Norsk musikkproduksjon – en helt vesentlig del av norsk kultur

– Vi er ikke misunnelige på innkjøpsordningen for bøker, men velger heller å vise til bokbransjen som et godt kulturpolitisk eksempel på hva som er mulig, dersom det er tilstrekkelig politisk vilje, skriver Larry Bringsjord i dette motsvaret til Dag Larsen fra Norske Barne- og Ungdomsforfattere. Bringsjord mener at signaler fra sentrale rikspolitiske miljøer gir godt håp om at innkjøpsordningen for fonogrammer får bedre økonomisk kår i 2004, men understreker at det ikke må skje på bekostning av bokbransjen.

Av Larry Bringsjord, leder for FONO – Foreningen norske plateselskaper

Dag Larsens innlegg i Ballade 30. april avkrever noen få kommentarer.

For det første bør det være hevet over enhver tvil at norsk musikkproduksjon utgjør en vesentlig del av norsk kultur. Heldigvis er det politiske Norge av samme oppfatning; ja, den sittende regjeringen har sågar programfestet i sin politiske plattform – Sem-erklæringen – at den vil «forbedre innkjøpsordningen for fonogrammer». Til Aftenposten 8. januar uttaler kulturminister Valgerd Svarstad Haugland klar politisk vilje til å forbedre innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer både når det gjelder innkjøp av flere titler, og dessuten flere eksemplarer av hver.

I Arbeiderpartiets stortingsvalgsprogram står det: «Arbeiderpartiet vil arbeide for å styrke innkjøpsordningen for musikk». SV på sin side er grunnleggende positiv til å forbedre innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer; i sine budsjettkommentarer til årets statsbudsjett skriver partiet blant annet at «Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 15 mill. kroner til styrking av innkjøpsordningen for norske fonogrammer».

Vi som representerer FONO – om lag 110 små og store produksjonsselskaper fra Kristiansand i sør til Kautokeino i nord – er glade for det kulturpolitiske syn våre rikspolitikere har om musikkens viktighet og plass i vårt samfunn.

For det andre skriver Dag Larsen at «Likevel kan jeg forstå misunnelsen hos folk i musikk- og platebransjen». Vi er ikke misunnelige. Der tar du helt feil, Dag Larsen! Det betyr ikke at ikke FONO kunne tenke seg en like god avtale som bokbransjen har – inkludert momsfritaket for bøker som eksperter har beregnet til om lag 1 milliard! Selvsagt kunne vi det – og det er vi ærlige nok til å erkjenne.

Men i stedet for å være misunnelige, velger vi heller å vise til bokbransjen som et godt kulturpolitisk eksempel på hva som er mulig, dersom det er tilstrekkelig politisk vilje. Vi ønsker ikke å sette ett godt kulturpolitisk tiltak opp mot et annet, i dette tilfelle bøker versus musikk. Derimot ønsker vi å bidra til å styrke norsk kultur vesentlig ved å løfte frem hvordan innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer kan gjøres vesentlig mer robust dersom ordningen får et annet økonomisk grunnlag.

Og skal vi ta våre mest sentrale politikere alvorlig – og det gjør vi – har vi godt håp om at innkjøpsordningen får et bedre økonomisk handlingsrom i 2004. Men ikke på bekostning av bøker. Det vil vi ikke være med på. Vi slutter oss derimot til kulturminister Svarstad Haugland som til Aftenposten 8. januar også sier at en bedring av innkjøpsordningen må skje med økte overføringer av friske penger.

Vi kunne knapt sagt det bedre selv!