Hopp til innhald
Gjermund Kolltveit ved «Sangsteinen», Skåra, Egersund

(Foto: privat)

Hvorfor synger steinene?

Sagnomsuste steiner med metallisk klang – instrumenter plassert ut av naturen sjøl – skal kartlegges. Veit du om en klokkestein? Forskeren vil gjerne høre fra deg!

Norges merkverdige klokkesteiner skal endelig dokumenteres. Musikkarkeolog Gjermund Kolltveit spør om Ballades lesere veit om noen klokkesteiner, eller syngende steiner, som de også kalles, og ber leserne ta kontakt.

– Det geologiske og akustiske fenomenet at enkelte steinblokker gir en metallisk eller klokkeliknende lyd når de blir slått på med mindre steiner, er kjent flere steder på kloden. Fra norsk område kjenner vi til et stadig økende antall. De har forskjellige navn, som klokkesteiner, sangsteiner, syngesteiner eller klangsteiner.

– Vi kan ikke registrere alle steiner med klang. For noen steder er det jo klang i nesten alle steiner. Men vi er ute etter steiner med klang som som har vært brukt av folk. Som er kjent av folk i lokalsamfunnet eller som som har historier eller tradisjoner knyttet til seg. Det kan også være steiner der historiene er borte, men der det er andre ting som knytter dem til menneskelig aktivitet, for eksempel skålgroper eller andre arkeologiske spor. Skålgroper er skålformede fordypninger som er hogd inn i stein, ofte i forbindelse med helleristninger. De fleste er fra bronsealderen, men de kan også være eldre eller yngre.

Klokkesteiner eller syngende steiner er en del av natur- og kulturarven som ikke har fått særlig oppmerksomhet før nå.

Gjennom et toårig samarbeidprosjekt mellom Magma Geopark, med base i Egersund, og musikkarkeologen Gjermund Kolltveit, Nesodden, skal steinene nå registreres.

Agasteinen i Hardanger. Steinen har en virkelig malmfull klang, forteller Kolltveit på nettsiden musark.no, og peker på de mange skålgropene i steinen, mulig skapt av at folk har slått på den for lyden. (Foto: Gjermund Kolltveit)

De vil samle opplysninger fra hele landet om klokkesteiner og deres geologi og kulturhistorie. Til noen av steinene knytter det seg trosforestillinger som lokalbefolkningen har tatt vare på. Andre er kjent fra tidlige skriftlige kilder. Det innsamlede materialet skal publiseres på en egen nettside. Kulturrådet og Norsk senter for folkemusikk og folkedans har støttet prosjektet.

Vet du om klokkestein eller syngende stein, ta kontakt med Gjermund Kolltveit på e-post gjermund.kolltveit[alfakrøll]musark.no.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Theodor Kittelsens Soria Moria slott,

Nasjonalromantikk, folkemusikk og historieløshet

Er moderne norsk folkemusikk nasjonalromantisk? Spørsmålet er aktuelt etter et innslag i NRK P2s Spillerom, skriver Gjermund Kolltveit.

Rasmus (t.v) og Hans Kjorstad Foto:Johannes Selvaag

Svar til Gjermund Kolltveit

Det er mange ting som kan seies om det vi spelar og også om det vi seier på direkten, men...

Kappleik

Hvor er den svulstige nasjonalromantikken?

Hvis nasjonalromantikken skal få all skylda for det som er mainstream i folkemusikken, hva da med kappleiksystemet, skriver Gjermund Kolltveit i...

Flere saker

Jonas Alaska

Jenter og sånn

Jonas Alaska er i ferd med å slippe sin mest overraskende plate til nå i en ti år lang karriere....

Camilla Therese Karlsen samisk nyprod riksscenen

Veien videre etter «Kunstnarkår»

Tirsdag 19. mars behandles stortingsmeldingen «Kunstnarkår» i Stortinget. NOPA-styreleder Ole Henrik Antonsen etterlyser en bredere debatt enn vi har sett...

Tejaswinee Kelkar

VoxLab: Flerdimensjonell stemmefest – del 2

Gjennom festivalen har VoxLAB vist at de demokratiserer stemmen, og at alle har en stemme, skriver musikkviter, vokalist og skribent...