Reagerer når Norge innskrenker muligheter for internasjonale kunststudenter: – Skammelig

– Vi fikk et kutt på en halv million bare for i høst, det er studenter for utafor EØS vi skal kreve inn det fra, beskriver rektor på Norges musikkhøgskole, Astrid Kvalbein.
– Det som er spesielt for kunstutdanningene er at det blir så ekstremt dyrt, rundt en halv million i året for en studieplass. Astrid Kvalbein er rektor på Norges musikkhøgskole, og har som de andre rektorene på høyere statlig kunstutdanning skrevet under på et brev til ledelsen i Kunnskapsdepartementet med tydelig beskjed: La døra stå åpen! Og bedt om at fellesskapet av norske skattebetalere tar regninga.

– På master hos oss er over ti prosent av dem som har fått tilbud om studieplass fra utenfor EØS-området. På ett program er det sju vi helst vil ha inn, men tre vi etter alt å dømme ikke får fordi de ikke kan betale. Dette påvirker kvaliteten og mangfoldet i studiemiljøet vårt og i bransjen vår på litt lengre sikt. Det er et politisk villa forsterka skille, mellom noen som er oss og noen som er dem. Det kommer an på hvor du er født. Det at det blir så hårreisende dyrt presser særlig kunstutdanningene særlig hardt. Jeg synes det er skammelig, sier Kvalbein.

Khrono omtalte i februar forskjellige fag og følgene av stortingsvedtaket.

Ballade har bedt politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet om de mener utvikling av norsk kunst taper noe ved de nye finansieringsreglene. I skrivende stund har hverken statsråd for høyere utdanning Ola Borten Moe (Senterpartiet) eller kommunikasjonsmedarbeiderne i departementet svart.

Stortinget bestemte i fjor høst å innføre studieavgift for alle studenter fra land utenfor EØS, EU og Sveits. Høyskolene skal selv fastsette prisene – men de skal minst dekke kostnaden for studieplassen. Dermed havner de fleste utdanningene på en rundt en halv million norske kroner per studieplass – med priser opp mot 1,9 millioner per plass (avhengig av hvilken kunstretning). Lærertettheten, arealene og utstyr for kunstfag er gjennomsnittlig høyere enn mange andre studieplasser i Norge.

Musiker Mike McCormick er opprørt over at tilgang til kunstutdanning i kongeriket baseres på hvor god råd man har, om man ikke kommer fra EU- eller EØS-land. (Foto: Dana Schmidt)

– Imperialistisk
Canadiske Mike McCormick ble ferdigutdannet ved NMH i 2019, og peker på alle hindre internasjonale studenter allerede møter – bare summen som staten krever at du har før du får oppholdstillatelse som immigrant er uoverkommelig for de fleste, og enda mer for studenter fra lavinntektsland, peker han på. I tillegg til høye levekostnader, vil den nye studieavgiften gjøre det utenkelig å studere i Norge – om man ikke er blant de «ultrarike», mener han:
– Norske studenter har fått støtte for å reise ut og utveksle i land der innbyggerne bare kan drømme om å få studere i Norge. Norske studenter får samle inntrykk og ideer fra lokale kulturer og da tar dem hjem hit. Med unntak av noen få andre privilegerte, vil ingen fra utenfor EØS og EU kunne få tilgang til det samme. Det kjennes litt som kulturell imperialisme, ikke sant?

Denne uka protesterer Kunstakademiets avgangselever mot de høye prisene:
– Tittelen er vår respons på at den norske regjeringen med få unntak har besluttet å innføre skoleavgift for studenter fra utenfor EU/EØS-området. Dette ble vedtatt i Stortinget 29. november 2022, i strid med regjeringens egen Hurdalsplattform. Dette kommer i tillegg til de svært høye levekostnadene her i landet, materialkostnader, samt avgifter og dokumentasjon på at man kan dekke utgifter til underhold. Som vi allerede har sett skje i Danmark og Sverige, selv om skolepengene der er mye lavere, kommer dette til å avskjære Norge fra en hel verden av kunstnere, særlig fra det rasialiserte og geografiske Andre, mener kunststudentene. De beskriver det slik i utstillingsomtalen.

Til Klassekampen har dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo (som blant annet utdanner dansere og operasangere) Sarah Lookofsky sagt at
– Kunstfeltet er internasjonalt, preget av internasjonale festivaler og biennaler. Alle kunstnere forholder seg til en internasjonal kontekst.
Klassekampen: – De fleste andre land, blant annet Sverige og Danmark, har studieavgift. Hvorfor skal Norge skille seg ut?
– Vi kan ikke konkurrere på pris. Det blir virkelig dyrt å studere her, omtrent dobbelt så dyrt som på skoler med renomme i England, for eksempel. Resultatet blir at vi mister kvalifiserte søkere. Det vil føre til en kvalitetssvikt i utdanninger som har en internasjonal orientering, sier hun.
Hun og de andre lederne ved kunstutdanningene trekker fram muligheter for å konkurrere internasjonalt.
– I tillegg kan Norge i større grad satse på å bli en skapende nasjon. Her er kunst- og designutdanningene viktige, sa Lookofsky da Klassekampen skrev om de høye studieavgiftene i april.

– Det er i mangfoldet at kunsten utvikler seg, utdyper kunstnerne som denne uka fyller Kunstnernes hus. Der bruker avgangselevene Johan Andrén, Isan Maher Atif, Anna Clawson, Reyes Santiago Rojas Figueroa, Sara Guldmyr, Doris Guo, Yun Hao, Ollie Hermansson, Naeun Kang, Mathew Lacosse, Mariusz Maslanka, Markus Moestue, Rick Seth Ofori, Mark Walker og Nicole Ward plassen til å potestere. I samarbeid med kurator Lisa Rosendahl viser de sine arbeider – men også en panelsamtale – med tittel It’s never too late to change your mind. Free education for all.
– Det er ikke for sent å ombestemme seg. Det er aldri for sent å ombestemme seg, mener kunststudentene.

Avgangsstudentene ved Kunstakademiet i Oslo ber om «free education for all» på husfronten på Kunstnernes Hus. Utstillinga inkluderer en panelsamtale, om de økte studieavgiftene, fredag 12. mai. (Foto: Siri Narverud Moen)