Lysende søte sukk

Sopranen Tone Wik har gitt ut sin første solo-CD med italiensk barokkmusikk på 2L. Den har fått navnet «Dolcissimo Sospiro» og bør befinne seg under mange juletrær. – Plateopptak har gitt mersmak, sa hun til Aftenposten her om dagen, og det er å håpe at hun lager flere innspillinger fort, for dette holder høy kvalitet, mener Ballades anmelder Hild Borchgrevink.

Av Hild Borchgrevink

Poeten og librettisten Ottavio Rinuccini var med på å skrive librettoene til Jacopo Peris operaer og skrev tekster til Giulio Caccinis sanger fra tidlig 1600-tall. Peri og Caccini komponerte i en ny stil, «recitar cantando» eller «nuove musiche», som er en mellomting mellom sang og tale inspirert av slik man trodde antikkens tragedier ble deklamert. I denne stilen er solostemmen ikke lenger bundet av en polyfon struktur, men står rytmisk friere i forhold til basslinjen slik at teksten kan synges slik den ville blitt deklamert, med større ekspressiv variasjon og rom for improvisasjon.

Rinuccinis tekster har vært utgangspunktet for Tone Wiks valg av repertoar. En av dem har også blitt tittelen på platen. «Dolcissimo sospiro», søte sukk, er et eksempel på chiaroscuro-symbolikk hvor lys og mørke, kjærlighet og lidelse eksisterer side om side i teksten. Ved siden av italiensk barokk har hun med syv sanger av den amerikanske nålevende komponisten Ron Ford skrevet over tekster av Rinuccini.

Tone Wik har bakgrunn fra Norges Musikkhøgskole og studier i barokksang i Haag. Hun understreker selv også sin musikalske oppdragelse under Marie Foss i jentekorene i NRK.

Det finnes ikke mange soloinnspillinger med norske sangere i dette repertoaret. Det jeg tilfeldigvis hadde for hånden til en rask sammenligning var tidligmusikkdamene Emma Kirkby og Catherine Bott. Tone Wik fraserer med imponerende styrke og klarhet, og spesielt i høyden har hun et fokus og et teknisk overskudd som faktisk parkerer begge de to nevnte profilene.

New York Times’ kritiker trakk fram Tone Wiks innsats som «Israeli Woman» da hun sang Handels «Esther» i New York i 2002, og det er bare å skrive under på den og håpe at det ikke tar lang tid før det kommer mer fra denne kanten.

Med seg på platen har Tone Wik Vegard Lund på theorbe, lutt og barokkgitar, Shalev Adel på cembalo, Bjarte Eike og Sigyn Fossnes på barokkfiolin og Gunnar Hauge på barokkcello.