Skjulte harmonier – Tyskland tar et oppgjør med tyske klisjeer
Den tyske musikkviteren dr. Axel Bruch har nå levert en doktorgradsavhandling med titelen «Verborgene Harmonien» – Satzstruktur und Gattungstradition in Griegs Duosonaten. Til norsk: «Skjulte harmonier» -Satsstruktur og tradisjon i Griegs duosonater. Les også om avviklingen av Concours Grieg, som nylig ble avholdt her i Oslo.
Av Dagfinn Koch, komponist, Lübeck
Bruch bodde i nærheten av Oslo i hele tre år, og tok norsk artium på Stabekk. Etter militærtjenesten i den tyske marinen, begynnte han med musikkvitenskap i Kiel hos professorene Friedhelm Krummacher og Heinrich W. Schwab, som er medlemmer i Det Norske Vitenskapsakademi.
Bruch tok magistergraden i Griegs Ballade, og ble invitert av Finn Benestad til den internasjonale Griegkongressen i Bergen i 2000. Griegforsk har bidratt til å dekke trykkekostnadene til doktorgradsarbeidet, som blir utgitt hos det renomerte musikkforlaget Bärenreiter (Kieler Schriften zur Musikwissenschaft).
Grieg ble stadig heftig kritisert,særlig fra Tysklands side, også etter hans død, for at han ikke brukte Beethovens og Brahms’ stort anlagte motivisk/tematiske progresjoner som modell når det gjelder sonatene. Spørsmålet er om kritikken stemmer. Særlig ble fra norsk side ble det folkloristiske fremhevet. I løpet av de siste årene har man imidlertid alikevell forsøkt å avkrefte denne kritikken gjennom å påvise akkurat det motivisk/tematiske arbeidet. Mens disse forsøk ikke er overbevisende, spørs det hvilke kriterier som bør ligge til grunn for en adekvat analyse.
Bruchs tese er at Griegs harmonikk er det sentrale, da den allerede foreligger i det tematiske utgangsmaterialet. Han mener ikke de påfallende eksotisk/folkloristiske akkordforbindelser, som selvfølgelig finnes og som det ble skrevet mye om, men latente harmoniske strukturer som går igjennom verket som en rød tråd. I det harmonikken i den musikalske prosessen får en lik tematisk funksjon, kan den kompensere «mangelen» på tematisk/motivisk arbeide som Grieg ble kristisert for.
Utilstrekkelig blir derfor enhver analyse, som er begrenset til temaer som bare defineres utfra parameterene rytmikk og tonehøyde. Harmonikken konstituerer de tematiske prosessene. Bruchs analyser viser at harmonikken er realisert gjennom stemmeføringen. Særlig når det gjelder duosonatene som genre måtte Grieg tilordne strykeinstrumentet en obligat rolle. På denne måten utviklet Grieg sitt musikalske uttrykk, som kjennetegner hans Lyriske stykker, og folkemusikkbearbeidelser.
Bruch kan kontaktes via følgende e-postadresse: BruchBrandt@t-online.de. Musikkforlaget Bärenreiter har følgende adresse: http://www.baerenreiter.com/.
—————————
Og når vi først er inne på Grieg, kan vi i Ballade nevne at den tredje internasjonale pianokonkurransen Concours Grieg gikk av stabelen i Oslo fra 6. til 8. september. Det var i alt 19 deltagere, fra Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Russland, Sør-Korea, Japan, Bulgaria, Romania og Australia. Førsteprisen, «Prix d’Oslo», samt publikumsprisen og prisen for beste Grieg-tolkning, gikk til Luiza Borac, Romania. På de tre neste plassene fulgte Hinrich Alpers, Tyskland, Mayumi Ogawa, Japan og Joachim Kjelsaas Kwitzinsky, Norge.
Juryen besto av formann Einar Steen-Nøkleberg, , Liv Glaser, Ole Böhn, Tori Stødle og Elin Persson, alle fra Norge, samt Salvatore Moltisanti, Italia, Bernd Goetzke, Tyskland, Nelson Delle-Vigne Fabbri, Belgia, Valeria Blok, Russland og Mayumi Nozawa Sendal, Japan.
