store konsekvenser for komponister og tekstforfattere. Vi må få oversikt over hva dette innebærer for oss, sier Kindem.