Ballade video XCVII: Hippocampus!

Skalk lukene! Luk skalkene! Stian Carstensen har laget film. Det har Harald Thune, Luke Elliot, Sondre Lerche, Dromedar, Magnus Wærness, Nadja Bertelli og Veps også gjort.

Kalender

Sommerkonsert

25/06/2021 Kl. 18.30

Viken

Vi starter denne utgaven med det som nærmest er en hel liten film. Stian Carstensen, Lars Elling og Dave McKean har laget et besynderlig lite mesterverk på drøye syv minutter, fylt til randen av noen av de pussigste bildene du kan forestille deg.
 

STIAN CARSTENSEN: Hippocampus Serenade

Premiere!

Multi-instrumentalist og komponist Stian Carstensen slipper sitt nye album Musical Sanatorium til høsten, men alt i dag, fredag 21. mai, kommer den første singelen «Hippocampus Serenade» ledsaget av en helt forbløffende musikkvideo. Plateselskapet Grappa bruker selv uttrykket «episk» om videoen – og det er det ikke så vanskelig å si seg enig i.

Videoen til «Hippocampus Serenade» handler blant annet om temaer som psykiatri og innlandsnatur (!), og er laget i samarbeid med kunstnerne Lars Elling og Dave McKean. Den sistnevnte er britisk, og har markert seg som en kreativ illustratør, fotograf, tegneserieskaper, grafisk designer, filmskaper og musiker.

Like mangslungen er Stian Carstensen, som helt siden starten med Farmers Market har vist seg frem som en svært allsidig musiker og komponist. Han kombinerer gjerne forskjellige stilarter, og har jobbet med alt fra metal, sigøynermusikk og jazz til bluegrass, folkemusikk og samtidsmusikk.

Det musikalske arsenalet hans rommer denne gangen blant annet stryk, fagotter, leirgjøker, steel-gitar, harpe, kor, diverse gitarer, rytmeseksjon, analoge synther, orgler og horn. På det kommende albumet finner vi musikere fra Farmers Market og KORK, samt Ola Kvernberg, Jacob Collier og Todd Terje. Og Mike Patton fra Fantomas og Faith No More, som også bidrar med vokal.

Musikken beskrives av Grappa som filmatisk, melodisk og rytmisk, en slags hybrid av vesteuropeisk film og kunstmusikk, forenet med rytmer fra Balkan.
 

HARALD THUNE: Our Children, Willie Nelson & Keef

Premiere!

Harald Thune er en kritikerrost country-artist, som i april i fjor slapp albumet The Backbounceability of Humans. Det har fått solid med oppmerksomhet rundt om i verden, der redaktør Duncan Warwick i Country Music People Magazine, verdens ledende magasin innenfor sjangeren, kalte albumet «Addictive, hypnotic, unmissable, beautifully produced”.

– Dette må vel være verdens blideste protestsang, sier Harald Thune selv. Singelen ble sluppet 14. mai, og har her videopremiere hos oss i Ballade video. Den er også første smakebit på neste plate.

– Sangen er en klokkerein, men skure blid appell til menneskeheten om å ta seg sønder og sammen.

Artisten går i disse tøffe tider på jobb fire ganger om dagen (radio-eldretransport-radio-eldretransport) og gleder seg til den dagen han kan spyle turnebussen og komme seg ut på veien igjen.

Harald Thune startet svært tidlig som artist, og regnes som en som har banet veien for americana-musikken her hjemme. Live har han for tiden gjerne med seg denne gjengen: Eivind Staxrud (Raga Rockers), Atle Rakvåg (JT & Buckshot Hunters), Trond Augland (Kari Bremnes) og Arne Martinusen (Vestlandsfanden).

Videoen er ved Monica Bjerke.
 

LUKE ELLIOT: «Boom Boom» Mancini

Luke Elliot har etter hvert gjort halvt nordmann av seg, og har nå bodd og virket her siden 2015. Han har særlig samarbeidet tett med Halden-gitaristen Freddy Holm, og har tidligere gitt ut de kritikerroste albumene Dressed For The Occasion (2015) og The Big Wind (2020). Han har også levert musikk til TV-serien Exit, og har gitt ut et live-album under Koroneserien til Big Dipper Sessions.

Denne gangen har han valgt å gjøre en coverversjon. «Boom Boom Macini» ble opprinnelig skrevet av Warren Zevon, og ble først utgitt på hans album Sentimental Hygiene i 1987. Sangen har et nokså dystert bakteppe, noe Elliot forteller mer om her:

– Den legendariske kampen mellom Ray «Boom Boom» Mancini og avdøde Duk-Koo Kim fant sted 13. november 1982. Kim døde etter skader påført i ringen noen dager senere. Etter Kims død begikk både moren, Yang Sun Nyo, og dommeren, Richard Greene, selvmord. Mancini fortsatte senere med å beseire Bobby Chacon i 1984.

– Denne sangen av Warren Zevon inspirerte meg til å skrive flere biografiske portretter. Det er noe magisk i teksten og lydbildet til denne låten, som ble en publikumsfavoritt for oss lenge før jeg flyttet til Europa. «They made hypocrite judgements after the fact / But the name of the game is be hit and hit back.»
 

SONDRE LERCHE: King Of Letting Go

Sondre Lerche hadde et travelt fjorår, med plateutgivelser og bokutgivelser, pandemi-tilpassede opptredener, improviserte nett-konserter og forseggjorte digitale forestillinger.

Han startet året med å gi ut essaysamlingen Alle sanger handler om deg – en velskrevet og personlig bok om hans kjærlighet til musikken. I juni ga han ut Patience, den avsluttende platen i trilogien som startet med Please i 2014, og fortsatte med Pleasure i 2017.

– Både videoen og sangen føles nok i ettertid litt inspirerte av Pet Shop Boys. Min regissør Jon Danovic er i LA og jeg er for tiden i Norge, så løsningen ble at jeg filmet meg selv med min iPhone, og sendte greiene til ham for klipping og behandling. Han ville ha silhuetter, jeg ville danse, så resultatet er ganske frenetisk og fargerikt. Jeg må takke KODE i Bergen som lot meg få tårnsalen for meg selv noen timer, slik at jeg kunne uttrykke meg både som danser og artist!

– Sangen er vel noe av det mer bombastiske og skamløse jeg har gjort, og takler sorg og tap forkledd som triumf. Den var opprinnelig skrevet og produsert til en amerikansk film som aldri kom i produksjon på grunn av pandemien. Egentlig skulle hovedrolleinnehaveren synge disse ordene. Men så ble de mine likevel.

«King Of Letting Go» hadde premiere under Spellemann 2020.
 

DROMEDAR: Playing with Illusions

Dromedar er en Oslo-basert trio som består av Annette Stav (vokal, tangenter, synth), Tommi Damstuen (trommer) og Tobias Eide (synth, bass, produsent, tekniker). Singelen «Playing with Illusions» er siste slipp før albumet Human Condition slippes til høsten.

Bandet sier selv at de spiller en særegen og «speisa» variant av elektronika, postpunk og bortførende dansemusikk. Med røtter i performancekunst og do-it-yourself-produksjoner.

Dromedar har vært synlige på undergrunns- og kunstscener siden 2011, og har fremført konserter på diverse kontinenter, inkludert Museet for Samtidskunst, CODA International Dance Festival og Bucharest Bienniale. Samt på klubber i inn- og utland, Brucstock-festivalen i Spania – og i politiske demonstrasjoner.

– «Playing with Illusions» har de siste årene blitt en signatur-låt for bandet, og i denne nye produksjonen framstår dette som det mest komplette Dromedar har produsert som band.

Låten er skrevet av Annette Stav, produsert av Dromedar og mixet og post-produsert av Tobias Eide. Videoen er produsert av Jorge Karudo og RWQL Productions.
 

MAGNUS WÆRNESS: Hvis du blir med

Magnus Wærness er barndomskompis med Moddi, og gikk på Kongsbakken i Tromsø med Dagny, Moddi og Sjur Husom Vonen.

Låten handler om å kunne håpe å ha en person med i livet. Magnus kollapset i 2018 og fikk påvist kreft i hjernen. Svulsten er operert ut, men han lever med kronisk kreft. Capsen har blitt hans varemerke for å skjule arret på hodet.

Han har besteget mange musikalske fjell, men alt har skjedd i utlandet, så derfor er kanskje Magnus best kjent i Nord-Norge og utlandet.

Selve videoen er produsert og regissert av Magnus selv, og filmet/klippet av Marcus Tveit Karkash. Selv om den med første øyekast kan fremstå som ganske enkel, er lite overlatt til tilfeldighetene.

– Videoen fokuserer i større grad på dette med å både se og bevege seg framover, og om håp, inspirasjon og dette med å finne ro med seg selv. Videoen veksler mellom to locations; den første er filmet i et yogastudio omgitt av planter, stearinlys, solsymbolet på veggen – samt solen som skinner inn gjennom store vindu. Den andre er i et mørkt teater i en gammel konvertert kirke, hvor projeksjoner på veggen bak viser timelapser fra hele verden, hvor alt beveger seg framover.

Verken lokasjonene, symbolene eller videoene er tilfeldig valgt, da de alle på sin måte representerer noe folk tyr til i situasjoner hvor de trenger ro og håp; det kan være natur, reise, yoga, meditasjon, musikk eller til og med religion.

– Det legges ingen klare føringer i det, men intensjonen er jo at det skal være med på å skape en stemning og ramme rundt låten og budskapet. Jeg vet jo hva som driver meg selv framover og hva som motiverer meg; men jeg håper at låten og videoen kan være med å trigge en tankeprosess om hva som motiver nettopp den som hører eller ser på.
 

NADJA BERTELLI: Trur på ei ainna tid

– «Trur på ei ainna tid» ble skrevet under corona-lockdown i mars / april 2020, i samarbeid med Arild Følstad og Instinct Productions, forteller Nadja Bertelli. Til vanlig står hun bak låtene til Nadja Bertelli Band, som beskriver seg som «Trondhjemsk pop både med og uten jazziske innslag. Mest med.»

– Denne gangen hadde jeg lyst til å gjøre noe i retning elektronika, som jeg er veldig fan av. Jeg spurte Arild, som er produsent og har eget studio, om han hadde lyst til å lage ei låt sammen med meg. Den handler om alle muligheter og valg i livet, om hvordan man selv kan velge hvordan ting oppleves.

– Videomessig hadde Arild lyst til å leke seg med bakgrunner fra New York. Jeg liker det litt stramme uttrykket i svarthvitt. Til denne låta passet det omsider. Vi har vært venner i mange år, så dette var veldig gøy å få til.

– Ellers har jeg drevet som artist i mange år. Jeg har utgitt plater og singler, og er pianist, låtskriver og vokalist. Jeg liker å prøve litt nye ting i musikken, ettersom jeg misliker å gjenta meg selv. Derfor var dette en ny og interessant retning, ettersom musikken min med bandet ofte har gått i jazzpop-retning.
 

VEPS: Girl On TV

«Girl on TV» er den nye videoen til det svært så lovende bandet Veps. Låten er hentet fra den seks spors EP-en «Open The Door», som gis ut på amerikanske Kanine Records 11. juni. Igjen har de laget videoen selv, der Laura Dodson har klippet sammen filmen.

Ballade video presenterte første gang Veps i april, da med den svært fine debutlåten «Ecstacy». Bandet har alt vakt betydelig oppsikt, og ser ut til å ligge i startgropen til noe substansielt. Selv beskriver de den kommende EP-en på denne måten:
– «Open The Door» er et kjærlighetsbrev til tenårene våre. Det er en coming of age-plate, men vi er jo fremdeles bare 17, da. Kanskje vi kan si at vi vokser og modnes i sanntid?

Veps består av Laura Dodson (gitar), June K. Urholt (bass), Maja B. Berge (trommer) og Helena Olasveengen (keyboards).
 

Vi ønsker som alltid alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no, og gjerne merke e-posten Ballade video. Vårt arkiv med norske videoer finner du stadig vekk på denne samlesiden.

Og som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Stillinger

Rådgiver kultur

Agder fylkeskommune

Kirkemusiker

Aurskog-Høland kirkelige fellesråd

Salgs- og markedsansvarlig

Festspillene i Bergen

Daglig leder

Balansekunst

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev