5. oktober 1984 feiret Musikkhøgskolen den politiske avgjørelsen om at skolen endelig skulle få sitt eget bygg. I front fra venstre: Einar Solbu fra Lindemans Legat og Harald Jørgensen, daværende rektor ved NMH. Her har den glade gjengen champagnefest i bakgården på Nordahl Bruns gate. (Foto: Knut Snare, Aftenposten)
Musikkhøgskolen feirer 50 år med «noter, unoter og fotnoter»
Landets største musikkutdanningsinstitusjon fyller et halvt århundre, og inviterer til storslått feiring på selve dagen 3. september og studieåret gjennom.
Mandag 3. september 1973 ble Norges musikkhøgskole stiftet. En verdig nykommer på utdanningskartet, svøpt i lyd og bilder fra nasjonens store kunstnere med Griegs klaverkonsert og Munchs veggmalerier, fundert på grunnen til landets eldste utdanningsinstitusjon i Universitetets aula.
På denne historiske datoen har Musikkhøgskolen lagt den store jubileumsfeiringen. Søndag 3. september 2023 blir Oslo sentrum preget av konserter og arrangementer på rad og rekke fra tidlig til sent, hele femti i tallet, som seg hør og bør en femtiårsjubilant.
– Hele skolen er mobilisert, med sine hundrevis av studenter og ansatte, forteller Eyolf Dale, avtroppende prorektor og leder av jubileumskomiteen. – Musikere med ulike instrumenter, sjangre, fagmiljø og grener, står og tripper i siste innspurt av forberedelsene. Norges musikkhøgskole skal feires!
Eyolf Dale, pianist og avtroppende prorektor, leder jubileumskomiteen. (Foto: Norges musikkhøgskole)
– Jubileumsdagen starter med parade opp Karl Johan, fortsetter Dale, og skildrer hvordan paraden også er et historisk nikk til demonstrasjoner på 1970- og 80-tallet: Først for å få på plass en statlig musikkhøgskole, deretter for at skolen skulle få sitt eget bygg. I år er det Christiania Blåseensemble som leder musikerne fra Tigeren på Jernbanetorget og oppover Karl Johan, før de ender opp på Universitetsplassen.
– Dagen rundes av med en snart utsolgt festkonsert i Aulaen, men før det skal store deler av retningene på Musikkhøgskolen vise Oslo by hva de er gode for – det være seg jazz, folkemusikk og -dans, improvisasjon, samtidsmusikk, klassisk, låtskriving, forskning eller opera. Enten du er dedikert til lur- og durspel, symfoniorkester, klaverknusing, laptop-musikk eller fremadstormende unge, skapende musikere, ønskes du velkommen på et gratis arrangement denne søndagen.
Men feiringen av Norges musikkhøgskole (NMH) stopper ikke etter jubileumsdagen. Det blir en rekke arrangement hele studieåret gjennom: Se programmet her, både for 3. september og for jubileumsfeiringen gjennom året.
Før NMH setter i gang jubileumsfeiringen skal boka En levende musikktradisjon: Lindemans Legat 1969–2023 av Einar Solbu lanseres. Fredag 25. august kl. 15.00 vil forfatteren, selv tidligere lærer ved NMH og Musikkhøgskolens første studiesjef, presentere boka før Bernt E. Bauge, direktør i Bergen Filharmoniske Orkester, deler noen refleksjoner om boka og legatets historie.
Slik beskriver Musikkhøgskolen boka og Solbu selv, som forfatteren av akkurat denne historien:
Lindemans Legat spilte en viktig rolle i Musikkhøgskolens tilblivelse. Legatet overtok driften av Musikkonservatoriet i Oslo i 1969, og inntok med det en lederrolle i kampen for å opprette Norges musikkhøgskole. Det ble fire turbulente år. Hva ville egentlig statlige myndigheter, som oppmuntret legatets ledelse den ene dagen og irettesatte dem den neste? Hva slags høgskole for musikk skulle Norge ha – bredde eller elite? Hvilket faglig grunnlag skulle høgskolen bygge på? Hvor skulle høgskolen ligge – Oslo eller Bergen? Ville Musikkonservatoriet overleve sine store økonomiske utfordringer? I 1973 var Norges musikkhøgskole et faktum. Hva så med Lindemans Legat? Det skulle egentlig nedlegges, men slik ble det ikke. Legatet har hatt et viktig oppdrag i norsk musikkliv i de 50 årene som har gått. Hvilket? Og hvordan har legatets styre tolket dette oppdraget? Einar Solbu har selv stått i sentrum av historien han forteller i boka, både som studiesjef og som styreleder i Lindemans Legat. Uhildet? Nei, så visst ikke! Men få kjenner denne historien bedre enn han.
Alfred Fidjestøl har skrevet en rekke anerkjente og prisvinnende biografier. Om institusjoner, folk – og om landets mest kjente sjimpanse, Julius. (Foto: Agnete Brun)
I menneskelivet er 50 år en god bit historie. Og en institusjons 50-årsfeiring krever at jubilantens historie formidles. NMH og Lindemans Legat samarbeider om et eget historieprosjekt, som bestilte en offisiell jubileumsbok. Nå er den her, skrevet av en av våre aller fremste institusjonsbiografer, journalisten, filosofen og sakprosaforfatteren Alfred Fidjestøl.
Jubileumsboka Noregs musikkhøgskole: Femti år med notar, unotar og fotnotar er gitt ut på Samlaget, og gir en kronologisk fremstilling av historien til NMH «sett ovanfrå og utanfrå, med vekt på korleis høgskolen gradvis har vekse til å bli det han er i dag», skriver NMH i omtalen av den. Lanseringen skjer søndag 3. september kl. 16.30 i ærverdige Domus Bibliotheca på Karl Johan, og ledes av Ida Habbestad, i samtale med Fidjestøl.
