Ole Henrik Antonsen, styreleder i NOPA (Foto: Anne Valeur)

Statsbudsjettet 2021: – Mye bra, noe lovende og en hel del usikkert

INNLEGG: – Det er mye positivt i årets kulturbudsjett. Hvorvidt det er bra nok, kommer an på hvordan den mye omtalte stimuleringsordningen lander. Og om opphaverne får kompensert sine tap gjennom 2020, sier NOPAs styreleder Ole Henrik Antonsen i deres kommentar til kulturbudsjettet for 2021.

Kalender

Loveshack på Hankø

01/12/2020 Kl. 21.00

Viken

Hayseed og Odd Einar Nordheim på Hankø

01/12/2020 Kl. 21.00

Viken

MIMMI på Hankø

01/12/2020 Kl. 21.00

Viken

Kim, alle klokker

06/12/2020 Kl. 18.00

Oslo

Av Ole Henrik Antonsen, styreleder i NOPA

Førsteinntrykket av kulturbudsjettet er at mye er bra, noe lovende og en hel del usikkert. Totalrammen virker umiddelbart imponerende, og NOPA er fornøyd med regjeringens nysatsinger.

Vi har lenge hatt likestilling på agendaen, i det siste har vi jobbet mye med mangfold. Derfor er gledelig å se at budsjettet peker i samme retning, og at mangfold også skal omfatte sjanger og geografi. NOPA applauderer også økt satsing på unge talenter, styrking av Den kulturelle skolesekken og at de fleste poster er indeksregulert.

Det siste skulle i og for seg bare mangle, særlig for Statens stipend, men historien har mange ganger vist at så ikke er tilfelle. Regjeringen skal derfor ha ros for å ha lyttet til kulturfeltets gjentatte innspill om dette.

Stimuleringsordningen
NOPA har vært positive til ideen om en stimuleringsordning siden kulturministeren presenterte den 19. august. Vi har også levert inn forslag til hvordan stimuleringsordningen best kan treffe komponister og tekstforfattere.

En drøy uke etter at denne ordningen skulle trått i kraft er forskriften stadig ikke klar. Det har derfor vært mye om hva som kommer, og vi synes det er beroligende å lese at
Kulturdepartementets mål er å ta hele næringskjeden i bruk. Dette står i kontrast til kompensasjonsordningen for arrangører som nå fases ut.

Den siste uken har vi kunnet lese i Klassekampen og Ballade om sjokkerende utslag av en ordning som ikke treffer. Vi antar det strider mot alle intensjoner at en festival som er 2,6 millioner fra å gå i balanse ender opp med å ta 36 millioner norsk kulturstøtte ut av landet. Dette må unngås i fremtiden.

Kompensasjon for 2020-tapene
Opphavernes økonomi skiller seg fra resten av musikkbransjen. Komponister og sangtekstforfattere får lønn for sitt virke gjennom et TONO-vederlag som betales etterskuddsvis. Vederlag fra konserter, som utgjør hovedinntekten for de fleste, kommer først i september påfølgende år. Utbetalingen vi fikk i september i år, ble altså tjent opp på konserter i 2019.

Siden tapene som har funnet sted i 2020 først vises i regnskapet i september 2021, faller vår gruppe helt utenfor de generelle ordningene vi har hatt for næringsliv og enkeltpersonforetak i år. Og siden rettigheter eksplisitt er utelatt fra arrangementstøtte-ordningen som nå fases ut, står vi igjen med snart ett års inntekt som ikke er kompensert.

Selv om verden ved et trylleslag skulle være tilbake til normalen fra 1. januar, vil mange opphavere i populærfeltet økonomisk sett få sitt verste år noensinne i 2021.

TONO anslo tidligere i år at opphavernes tap mellom 12. mars og 1. september ville utgjøre om lag 107 millioner. Siden den gang er mange av de store juleturneene avlyst. Selv om det hersker usikkerhet omkring estimatet, er det ingen tvil om at beløpet blir betydelig. NOPA har gjentatte ganger gjennom koronakrisen gjort Kulturdepartementet oppmerksom på dette, men vi klarer ikke se noen løsning på problemet i budsjettet.

Vi merket oss likevel kultur- og likestillingsministerens ord under pressekonferansen i går, 7. oktober:
Dette er mitt løfte til hele sektoren: Vi i regjeringen kommer til å stille opp. Jeg kommer til å lage nye ordninger om behovet skulle melde seg. Jeg kommer til å lytte.

Dette er et fantastisk signal som vi tar med oss videre, og for å sitere et av historiens mest kjente NOPA-medlemmer kan kulturministeren nå rette oppatt æille feil i frå i går.

Det kan gjøres på flere måter. Enten som en engangsbevilgning til TONO, eller med målrettede stipender som treffer de mest skadelidende. For eksempel gjennom Statens kunstnerstipend (SKS) eller Fond for Lyd og Bilde (FFLB).

Stipender
Da må det imidlertid friske midler på bordet. FFLB har så vidt vi kan se bare fått en mindre justering, mens SKS som kjent har fått drøye 100 millioner ekstra. Et fint tall, ordningen gjelder mange kunstnergrupper, og det interessante blir fordelingen. Populærmusikkfeltet, som er hardest rammet av koronakrisen, har til vanlig en veldig liten andel av de faste hjemlene.

Vår gruppe, populærkomponister, har for eksempel bare rundt 2,7% av de faste arbeids- og seniorstipendene. I første runde ekstraordinære stipender fra SKS fikk vi bedre uttelling, med 80 av 679 stipender, men selv med denne prosentandelen vil det bare gi 34 arbeidsstipend á 283 210 kr til komponister og tekstforfattere.

Sett i lys av listen avlyste konserter i sommer-/høst-/julesesongen, er det vanskelig å si at dette veier opp for tapene komponister og tekstforfattere har hatt.

Satse i vanskelige tider?
På side 12 i kulturbudsjettet heter det:
Men i en uforutsigbar tid som denne kan vi ikke forholde oss passive og vente, eller handle utelukkende med et tilbakeskuende perspektiv. Blikket må rettes framover. Som samfunn vet vi ikke når verden blir «normal» igjen, ei heller om den blir det. Derfor ønsker regjeringen å se dette som en mulighet til å peke ut en retning. Ikke for å instruere, men for å inspirere.

Det er prisverdig om regjeringen vil bruke situasjonen vi står i på å satse! Og er det ett problem tiden er overmoden for å løse, er det den stadig synkende norskandelen. Ifølge IFPIs tall har Norge langt lavere nasjonal andel enn alle land vi liker å sammenligne oss med. Dette er et stort paradoks når utlandet samtidig trykker norsk musikk til sitt bryst.

TONO har for eksempel aldri avregnet mer penger til norske opphavere fra utlandet enn i fjor.

NOPA har i lengre tid jobbet sammen med FONO, Gramart og Musikkforleggerne med et prosjekt som skal stimulere til mer bruk av norsk musikk (på alle språk) i Norge. Tanken er et organ som jobber aktivt med å plassere og profilere norsk musikk der store og små avgjørelser om hva som skal spilles tas. Dette kan være en egen organisasjon, eller legges under Music Norway.

Vi tror et slikt prosjekt kan være en god investering for staten. Om vi legger rapporten Hva nå? – Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje til grunn, kan vi regne oss fram til at om vi hadde hatt samme norskandel i 2019 som i 2011 ville omsetningen i norsk musikkbransje vært 500 millioner høyere.

For hver eneste prosent vi greier å heve den totale norskandelen blir det 70 millioner 2017-kroner igjen i landet.

Dette er en kortversjon av NOPAs kommentar til foreslått statsbudsjett for kulturfeltet 2021. På hjemmesiden til NOPA kan du lese hele innlegget.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Teknisk koordinator

Carte Blanche

Prosjekt-/ medlemsansvarlig

Musikkforleggerne

Førsteamanuensis i musikkteori

Norges musikkhøgskole (NMH)

Førsteamanuensis II i obo og engelsk horn

Norges musikkhøgskole (NMH)

Førsteamanuensis II i eufonium

Norges musikkhøgskole (NMH)

Festivalprodusent

Oslo Jazzfestival

Produsent

Midtnorsk jazzsenter, Trondheim

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev