Lyden av musikkhistorien

Nasjonalbiblioteket har digitalisert 78-plater fra første halvdel av 1900-tallet. Nå lanserer de en ny strømmetjeneste med 20 000 spor, og som inneholder opptak av alt fra den første norske grammofonartisten Adolf Østbye til kjente navn som Jens Book-Jenssen, Alf Prøysen, Nora Brockstedt og Søstrene Bjørklund.

78-platene med rundt 20 000 historiske lydspor fra perioden 1905–1958 vil være fritt tilgjengelig i strømmetjenesten.
– På Nasjonalbiblioteket løfter vi stadig mer av den norske kulturarven ut av glemselen og gjør den tilgjengelig for allmennheten. Det siste tilskuddet er musikkhistorien. I flere år har vi digitalisert de norske 78-platene, og gjennom avtale med TONO lanserer vi nå en tjeneste for strømming av eldre musikk, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, begeistret, i pressemeldingen fra Nasjonalbiblioteket.

78-plater (Foto: Martin Weiss / Nasjonalbiblioteket)

Musikktjenesten er en betaversjon under utvikling, forteller biblioteket: Utvalget av norske 78-plater er ikke komplett, og noen av utgivelsene mangler lydavspilling. Dette vil utbedres, og nye titler vil jevnlig legges til etter hvert som de blir digitalisert. Foreløpig kan man søke på tittel, artist og årstall, men omfanget av kataloginformasjonen vil variere for de ulike utgivelsene. Nasjonalbiblioteket vil gjerne ha tilbakemeldinger på feil og mangler, i tillegg til spørsmål og innspill til tjenesten.

Hva er en 78-plate?
En 78-plate er en grammofonplate for avspilling med 78 omdreininger i minuttet, og består vanligvis av en blanding av det harpikslignende stoffet skjellakk og ulike mineraler, forklarer Nasjonalbiblioteket i meldingen. Skjellakkplater ble produsert for det norske markedet fra begynnelsen av 1900-tallet helt fram til 1958, da vinylplatene ble introdusert. De første kommersielle grammofoninnspillingene i Norge ble gjort i desember 1904 på Grand Hotel i Kristiania.

Her har Ballade hentet fram et eksempel; Nathalie (Natalie) (Egeberg) Hansen, sopran, som synger Halfdan Kjerulfs «Længsel» og «Over de høje fjelde». Prøv tjenesten selv!

Litt mer om Nathalie Hansen
Norsk musikkhistorisk arkiv ved Institutt for musikkvitenskap (UiO) har tatt vare på og offentliggjort på nettsidene sine operaoversikten forfatter Maud Hurum ikke fikk med i boka Maud Hurums operabok (2008, Opera forlag).

Her opplyser Hurum om at sopran Nathalie (Egeberg) Hansen (1872-1931) var «en av de bærende krefter ved Den Nationale Scene i Bergen. I november 1904 gjestet hun Fahlstrøms teater i Kristiania, og hun var sammen med Gabrielle Bidenkap den første norske med på grammofoninnspillingen i 1904. I Bergen var hun Musette i La Bohème, Marie i Regimentets datter, Den skjønne Helene, Maddalene i Postillonen i Longemeau og tittelrollen i operaen Kynthia av kapellmester Danning og sceneinstruktør Hans Wiers Jenssen, som var tiltenkt henne».

Nathalie Hansen som Kynthia (Foto: Ant. J. Karlsen Kunstforlag, Bergen)