Pris til Grieg Trios utvalgte

Grieg Trio har valgt den anerkjente latviske komponisten Peteris Vasks som festivalkomponist til høstens kammermusikkfestival i Stavanger. Nylig vant samme Vasks prisen for beste innspilling av et orkesterverk fra det 20. århundre på det MIDEM-assosierte Cannes Classical Awards. Vasks-CDen fikk prisen i konkurranse med komponistnavn som Messiaen og Koechlin. – Dette er veldig morsomt, sier Sølve Sigerland i Grieg Trio til Ballade. – Under festivalen 10.-15. august i år vil flere av Vasks verker bli framført for første gang i Norge.

Av Hild Borchgrevink

Grieg Trio overtok som kunstneriske ledere for Stavanger kammermusikkfestival etter at Truls Mørk trakk seg tilbake i november i fjor etter tretten år og tretten festivaler. Årets festival blir med andre ord den første hvor trioen har det kunstneriske ansvaret, og de har nå valgt ut Peteris Vasks som hovedprofil. Vasks skriver med nasjonale undertoner og ofte et programmatisk tilsnitt, knyttet til en ide eller med en moralsk eller følelsesmessig referanseramme.

Grieg Trio har eksistert siden 1987. De gir mellom 40 og 70 konserter i året, mer i utlandet enn hjemme. I fjor hadde trioen en hel konsertserie i Wigmore Hall i London.

Peteris Vasks er født i Latvia i 1946 som sønn av en minister. Med den stigmatiseringen det medførte i det tidligere Sovjetunionen, begynte han å studere musikk i Litauen. I 1970 ble han uteksaminert som kontrabassist og ble ansatt i orkesteret i Latvias nasjonalopera, Latvias symfoniorkester og Latvias kammerorkester. I 1978 gikk han ut av konservatoriets komposisjonsklasse og begynte å arbeide som komposisjonslærer. Hans første stykker var ukonvensjonelle. Vasks skrev aleatorikk og var inspirert av den polske klangskolen – Lutoslawski og Penderecki, samt enklere teksturer som George Crumb. På 80-tallet etablerte Vasks seg i et personlig klangverden som bygget på strykere, messing og piano, i en blanding av dramatikk og poetisk klangmusikk. En pastoral scene som kunne se velkjent og rolig ut på avstand, kunne bli undersøkt nærmere og fremstå som levende materie med sterke indre strømninger. Etterhvert begynte Vasks også å ta utgangspunkt i det latviske språkets intonasjon, fraseringer og aksenter og bruke det til å la musikken kommunisere latvisk kultur og historie. Spesielt gjelder dette verk som «Litene», «Latvia», «Lauda» og «Voices» (Balsis). På samme måte som Arvo Pärts musikk er blitt forbundet med et estisk uttrykk, forbinder man Peteris Vasks med Latvia. I 1996 mottok Vasks den østerrikske prisen Wien Herder Preis, og i 1997 den store latviske musikkprisen (Liela muzikas balva) for fiolinkonserten «Tala Gaisma».

— Og under Cannes Classical Awards i januar i år vant en innspilling med Vasks´ Symfoni nr. 2 og fiolinkonserten, spilt av Tampere Philharmonic, Ostrobothnian Chamber Orchestra og fiolinisten John Storgårds under dirigenten Juha Kangas, klassen for orkestermusikk fra det 20. århundre, forteller Sølve Sigerland.

Cannes Classical Awards ble grunnlagt for 10 år siden som et samarbeid mellom flere ledende internasjonale musikkmagasiner. Hvert år stemmer flere hundre musikkkritikere fra Ungarn, Luxemburg, Tyskland, Belgia, Frankrike, Italia, Spania og USA på nominerte innspillinger i 20 kategorier. De andre nominerte i klassen for orkestermusikk fra det 20. århundre var en innspilling med Koechlins ”La course de printemps” med Radio-Sinfonieorchester Stuttgart og en innspilling av Olivier Messiaens ”Des canyons aux étoiles” gjort av Orchestre Philharmonique de Radio France.

— Vasks´ rolle som festivalkomponist betyr at publikum får mulighet til å bli kjent med denne store komponisten og med en mengde av hans verk som aldri er blitt spilt i Norge før, forteller Sølve Sigerland i Grieg Trio.

Da Grieg Trios engasjement som kunstneriske ledere for Stavanger-festivalen ble annonsert, uttalte Sigerland til Stavanger Aftenblad at deres ønsker for festivalen var at den skulle få en klarere profil og skulle være en publikumsnær festival, kanskje med forfattere som forrett før konsertene og uformelle møtesteder for publikum og utøvere etterpå.

— Vi kommer til å ha flere faste ensembler med i festivalen enn tidligere. Vi vil presentere musikk fra hele tidsspennet fra tidligmusikk til samtidsmusikk og bringe fram kontrastene. Vi vil søke å ha en eller flere røde tråder, men profil må ikke bli en tvangstrøye, sa Sigerland da Stavanger-festivalens nye kunstneriske ledertroika ble presentert tidlig i år.