Mellom foredragshaldararane finn vi historieprofessor Knut Kjeldstadli frå Universitetet i Oslo og Jette Sandahl, direktør ved Världskulturmuseet i Gøteborg. Forutan foredrag og innlegg er det sett av mykje tid til debatt, melder Norsk kulturråd i ei pressemelding.
Konferansen er skipa i tre bolkar der høvesvis forsking, formidling og forvalting står i fokus. Innleiingsvis blir det kasta lys over erfaringar med kulturelt mangfald i historiefaget, arkeologien, etnologien og folkloristikken. Mot denne bakgrunn vil heilskapsoppfatningar og forståingsformer i kulturarvinstitusjonar og i den sentrale forvaltinga bli diskutert.
Vidare skriv Kulturrådet at heilskapsoppfatningane av den norske historia og det norske samfunn har endra seg over tid. Dei humanistiske vitskapane har spela mange forskjellige roller og forståingsformene har tatt ulike former, alt etter kva som er sett på som viktig i samtida. For generasjonane som grunnla ein eigen historievitskap i Noreg i tiåra etter 1814, var historieforsking og -skriving ei nasjonalt identitetsskapande verksemd. Framveksten av ein eigen norsk kulturvitskap, organiseringa av eit kulturminnevern og tidlege museumsetableringar i Noreg inngår i dette bildet. Ein felleskulturell identitet er òg halden ved like gjennom nasjonsbyggingas siste fase: etableringa av velferdsstaten.
Kulturrådet ser det slik at den internasjonale migrasjon og den kulturelle globalisering som i dag finn stad, kan rokke ved tradisjonelle kategoriar og forståingsformer i Noreg. Særleg innvandringa av menneske frå ikkje-vestlege samfunn dei siste tre tiåra utfordrar mange av førestillingane om den norske kulturarven, norske tradisjonar og kva det vil seie å vere norsk.
Forståinga av «det norske» har utvikla og endra seg i takt med migrasjon, kulturutveksling og den allmenne samfunnsutvikling gjennom heile historia. Slik Kulturrådet ser det, kan det norske samfunn og norsk kultur vanskeleg forståast utan å vise til dei impulsar og prosessar som er verksame i ein pluralistisk kultursituasjon. Den kanskje største utfordringa ligg i å finne relevante heilskapsforståingar av kulturelt mangfald innan geografiske rammer som lokalsamfunn, by, region og nasjon. Denne konferansen tek primært utgangspunkt i utfordringar i eit nasjonalt perspektiv.
Konferansen er skipa i tre bolkar der høvesvis forsking, formidling og forvalting står i fokus. Forutan foredrag og innlegg er det sett av mykje tid til debatt. Innleiingsvis blir det kasta lys over rådande forståingsformer i humanistiske/samfunnsvitskapelege fagområde som er sentrale kunnskapsprodusentar og rekrutteringsdisiplinar for kulturminnevernet og ABM-sektoren. Kva innfallsvinklar til og erfaringar med kulturelt mangfald i Noreg har t.d. historiefaget, arkeologien, etnologien og folkloristikken?
Mot denne bakgrunn vil ein drøfte kva heilskapsoppfatningar og forståingsformer som er rådande i såkalla kulturarvinstitusjonar og i den sentrale forvaltinga. Kva konsekvensar har det kulturelle mangfaldet for formidlinga ved musea, for kulturminnevernets praksis og for ABM-sektorens verksemd? Det er òg av interesse å kaste lys over kva forståing av omgrepa kulturarv, identitet og tradisjon som er rådande i desse sektorane. Det blir vidare lagt vekt på å drøfte kva utfordringar det kulturelle mangfald representerer i høve til framtidige strategiar i arbeidet med vern og formidling av ein samansett og pluralistisk kulturarv i Noreg.
Norsk kulturråd har von om at konferansen vil gje ny innsikt i korleis kulturelt mangfald utfordrar arbeidet med vern og formidling av kulturarven i Noreg.
Konferansen finn stad ved Internasjonalt Kultursenter og Museum, Tøyenbekken 5 på Grønland, mandag 25. august, fra kl. 10.00 – 16.45. Kontaktperson i Norsk kulturråd er Stig J. Kalvatn.
For fullstendig program, sjå www.kulturrad.no/aktuelt og klikk på konferansar.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
