Hedvig Mollestad framfører tingingsverket Ekhidna under Vossajazz 2019 (Foto: Runhild Heggem)

Er det bare menns kunst som er kvalitet?

KRONIKK: Å påstå at likestilling fører til kvotering av middelmådig kunst er et uttrykk for nettopp de holdningene vi må til livs ved hjelp av aktive likestillingstiltak, skriver Balansekunst i denne kronikken om likestilling i kunsten.

Kalender

Regimentets Datter av Gaetano Donizetti

11/08/2021 Kl. 19.30

Viken

Judith Hill

15/10/2021 Kl. 19:00

Viken

Scott Henderson trio

18/03/2022 Kl. 19:00

Oslo

Femi Kuti

07/04/2022 Kl. 20:00

Oslo

Av Victoria Øverby Steinland, prosjektleder, og Sahra Torjussen, rådgiver i Balansekunst

Sahra Torjussen, rådgiver i Balansekunst (Foto: Sara Abraham)

Victoria Øverby Steinland, prosjektleder i Balansekunst (Foto: Sara Abraham)

Kampen for kjønnslikestilling i norsk kulturliv har pågått i lang tid. I musikkbransjen har det i en årrekke blitt tatt til orde for å bedre kjønnsbalansen ved å programmere flere kvinnelige artister til konsertscener, festivaler, radio og prisutdelinger, samt å rekruttere flere kvinner til nøkkelposisjoner i bransjen. Typisk for innvendingene som oppropene for likestilling blir møtt med er spørsmål om kvalitet, kunstnerisk frihet og kvotering. I høst har det igjen blusset opp en likestillingsdebatt i norsk kulturliv, denne gangen i det visuelle kunstfeltet, hvor vi langt på vei møter de samme argumentene og resonnementene mot aktivt likestillingsarbeid.

LES OGSÅ: Gir ut guide med argumenter for mangfold

I Henie Onstad Kunstsenter og Equality Checks undersøkelse “Likestilling i kunsten” blir vi igjen konfrontert med at nærmere 90 prosent av kunsten i norske museer er laget av menn.

En stor del av ubalansen skyldes usynliggjøring av kvinner gjennom historien. Men også nyere tid tall viser en vedvarende arv fra en mannstung historie. 60 prosent av offentlige og 78 prosent av private samlingers nyinnkjøp de siste fem årene er kunst av mannlige kunstnere. Det er umulig å rette opp en historisk skjevhet, men vi kan påvirke fremtiden, skriver Equality Check. De oppfordrer museene til å sørge for 50/50 kjønnsbalanse de neste fem årene og lage en plan for å sikre økt mangfold og bedre representasjon i midlertidige utstillinger.

Dette er imidlertid ikke ukontroversielt i kunstfeltet.

Kunstnere av alle kjønn skal ha like muligheter til å bli kjøpt inn i museenes samlinger. Det er nettopp det et aktivt likestillingsarbeid tar sikte på.

Bøter ikke på historien
Da det i samme moment ble kjent at Nasjonalmuseets innkjøpte billedkunst så langt i år har en kvinneandel på 78 prosent, fikk dette flere til å reagere. Dette er ikke likestilling, og det representerer ikke kunstnerisk kvalitet, hevdet man.

Overvekten av kvinnelige kunstnere blant Nasjonalmuseets nye innkjøp handler blant annet om at museet har gjort et aktivt arbeid for å finne og kjøpe inn verk av kvinner som har blitt oversett i historien. Det må presiseres at den markante overvekten av kunst laget av kvinner i år er å finne i kategoriene billedkunst og arkitektur. Blant innkjøpte verker innenfor grafikk, tegning og kunsthåndverk og design er fordelingen en annen, og totalt sett er fortsatt en overvekt av innkjøpte verk i 2020 laget av menn.

Det er altså ikke en realitet, og på ingen måte et mål at dagens mannlige kunstnere skal bøte på historisk underrepresentasjon. Kunstnere av alle kjønn skal ha like muligheter til å bli kjøpt inn i museenes samlinger. Det er nettopp det et aktivt likestillingsarbeid tar sikte på.

Trenger tydelige ambisjoner
Det er heller ikke slik at målet er å fullstendig oppveie for hundrevis av år med mannsdominans i kunsten. Likestillingsarbeidet handler derimot om å supplere kunsthistorien ved å oppdage usynliggjorte kunstnerskap, og å unngå at historiske strukturer får fortsette å virke i fremtiden.

Historiske strukturer bidrar per i dag til at 78 prosent av kunsten som kjøpes inn av private samlinger er av menn, at kunst laget av menn i snitt prises høyere enn kunst laget av kvinner, og at listen over de ti mest betalte kunstnerne i Norge teller ti menn og ingen kvinner – til tross for at om lag 70 prosent av kunstnere er kvinner. Å motvirke strukturer krever aktivt arbeid og tydelige ambisjoner om kjønnsbalanse, slik Henie Onstad Kunstsenter og Equality Check oppfordrer til.

Hvorfor stilles ikke de samme kritiske spørsmålene når det er kunst laget av menn som er i overvekt, valgt ut av komiteer dominert av menn?

Antakelser om kvotering
Det er interessant å merke seg reaksjonene som oppstår når det meldes om en overvekt av kvinner i Nasjonalmuseets innkjøp. Argumentene og
resonnementene om kunstnerisk kvalitet som gjerne brukes for å forklare overvekt av menn, byttes ut med antakelser om kvotering når det er kunst av kvinner som er i overvekt.

I Subjekts omtale av oppropet går diskusjonen rett til spørsmål om kvotering, om middelmådig kunst, og til det retoriske “hva med kunstnerisk kvalitet?”. Det antydes at kunst laget av kvinner ikke holder mål.

Subjekt peker også på at innkjøpskomiteen for billedkunst hos Nasjonalmuseet består av kvinner, og at det kan ha avgjørende betydning
for innkjøpene. Om hvem vi er kan ha betydning for hva vi ser og hva vi vurderer som kvalitet, er et viktig spørsmål. Nettopp derfor er Balansekunst opptatt av bedre representasjon i alle deler av bransjen.

Det er fint at Subjekt løfter frem dette perspektivet, samtidig lurer vi på: hvorfor stilles ikke de samme kritiske spørsmålene når det er kunst laget av menn som er i overvekt – slik rapporten viser – valgt ut av komiteer dominert av menn?

Reaksjonene er i seg selv et uttrykk for normer og holdninger som er til hinder for likestilling. Mannsdominans gjennom kunsthistorien har gjort den mannlige kunstneren til normen, og en overvekt av menn oppfattes som naturlig. Når kvinneandelen overgår andelen menn blir det derimot oppfattet som politikk. Kvinnelige kunstnere risikerer å få sin kunst vurdert i en kontekst av ideer om “kvinnekunst”, “kvotering” eller, som Subjekt skriver, “middelmådig kunst”. Slike reaksjoner viser at det fortsatt kreves et aktivt og bevisst likestillingsarbeid for å ta et oppgjør med normer og antakelser som hindrer jevn representasjon i feltet.

De som frykter at fokus på kjønnsbalanse vil gå på bekostning av kunstfaglige vurdering av kvalitet, kan gjøre som København kommune, hvor de påser at de får sett nok kvinnelige kunstnere når de planlegger en innkjøpsrunde, for så å gjøre en kunstfaglig vurdering av verkene. Bevissthet i slike prosesser innebærer å utvide hvor man leter og det kommer hele feltet til gode.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Stillinger

Videoprodusent

Den Norske Opera & Ballett

Solo SLAGVERK m/pl.til pauker

Arktisk Filharmoni

Prosjektleder

Kulturkollektiv Bodø

Programmedarbeider

Safemuse – Safe Havens for Artists

Hovedinstrumentlærer trompet

Musikk på Majorstuen skole/ Musikkskolen Barratt Due

Hovedinstrumentlærer tuba

Musikk på Majorstuen skole/ Musikkskolen Barratt Due

Samspill/ interpretasjon klaver

Musikk på Majorstuen skole/ Musikkskolen Barratt Due

Leder for strykeorkester aldersgruppen 8-12

Musikk på Majorstuen skole/ Musikkskolen Barratt Due

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev