Hopp til innhald
Jentekoret

Nordiske kor inntar Frankrike

Bestillingverk er en viktig bestanddel av de fleste musikkfestivaler, og årets samtidsmusikkfestival i Paris, Présences 2004, kan blant annet by på fem nyskrevne verk for kor og orkester, et fra hvert nordiske land. Årets festival, som har den franske komponisten Philippe Hersant som hovedfokus, har via sitt samarbeid med MAGMA (festival for nordisk musikk), også en sterk nordisk profil. Det norske bestillingsverket for kor og orkester er skrevet av Nils Henrik Asheim og skal fremføres av Det Norske Jentekor, i samarbeid med Groupe Vocal Opéra Junior de Montpellier og Orchestre National de Montpellier. – Noe av målet er å få formidlet ny norsk musikk til det franske publikummet, og slikt sett er en festival som Présences meget viktig, sier Musikkinformasjonssenterets direktør Morten Walderhaug, som sammen med Norsk Komponistforening var med på å arrangere og finansiere jentekorets tur til Présences.

Av Kyrre Tromm Lindvig

Samtidsmusikkfestivalen Présences, som går av stabelen i Paris mellom den 30.januar, har med sitt nordiske del-fokus, avfødt en mengde nye bestillingsverk fra norske og nordiske komponister. Grunnen til dette er at Réne Bosc, kunstnerisk leder for Présences, på et tidlig stadium i planleggingen, ga klare retningslinjer for hva han ville ha.

— Under et møte med Bosc og Den Norske Komponistforeningen under MAGMA Berlin i 2002, fortalte han at han i tillegg til hovedfokuset på komponisten Philippe Hersant gjerne ville ha med en nordisk profil på Présences 2004. I den sammenheng ønsket han fem bestillingsverk for orkester og barnekor fra hvert nordiske land, forteller Morten Walderhaug, direktør i Musikkinformasjonssenteret (MIC), til Ballade.

Walderhaug representerte de nordiske musikkinformasjonssentrene under møtet mellom Bosc og komponistforeningen. (Sistnevnte var for øvrig hovedarrangør for MAGMA 2002 i Berlin, som Ballade dekket i all sin bredde, se lenker under)

— Det ble bestemt at hvert nordiske land skulle velge komponist selv og MIC gikk i samarbeid med Den Norske Komponistforening inn for at vi skulle gi Nils Henrik Asheim oppdraget. Han ble valgt delvis fordi han tidligere har laget både kor og orkesterverk og dermed kjenner genren, og delvis fordi vil syntes det ville være spennende med å ha med en yngre komponist. Noe av målet er jo å få formidlet ny norsk musikk til det franske publikummet, og slikt sett er en festival som Présences meget viktig, sier Walderhaug, som betoner det gode samarbeidet med Bosc og komponistforeningen.

— Det er ofte slik at det kommer folk fra utlandet som viser interesse for å få ny norsk musikk til en festival eller lignende , men det er ikke alltid at slike ting blir mer enn prat. René Bosc har imidlertid fulgt opp ting på en meget god måte, og det vil også fremover være en sterk norsk og nordisk tilstedeværelse på Présences i årene fremover. Blant annet skal verk av Lasse Thoresen bli presentert over en tre-års periode fremover. Det er viktig at årets festival blir et startskudd for en langsiktig Norges-profilering og ikke bare et blaff, sier han.

Årets Présencefestival byr i tillegg til opptredener av norske utøvere også på samarbeidsprosjekter mellom norske og franske musikere.

— Radio France, som produserer festivalen og dermed satte rammene for bestillingene, ønsket også at det skulle være et samarbeidsprosjekt blant de fem nye verkene for kor og orkester. Da ble Det Norske Jentekor valgt til å urfremføre Nils Henrik Asheims «Wind Songs»med Groupe Vocal Opéra Junior de Montpellier og Montpelliers symfoniorkester. Stykket spilles først i Montpellier og de kommer deretter til Paris den 2. februar for å fremføre det under selve Présences-festivalen, forteller Walderhaug.

Han betoner at MICs rolle primært har vært å fungere som døråpner og å sørge for finansiering. Både Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Paris har bidratt med finansiering, både av Det Norske Jentekor og av Bergen Filharmoniske Orkester som skal spille på Présences den 13. februar.

— Siden vi fra norsk side står for en stor del av finansieringen av vårt bidrag fikk vi tatt med mye norsk musikk i programmet til Bergens Filharmoniske Orkester. Bosc på sin side ville gjerne ha noen av våre modernistiske klassikere, så man ble enige om Nordheims «Tenebrae for cello og orkester» og seks stykker fra Geirr Tveitts «Hundrad hardingtonar». Særlig tror jeg publikum vil like Tveitt, hans musikk vil nok virke eksotisk og spennende, da han ikke har blitt presentert så mye i Frankrike. Og Nordheims stykke skal ha Aage Kvalbein som solist, så det er ingen tvil om at vi viser norsk musikk fra en meget god side, forteller Walderhaug.

Ledige stillinger

Han er videre opptatt av å få frem at Det er Den Norske Komponistforening som står for den praktiske delen av gjennomføringen, deriblant oppfølgingen og selve arrangeringen av det norske bidraget til Présences og at MIC i hovedsak har forsøkt å hjelpe til med å legge forholdene til rette.

— Det er i direkte samsvar med våre formålsparagrafer å være en katalysator for å få presentert norsk musikk i både inn -og utland og det er derfor ekstra morsomt at det vil bli spilt norsk musikk av franske orkestre og vice versa. Hvis vi kun skulle ha dukket opp med våre egne utøvere som spiller norsk musikk, så ville det nok fort blitt glemt. Slikt sett er det meget fordelaktig at det er Montpelliers eget orkester og barnekor som spiller med Det Norske Jentekor, avslutter Walderhaug.

Det Norske Jentekor, som dirigeres av Barbro Grenersen, er et kor med utspring fra NRKs jentekor, som i en årrekke ble ledet av den legendariske, men noget myndige, Marie Foss. Det består i dag av 30 jenter i alderen 10 – 20 år og er landets mest profilerte kor i denne aldersgruppen. De har strenge opptakskrav og har blant annet spesialisert seg på synge musikk fra det 20. århundre. De har også vakt stor oppsikt utenlands, blant annet vant de ungdomskorklassen i konkurransen «Llangollen International Eistddfodd» i Wales i 1999.

Siden starten i 1947 har koret fostret en rekke berømte artister som Elizabeth Nordberg Schultz, Lilleba Lund Kvandal, Randi Eckhoff, Elin Rosseland, Hege Schøyen, Tone Ringen, Iselin Alme og Anita Skorgan.

Ledige stillinger

Relaterte saker

KORK (Foto: NRK)

Komponistforeningen kårer KORK til Årets Utøver

Norsk Komponistforenings tradisjonelle hedersbevisning Årets Utøver er blitt tildelt Kringkastingsorkesteret. Utnevnelsen skjer etter innstilling fra Komponistforeningens musikkfaglige råd, som i...

Arne Nordheim (foto: Lisbeth Risnes)

Norske komponister: – Stopp forferdelighetene!

Gjennom et opprop forfattet av Knut Vaage har nå flere enn 50 norske komponister samlet seg i en skarp protest...

Arne Nordheim

MAGMA 2002: Himmelen over Berlin

MAGMA 2002 Berlin er den største satsingen innen nordisk samtidsmusikk i utlandet noensinne, og forløses som en 9 dagers festival...

Arne Nordheim og Maje Ratkje

MICs internasjonale nettverk

MICs internasjonale organisasjon, IAMIC, utgir to ganger i året IAMIC News. Siste utgave er nettopp lagt ut på nettet, og...

Christian Wallumrød

Utenriksdepartementets reisestøtte overført til MIC

Med virkning fra 2003 har Utenriksdepartementet delegert administrasjonen av støtteordningen for profesjonelle musikkprosjekter i utlandet til Musikkinformasjonssenteret (MIC). Det inngår...

Julestemning kirkelys

MIC takker for i år!

Musikkinformasjonssenteret tar juleferie fra 24. desember til 1. januar, og ønsker med dette alle brukere en riktig god jul og...

Flere saker

Utsnitt av album coveret på Unsongs av Moddi

Forbudte sanger møter vegger

Det ble mye snakk om myke metoder og den farlige sensuren vi ikke ser, da ytringsfrihet i norsk musikk var...

«I Bergen finns ett kontor.» Den svenske kunstneren Sara Granér dokumenterte konferansen, og illustrasjonen «I Bergen finns ett kontor» ble stadig referert til. Kontoret er nå et steg nærmere virkeligheten

En nasjonal sentral for kulturtidsskrifter

Den nye foreningen Tekstallianse i Bergen er tildelt 600.000 kr i Kulturrådets nye ordning Tidsskrift og kritikk for å etablere...

Rebecka Ahvenniemi

– Jeg savner at man er mer kritisk til begrepsbruken i politisk debatt

Samfunnet har et brennende behov for kunst som et uttrykk der verden får lov å være i «uorden», hevder Rebecka...