Oriental Winds of the Baroque spiller på Risør Kammermusikkfest åpningsdagen 28. juni. Produksjonen beskrives som en musikalsk reise i renessanse-, barokk- og folkemusikk fra ulike deler av verden. Saksofonist Rolf-Erik Nystrøm har satt sammen ensemblet, som i tillegg til Nystrøm består av Nils Økland på fiolin, Elisabeth Holmertz på vokal, Kouame Sereba på vokal, dodo og perkusjon, og Jesús Fernández Baena på theorbe. (Foto: Oriental Winds of the Baroque)

Risør Kammermusikkfest setter maktstrukturer i spill: – Det lages ikke nok kunst som kritiserer makten det etablerte kunstfeltet har fått tildelt

Kammermusikkfesten i Risør vil vise frem bredden i den klassiske musikken, der sjangre møtes og musikere settes på nye prøver. Men med årets festival vil leder Eirik Raude også sette maktspørsmål under debatt: Maktgrep i kunsten, musikk som maktkritikk og den kritiske kunsten.

Kalender

Sommerpønsj

01/07/2022 Kl. 19:00

Oslo

Rockeklubben i Porsgrunn 30+2 år 20. august!

20/08/2022 Kl. 17:00

Vestfold og Telemark

I neste uke starter Risør Kammermusikkfest, den 32. i rekken, og en utgave med et historisk stort program. Det var kanskje litt dumt å klemme til med den største festivalen i år, men vi var bare så glade for at pandemien var over, sier festivalsjef Eirik Raude i dette intervjuet. Den viktigste årsaken til å lage en bred og omfangsrik festival akkurat i år er imidlertid å gi musikerne jobbene tilbake, forteller han: For kulturlivet er pandemien ikke over, og for mange musikere vil også det neste året dessverre bli tøft.

Å løfte frem de tilsidesatte
– Årets festival har hele 49 konserter. Målt i antall arrangement er dette den største utgaven av Risør Kammermusikkfest noen sinne. Etter to små korona-festivaler med veldig begrenset publikum, ønsker vi å være synlig til stede i Risør, forteller Raude.

Kammermusikkfesten er en festival der programmet kretser rundt den klassiske musikkarven. – Vi er en festival som ønsker å vise frem hele bredden i den klassiske musikken. Sammen med kjent musikk programmerer vi verk fra historien som ikke blir fremført så ofte. Samtidig er vi bevisste på å sette opp nyere musikk og musikk som er skapt i dag. Årets program løfter blant annet frem flere komponister som har blitt tilsidesatt av historikere, konsertarrangører, musikere og publikum gjennom historien.

Sjef for Risør Kammermusikkfest, Eirik Raude, er selv slagverker, og spilte på Kammermusikkfesten en rekke ganger før han fikk jobben med å lede den. Raude regnes som en av Nordens fremste slagverkere. Han har vært solist med verdensledende orkestre som Berliner Philharmoniker og Los Angeles Philharmonic, og var i ti år ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester før han ble frilanser. (Foto: Liv Øvland)

Koko amerikanere og sjangeroverskridende samarbeid
– Noen av produksjonene på programmet setter den populærmusikalske samtidsmusikken i en klassisk kammermusikksetting, for eksempel «Schumann-songs og koko amerikanere». I tillegg har dere for eksempel jazztrio, Brecht-forestilling og Bare Egil Band på programmet. Det er en betydelig utvidelse – eller redefinering – av det klassiske kammermusikk-formatet, både i form og innhold. Hva vil du si er den strategiske programmeringslinja for Risør Kammermusikkfest?

– Jeg mener årets program også reflekterer en undring over hva som er klassisk musikk i dag. Begrepet som først ble brukt om musikk fra Bach til Beethoven er meningsfullt å bruke frem til starten på 1900-tallet. Etter dette må vi kanskje snakke om musikk som er skrevet i den klassiske håndverkstradisjonen? I dag er det musikalske landskapet veldig sammensatt. Vi finner musikere og komponister fra den klassiske håndverkstradisjonen i samspill med nesten alle sjangere. Det kan for eksempel være vanskelig å definere om en konsert er klassisk-konsert, eller om det er folkemusikk-konsert, eller om det kanskje er noe annet.

– Vi ønsker å vise frem bredden av dagens musikklandskap. Konserter der sjangre møtes, og musikere settes på nye prøver. Alle konsertene på festivalen hører naturlig inn i Kammermusikkfesten anno 2022. Schumann-songs er også navnet på bestillingsverket til Henrik Hellstenius, der Solveig Slettahjell og Morten Qvenild er solister med Ensemble Ernst. En sammenstilling som viser hvordan musikere som er kjent fra forskjellige sjangre samarbeider, utdyper Raude.

«Schumann-songs og koko amerikanere» heter produksjonen der Solveig Slettahjell og Morten Qvenild er solister med Ensemble Ernst. Henrik Hellstenius har komponert bestillingsverket Schumann-songs. (Foto: Jørn Stenersen)

Å synliggjøre maktstrukturer
– Hvorfor har dere valgt å ha et overordnet tema for festivalen? Og hvorfor har dere valgt maktspill – hva legger dere i det?

Årets program er satt sammen av en mengde verk som forteller forskjellige historier om makt og avmakt, hierarkier og posisjoner. Du vil finne verk som kritiserer statsmakten eller som er skrevet i fangenskap. Komponister som har forsøkt å finne en kunstnerisk frihet under streng sensur. Verk av komponister som har flyktet eller blitt utestengt.

En annen linje i programmet er hvordan vår vestlige musikkhistorie vitner om utallige møter mellom mennesker fra forskjellige kulturer. Møtene med «de andre», eller «de fremmede», har vært en kilde til inspirasjon for mange av de klassiske komponistene. Hvilke kulturer påvirket historiens komponister, og i hvilken grad bærer verkene med seg historiens holdninger til fremmede kulturer? Det ligger makt i å ha posisjon til å kunne beskrive «de andre», både når det gjelder europeiske minoriteter og kulturer fra andre deler av verden.

Det er også mange andre maktstrukturer vi ønsker å være bevisste på. Konsertarrangører har makt til å velge hva som skal bli fremført og hva som blir utelatt fra historien. Staten, og andre bidragsytere, bestemmer hvem som får penger og dermed kan ta disse valgene. Musikkhistorikere har gjennom historien valgt ut noen verk og komponister som viktigere en andre. Publikum har makt til påvirke dette når de velger hvilken konsert de kjøper billetter til. Disse strukturene har gjort at flere komponister har blitt tilsidesatt og glemt gjennom historien, hvordan er dette i dag?

Trompetist Tine Thing Helseth er del av den kunstneriske ledelsen av festivalen. Hun er også med som musiker, blant annet i åpningskonserten 28. juni. (Foto: Anna-Julia Granberg - BLUNDERBUSS)

– Samtale- og debattserien Avtrykk skal ta for seg noen svært interessante sider av musikken, synes jeg: Makt-elementet i musikken vi hører og notasjonen som har skapt den; musikk som maktkritikk; den vestlige kunstmusikken og «det eksotiske» (mine anførselstegn). Kan du si noe om hva som ligger bak disse aspektene?

Gjennom Avtrykk ønsker vi å løfte frem noen av ideene bak festivalens tema. Vi skal se på hvordan den muntlige overføringen av musikk mellom kulturer har skjedd. Hvordan er maktforholdet da? I foredraget om den vestlige kunstmusikken og det eksotiske ønsker vi å se nærmere på hvordan tanken om det eksotiske har utviklet seg i europeisk kultur. Vi skal også se nærmere på hvilke maktgrep man benytter seg av når man bearbeider andres musikk, og hvordan tekst og musikk kan fungere som maktkritikk.

– Og hvordan kan musikk fungere som maktkritikk – eller være maktkritisk, mener du?
– Musikk kan selvfølgelig fungere som kritikk av det etablerte, punken er jo et tydelig eksempel. I dag er det musikere og komponister som må flykte fra sine hjemland fordi deres musikk oppleves som farlig kritikk av diktaturer. Styrken i kritikk må sees i konteksten den er skrevet i, og kan ofte være litt vanskelig å forstå hvis man ser det fra avstand. Jeg mener det godt kunne ha vært mer kritisk kunst i Norge i dag. I mine øyne lages det ikke nok kunst som kritiserer makten det etablerte kunstfeltet har fått tildelt.

Å berøres av musikk
– Hva kan musikk gjøre – eller være – for oss i livet? 
– Jeg vet av egen erfaring hvor viktig musikk kan være for enkeltmennesker i krevende livssituasjoner. I en nasjonal sorg, eller krise, ser man at noe musikk blir felleseie. Dette sier noe om musikkens betydning for vårt samfunn. Når dette skjer, får man mulighet til kommunisere en mengde vanskelige tanker til store grupper uten å bruke ord.

Den britiske pianisten Benjamin Grosvenor besøker Risør for første gang i år. Han er en ung musiker med en stor internasjonal karriere, og som ikke har spilt mye i Norge før, forteller Raude. (Foto: Andrej Grilc)

– Du har kanskje fått med deg miniessayene i Ballade denne forsommeren om kunstmusikkens evne til å bevege og berøre. Hva tenker du selv om det: På hvilken måte berører samtidsmusikken deg – og publikummet til festivalen din?

– Samtidsmusikk er et begrep som kan brukes snevert eller ganske bredt. I vår del av Europa var det lenge bare en viss type musikk, ofte påvirket av modernismen i en eller annen form, som fikk plass i dette begrepet.  Slik er det ikke lenger. I dagens musikk er variasjonen på musikalske virkemidler og uttrykk veldig stor. I mine seks år i Risør Kammermusikkfest har verker av blant andre Ligeti, Xenaksi, Therese Birkelund Uvlo, Frode Haltli og Eivind Buene fått strålende mottakelse av publikum, med trampeklapp og jubelrop. Hvis man setter opp gode verk som blir fremført med overskudd i et balansert program fungerer ny musikk veldig godt på våre konserter.

– Jeg blir ofte veldig engasjert når jeg hører noe nytt, og denne fascinasjonen varer gjennom de første gjennomhøringene av musikken. Så jeg blir ofte berørt av ny musikk. Som alle andre må jeg oppleve noe som driver meg gjennom verket, men nye klanger er ofte nok for meg.

Noe for (absolutt) alle
– I tillegg til debatt- og samtaleprogram har dere blant annet konserter for alle aldre (inkludert babyer!) og en kreativ arenabruk. Hva er tanken og målet bak publikumsbyggingsarbeidet deres, og på hvilken måte jobber dere med det?

– Det er viktig for oss at alle kan få mulighet til å oppleve festivalen. Derfor lager vi konserter for barn, babyer og de som bor på institusjon. Vi har billetter i alle prisklasser, rimelige priser for barn og unge, og flere gratiskonserter. 50 prosent av publikummet er tilreisende og følger ofte festivalen tett. Halvparten av publikumet er lokalt, men vi jobber hele tiden med å rekruttere nytt lokalt publikum. For at et nytt publikum lettere skal finne veien til våre konserter har vi, i tillegg til de typiske klassiske konsertene, mange forskjellige konserter i private hus og hager. Dessuten har vi hyggelige festivalkvelder med musikk, mat og drikke.

Hjemme hos-konsertene er et populært innslag på Risør Kammermusikkfests program. Her er vi hjemme hos Britta og Jan Egil. (Foto: Liv Øvland)

– Svært mange arrangører i denne spede postpandemiske tida opplever at billettsalget går tregt og at det er en større andel no-show på konserter og festivaler. Hvordan er billettsalget foran årets Kammermusikkfest?

Vi merker også at det er vanskeligere å selge billetter. Vi har derfor lagt mer ressurser i markedsføringen, og det ser ut til at vi lander omtrent på salgstallene fra 2019. Vi har jo flere gratiskonserter i år, så det totale besøkstallet vil se noe bedre ut enn i 2019.

Det var kanskje litt dumt å klemme til med den største festivalen i år, men vi var bare så glade for at pandemien var over. Dessuten hadde vi så mange musikere som hadde mistet jobber hos oss, og det var viktig for oss å gi musikerne jobbene tilbake. Det kommer til å bli et greit billettsalg, men vi har ledige plasser på nesten alle konserter. Så vi får håpe publikum møter opp. For kulturlivet er pandemien ikke over, og for mange musikere vil også det neste året dessverre bli tøft.

– Tilbake til kreative festivalarenaer: Fortell om Hjemme hos-konsertene og bilkonsertene!
Hjemme hos-konsertene har vært veldig populære, også hos de som får ha konserten hjemme hos seg. En fin anledning til å rekruttere nytt publikum. HOT-BOX er en støykonsert inne i en bil, og er en helt utrolig kul opplevelse for de som setter seg inn i bilen.

HOTBOX – støykonserter i bil under Risør Kammermusikkfest. (Foto: Risør Kammermusikkfest)

– Hva vil dere at Risør Kammermusikkfest skal være, og for hvem?

– Risør Kammermusikkfest skal være en viktig norsk festival som er med på å påvirke og utvikle den klassiske musikktradisjonen. Vi er en festival som tiltrekker oss de beste musikerne, og vi ønsker å presentere nye norske og internasjonale musikere for den norske musikkscenen. I år er vi veldig stolte over å ha fiolinist Karen Gomyo, pianist Benjamin Grosvenor og klarinettist Julian Bliss på festivalprogrammet. Alle tre er unge musikere med store internasjonale karrierer som ikke har spilt mye i Norge.

Vi skal være en festival for et dedikert publikum av klassisk musikk, men skal samtidig bidra til at så mange som mulig i Risør får oppleve kunst. Festivalen har en nasjonal, en regional og en lokal funksjon. Det er viktig at vi, som alle andre, jobber med å synliggjøre musikken i dagens samfunn og på den måten klarer å rekruttere et nytt publikum, sier festivalsjef Eirik Raude.


Risør Kammermusikkfest skjer fra 28. juni til 3. juli.

 

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Stillinger

Kommunikasjonsrådgiver

Norsk musikkråd

Administrasjonssjef

Norsk musikkråd

Virksomhetsleder ved Kulturskolen

Fredrikstad kommune

Gitarpedagog

Sør-Varanger kulturskole

Produsent

Nasjonal jazzscene

Vokalpedagog

Horten kulturskole

Daglig leder

Norske Kulturarrangører (NKA)

Kantor/organist

Østre Halsen menighet

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev