Hopp til innhald
Anders Palm

Anders Palm er forfatteren av "Lyd og ulyd i Drammenshallen". Her forteller han at han startet arbeidet med å samle dokumentasjon i 2014, og at han ønsket å lage en bok som han selv savnet. Boka har blitt en viktig dokumentasjon over populærmusikkens konserthistorie i Norge, skriver artikkelforfatter og musikkhistoriker Arvid Skancke-Knutsen.(Foto: Rune Folkedal / Drammens Tidende)

Lyd og ulyd i Drammenshallen: Tidsdokument og tidsmaskin

– Jeg ville lage en bok som jeg selv ville ønske å lese, sier forfatteren av boka om Drammenshallen, en av Norges viktigste konsertarenaer for populærmusikk.

Anders Palm: Lyd og ulyd i Drammenshallen
Nettavisen forlag, 2021
300 sider

Omslaget til boka Lyd og ulyd i Drammenshallen (Foto: Nettavisen Forlag)

Drammenshallen var Nordens største innendørs idrettshall da den åpnet dørene 7. april 1978. Alt året etter ble bruksområdet utvidet, da den tyske hit-maskinen Boney M inntok scenen. Senere fulgte artister som Bruce Springsteen, Elton John, Neil Young, Kiss, Queen, Iron Maiden, U2, Tina Turner, Paul McCartney og Whitney Houston.

Det ble totalt 99 konserter i Drammenshallen, før Iron Maiden avsluttet eventyret den 18. november 1990. Da spilte de der for femte og siste gang. Den første hadde vært som oppvarmere for Kiss ti år tidligere.

Det er en opplevelse som Anders Palm husker godt. Og for mange en av de aller mest klassiske hardrock-konsertene på norsk jord.

– Jeg fikk ideen om å lage en bok i 2010. Da var det 30 år siden jeg var på min første konsert i Drammenshallen med nettopp Kiss og Iron Maiden. Jeg startet å samle litt materiale i 2014 – først på biblioteket i Drammen, samtidig som jeg søkte opp noen fotografer.

Imponerende detaljert
Gamle avisartikler og bilder, plakater og billetter ble snart til et velvoksent dokument over norsk musikkhistorie – og ikke minst store utenlandske artistbesøk. På denne tiden var a-ha det eneste norske bandet som var stort nok til å fylle hallen flere kvelder på rad, selv om også New Jordal Swingers, Åge Aleksandersen og Jahn Teigen opptrådte der.

– Jeg samlet materialet frem til mars 2020. Da korona-nedstengningen kom, tenkte jeg at dette kan jeg bruke til noe positivt – det er nå eller aldri jeg kan få realisert prosjektet. Jeg fikk hjelp av Jon Dahlby, som er en god venn fra Drammen, og som hjalp til med design og ideer til hvordan boka skulle se ut. Vi bestemte oss ganske tidlig for at det måtte bli en slags coffee table-bok med mange bilder og stort format.

Lyd og ulyd i Drammenshallen har blitt et enestående dokument over en tid da det fremdeles ikke var noen selvfølge at de største internasjonale artistene la turen til Norge. (Foto: Nettavisen Forlag)

Det har det også blitt. Og et enestående dokument over en tid da det fremdeles ikke var noen selvfølge at de største internasjonale artistene la turen til Norge. Drammenshallen var med på å endre det bildet, der opp mot 6000 tilskuere kunne få se sine helter og favoritter. Også kristne rockegallaer og Nattrock sto til tider på programmet.

Stor respons
Lyd og ulyd i Drammenshallen er et svært velkomment tilskudd til det norske musikkbiblioteket. Den har en tiltalende layout, med mange ukjente bilder, og byr dessuten på et knippe av samtidens skriverier. Den er i det hele tatt blitt et fabelaktig tidsdokument, og en nostalgisk reise gjennom musikk-Norge for rundt 40 år siden.

– Mye materiale finnes i aviser som ligger tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket, men jeg fikk også hjelp fra Arbeiderbevegelsens arkiv, samt ikke minst hos Drammens Tidende, forteller Palm. – Jeg synes det var veldig artig å grave i historien, og samtidig lese anmeldelser og omtaler – som jo var veldig preget av den tidens tann.

Ledige stillinger

Bildekollasj fra boka Lyd og ulyd i Drammenshallen. (Foto: Nettavisen Forlag)

Boken kom ut i november, og har solgt veldig godt. Responsen fra leserne har ikke vært noe dårligere.

– Jeg har fått telefoner og meldinger fra folk jeg ikke kjenner. Det virker som mange har et forhold til denne epoken, og håpet at noen skulle dokumentere dette. Det var vel egentlig tanken bak også – at jeg ville lage en bok som jeg selv ville ønske å lese. Anmeldelser og omtaler har også vært veldig positive – så jeg er både stolt og takknemlig for alle gode tilbakemeldinger.

Tidsdokument og tidsmaskin
Lyd og ulyd i Drammenshallen er en av disse bøkene du kan bla i i timevis, mens du oppdager nye detaljer og nikker gjenkjennende. Det hjelper også godt på minne-karusellen at samtlige av de 99 konsertene er utstyrt med egne settlister – til tider riktignok litt konstruert etter hukommelsen.

– Jeg har ikke blitt gjort oppmerksom på feil, men har jo oppdaget noe smårusk. Heldigvis ingen større feil rundt datoer eller artistene – mest noe designmessig, trykkfeil, skrivefeil og en og annen faktafeil. Som at jeg nevner Gardermoen flyplass når det var Fornebu og lignende. Forlaget ønsker et nytt opplag, så jeg holder faktisk på å gå gjennom boka igjen nå.

– Jeg er generelt musikkinteressert, så det var artig å sette seg litt inn i artister jeg ellers kanskje ikke har hørt så mye. Jeg hørte gjennom alle aktuelle album med artistene jeg skrev om – ikke minst for å komme litt i modus. Og så var det spennende å søke opp folk som hadde vært på konsertene og høre deres opplevelser.

– Det viktigste for meg var å få dokumentert en periode som var sentral for både meg selv og andre. Og så var det viktig for Drammen sin del å få dokumentert en spesiell epoke i byens historie. Jeg har ellers blitt oppfordret til å se på andre typer konsert-dokumentasjon, som for eksempel Skedsmohallen utenfor Lillestrøm. Så det er ikke umulig at jeg prøver meg på noe mer.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Nordheim bok

Musikkhistorie: – Verden er overmoden for musikalsk substans

Christer Falck og Marius Lien vil bidra til at norsk musikkhistorie fortelles med mange stemmer. – I disse strømmetider hvor...

Sopran Nathalie Egeberg Hansen var en av de første norske med på grammofoninnspilling i

Lyden av musikkhistorien

Nasjonalbiblioteket har digitalisert 78-plater fra første halvdel av 1900-tallet. Nå lanserer de en ny strømmetjeneste med 20 000 spor, og...

Komponist Ragnar Søderlind fyller 75 år lørdag 27. juni. I 60 år har han komponert musikk. – Vi som skriver tonalt blir sett på som annenklasses komponister i norsk musikkliv, sier han i dette intervjuet med Ballade

Mener musikkhistorien er urettferdig

Lørdag 27. juni fyller Ragnar Søderlind 75 år. Han har komponert i mer enn 60 år, men føler at mye...

Jahn Teigen i

Sara Teigen gir pappas arkiv til Nasjonalbiblioteket

Jahn Teigens datter Sara Skorgan Teigen har donert hele den folkekjære artistens arkiv til Nasjonalbiblioteket. Materialet dokumenterer Teigens liv og...

Bildet er fra forsiden til boka «Charleston i Grukkedalen. Afroamerikanske artister på norske scener – fra ”blackface” komikere til Louis Armstrong»

”Afrikas Sønner spiller noksaa godt paa Horn”

Imponerende verk om afrikansk-amerikanske artister i Norge.

Flere saker

Glogerfestspillene Isa Katharina Gericke og Frank Havrøy

Glogerfestspillene med 20-årsjubileum og Notre Dame-organist på balkongen

– Orgelet er selve hjertet i festspillene og pusten i kirken, sier kunstnerisk leder for Glogerfestspillene, Isa Katharina Gericke. De...

Håkon Thelin

NRK-debatten: Bygg heller opp enn å rive ned!

INNLEGG: Hvordan, og hvor vet NRK at lytterne av samtidsmusikk har «flyttet seg»? spør musiker og komponist Håkon Thelin, og...

Buddyprisen 2018 til Ingebrigt Håker Flaten, her med Trude Storheim fra styret i Norsk jazzforum

Buddy-prisen til Ingebrigt Håker Flaten

– Dette betyr helt ufattelig mye for meg – takk!