MFO-illustrasjon, 2005

MFO: Større negative enn positive effekter

HØRING: Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) har også signert oppropet til regjeringen vedrørende Kulturmomsutvalgets forslag. MFO mener at utvalgets analyser er mangelfulle på flere nivåer og hevder at en utvidelse av avgiftsgrunnlaget i kultursektoren etter all sannsynlighet vil få større negative enn positive effekter.

Kalender

Klangsalong // Repetisjon og puls

24/09/2020 Kl. 19.00

Rogaland

Fiolinens gullalder

26/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Knut Vaage: multiMORF remix vol 1

26/09/2020 Kl. 20:00

Vestland

Høring – NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget

Vi viser til departementets brev av 2.4.2008

Musikernes fellesorganisasjon – som med 7 000 medlemmer representerer utøvende musikere innenfor alle områder – er svært bekymret for de negative følgene som en eventuell gjennomføring av Kulturmomsutvalgets forslag om utvidelse av avgiftsgrunnlaget kan få for store grupper av utøvende kunstnere.

Vi konstaterer at utvalget har levert en omfattende beskrivelse av produksjonsforholdene i de enkelte deler kulturfeltet. Utvalget har også vurdert hvilke konsekvenser realiseringen av utvalgets forslag kan få henholdsvis for virksomheter som får tilskudd fra KKD og for kultur, idrett og trening som ikke får tilskudd fra KKD. Vi må dessverre konstatere at det hefter store mangler ved vurderingene av begge disse virksomhetstypene.

Hva angår virksomheter som får tilskudd fra KKD, består denne gruppen av mange svært ulike aktører med høyst ulike økonomiske forhold. Vi har ingen grunn til å tvile på utvalgets konklusjoner om de økonomiske konsekvensene på et makronivå, men vi finner det ytterst påfallende og beklagelig at det ikke er foretatt nærmere analyser av konsekvenser for enkelte avgrensede grupper av virksomheter – f.eks. musikkfestivaler.

For aktiviteter som ikke får tilskudd fra KKD er analysene enda mer mangelfulle. Det er riktignok gjort et stort arbeid med registrering av aktørene, men det er vanskelig å se at dette har bidratt til særlig mye kunnskap om de økonomiske forholdene i denne delen av kulturfeltet. F.eks. går det ikke fram om utvalget har sett nærmere på forskjellene mellom aktører som for en større eller mindre del finansierer virksomheten med offentlige tilskudd (utenom KKD) og aktører som i det vesentlige finansierer virksomheten med billettinntekter eller lignende.

I utredningens kap. 17 har utvalget behandlet såkalte andre spørsmål. Vi anser det for øvrig som noe kuriøst at opphavsmenn som f.eks. billedkunstnere og forfattere blir omtalt under overskriften utøvende kunstnere. Vanligvis blir dette begrepet ”utøvende kunstnere” brukt bare om kunstnere som framfører et åndsverk, slik som f.eks. musikere, sangere, dansere og skuespillere. Utvalgets begrepsbruk er derfor i beste fall egnet til å skape forvirring.

I pkt. 14.2.2, som faktisk omhandler forholdende for utøvende kunstnere, legger utvalget til grunn at det ”trolig er mange som har en omsetning på over 50 000 kroner i året og som driver i næring”. Hva angår bl.a. musikere, sangere og dirigenter, er dette etter vår kjennskap til bransjen en korrekt betraktning. Det utvalget antagelig likevel ikke har fått med seg, er at disse utøverne i tillegg til å ”selge tjenester” til andre arrangører også i stor utstrekning selv arrangerer konserter og forestillinger med salg av billetter til publikum. I det første tilfellet vil omsetningen etter utvalgets forslag ikke være avgiftspliktig, mens den i det andre tilfellet vil være det. Med andre ord skaper Kulturmomsutvalgets forslag nok et komplisert avgrensningsproblem, for ikke å si nok et system hvor én og samme aktør vil måtte skille mellom avgiftfri og avgiftspliktig omsetning.

Følgene av dette er ikke vurdert av utvalget. Ut fra vår alminnelige bransjekunnskap kan vi imidlertid med stor grad av sikkerhet forutse at utvidelsen av avgiftsgrunnlaget vil få store, negative konsekvenser for noen av disse utøverne. Først og fremst gjelder dette de utøverne som skaffer seg en stor del av inntektene ved egenarrangerte konserter eller ”konstruksjoner” hvor den reelle arrangøren velter ansvar og risiko over på utøveren. Samtidig kan disse utøverne i liten eller ingen grad kompensere for den utgående avgiften på billettene ved fradragsberettiget inngående avgift, og trolig heller ikke ved faktisk prisøkning på billettene. Dette er utøvere som allerede arbeider i et marked med små marginer, og som trolig vil få redusert sine inntekter dersom avgiftgrunnlaget utvides til å omfatte deres salg av billetter til egen konserter.

Til slutt vil vi peke på at utvalget bygger de fleste av sine betraktninger på en forutsetning om at det nye avgiftsområdet vil få en eventuell avgiftssats på 8 %. Dersom avgiftssatsen blir satt høyere, vil dette naturligvis rokke ved mange av utvalgets konklusjoner med hensyn til økonomiske konsekvenser for bransjen. Siden utredningsmandatet også omfatter spørsmålet om ordninger for å jevne ut de økonomiske og budsjettmessige konsekvensene av utvalgets forslag, ser vi at det er vurdert å redusere offentlige tilskudd til virksomheter som antas å få økte inntekter ved en utvidelse av avgiftsgrunnlaget.

I et kulturpolitisk perspektiv vil vi på det sterkeste advare mot slike løsninger. Det innebærer å eksponere en allerede utsatt sektor for tilfeldige markedssvingninger, og å redusere fellesskapets muligheter for å styrke prioriterte områder i kultursektoren.

MFO må på denne bakgrunnen konkludere med at utvidelse av avgiftsgrunnlaget i kultursektoren etter all sannsynlig vil ha flere og større negative enn positive effekter, og at konsekvensene av en slik utvidelse dessverre er utilstrekkelig utredet av Kulturmomsutvalget.

Stillinger

Markedskoordinator

Det Norske Blåseensemble (DNBE)

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev