Glenn Erik Haugland

Korps, en gyllen mulighet?

Korps er en gyllen mulighet til å forankre musikalsk nyskapning i en bred folkelig bevegelse som kan gi ny musikk nye nedslagsfelt, skriver komponist Glenn Erik Haugland i Aftenposten. Det forutsetter imidlertid at fordommene mot korps erstattes av vilje til å støtte fenomenet.

Politikk & debatt

Av Tellef Øgrim
Haugland, tidligere leder for Norsk Komponistforening (fra 1997 til 2002), overvar nylig NM for Brassband i Bergen. Der opplevde han en entusiasme som overgår stemningen på Branns hjemmekamper og en «fortolkningsevne og musikalsk overskudd som burde få flere av våre profesjonelle orkestre til å rødme» som han skriver i Aftenposten.
Han beskriver det som en «surrealistisk opplevelse» å se samtidsmusikk omgitt av så mye entusiastisk oppmerksomhet, og går videre til å stille seg spørsmålet om hvordan denne gylne muligheten for norsk nyskrevet musikk blir fulgt opp av våre «bevilgere». Svaret han finner er at nyskapningen som foregår i korpsbevegelsen overses, og han gir våre fordommer skylden.
«Det er ingen hemmelighet at det finnes en mengde fordommer til korpsmusikken og kulturen rundt, og at disse spiller en viss rolle med tanke på bevegelsens status. Det kan dreie seg om forestillinger om korps bestående av småharry og dugnad-maniske medlemmer som dyrker korpstur-flatfylla, konkurrerer og lirer av seg dårlige korpsarrangement av Melodi Grand Prix-låter i komiske, medaljeoverlessede uniformer. En klassisk lavkultur, med andre ord».
Hauglands innlegg plasserer seg tematisk midt i en debatt som har gått her i Ballade om hvem som kan håpe å få nyte godt av nyetablerte støtteordninger som har støtte til det såkalte rytmiske musikkfeltet som sitt formål. Ny Musikk har vært på banen for å sikre seg tilgang til arrangørstøtten, til tross for at musikken foreningen representerer ikke i utgangspunktet faller inn under definisjonene som brukes om rytmisk musikk. Det foreløpige svaret fra Kulturrådet, som forvalter pengene, er at tildelingene skal vurderes frilynt og basere seg på hvilke søknader som er gode og hvilke som faller gjennom.
Da blir det vel et spørsmål, i tråd med Haugland, om frilyntheten blir sterkere enn fordommene mot korpsfenomenet.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Tekstforfatterpris til Ane Brun

Tekstforfatterpris til Ane Brun

– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.

Ballade video: Søvnløse netter

Ballade video: Søvnløse netter

Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!

Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne

Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne

Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.

Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon

Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon

Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?

– Hva skjedde med rehabilitering ...

– Hva skjedde med rehabilitering ...

Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.

Et rom for alt – unntatt musikk

Et rom for alt – unntatt musikk

INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.

Se alle saker
Konserttips Oslo
Serier
Video
Radio