Eksporterer hardingfela: – Jeg har hele tiden spilt folkemusikk og klassisk parallellt og kombinert hardingfele og fiolin. Med «Røta» tar jeg det flere hakk videre, med å kombinere begge sjangere på en litt annen måte, ved å dykke litt dypere i materialet, forteller Hemsing til Ballade. I vinter ga hun ut albumet «Røta» på Berlin Classics.
Vi møter musikeren fra Valdres i en hotellresepsjon i Hamburg. Om litt skal hun spille i et uvanlig miljø for henne, i et av Hamburgs røffere nabolag på Reeperbahnfestivalen. Det er første gang hun spiller på en bransjefestival som dette, side om side med pop og rock.
– Jeg har spilt på mange festivaler men først og fremst for folkemusikk og jazz, så dette er veldig kult! Det er et veldig annerledes konsertsted enn det jeg er vant med, en irsk pub, med stående publikum, forteller Hemsing som spilte i den mer fasjonable Elbfilharmonien sist hun besøkte Hamburg.
Klassisk pris åpner dører
Reeperbahn er ikke det mest opplagte stedet å showcase klassisk musikk, men Jonas Grunau i Hemsings management Grunau & Paulus Music Management tror det kan være positivt for både artist og publikum.
– For folk som ikke hører på slik musik hver dag kan dette være en sjanse å oppleve noe nytt. Det gjør klassisk musikk mer tilgjengelig når man kan gå på en pub og oppleve den der. Og for oss er det en mulighet å presentere henne for et helt nytt publikum, mener han.
Bakgrunnen for bookingen er at Hemsing har vunnet den tyske Opus-prisen. De tre siste årene har Opus gitt klassiske musikere mulighet til å spille på denne bransjefestivalen, med showcasekonserter med hovedsaklig andre sjangre.
– Jeg har fått gode anmeldelser for plata, så å få Opus-prisen var selve toppen av kransekaka. Det er en internasjonal og anerkjent pris, med veldig mange nominerte i hver klasse, så det var veldig stas og vinne den. Jeg er også glad for å få den som musikalsk tospråklig, siden jeg både representerer den klassiske men også folkemusikken, sier Hemsing.
– På «Røta» ville jeg vise min musikalske identitet. Det er første plate på Berlin Classics, og jeg setter veldig pris på at de godtok konseptet, siden det er få som har hørt om hardingfela utenfor Norge, legger hun til.
Händel og harding
Hun har merket at tyskere er opptatt av norsk musikk og at Grieg og Halvorsen går hjem her. Hemsing ønsker også at tyskerne skal stifte bekjentskap med Ole Bull, som hun tidligere har laget tv-program om sammen med sin søster Eldbjørg Hemsing, og vunnet EBU-pris for.
– Han har vært viktig for nasjonsbyggingen av Norge på 1800-tallet, og er stamfaren til komponistene som kom etterpå. Han inspirerte Grieg, som studerte i Leipzig, til å bruke hardingfela og folkemusikken som en inspirasjonskilde i arbeidet som komponist, selve identiteten til Norge.
På platas åpningsspor møter Tyskland Norge når Hemsing fører Händel og hardingfela sammen i «Passacaglia».
– Det er et av de mest kjente stykkene for duo fiolin og cello, og med hardingfela knytter vi folkemusikken sammen med det barrokke. Det var spennende å jobbe med, og jeg merker at folk er åpne for å høre en ny type tolkning. Alle arrangementene er gjort med største respekt for komponisten, så vi har ikke endret på komposisjonene, men jobbet med å finne og få frem nye musikalske nyanser, forteller hun.
– Kjempefin markedsføring
Da pandemien satte en stopper for Hemsings vanligvis så travle turnévirksomhet dro hun til Köln og jobbet frem «Røta» sammen med musikerne Mario Häring og Benedict Kloeckner.
– Jeg har fått spille noen få konserter, blant annet med Bergenfilharmonien og Kringkastingsorkesteret, så jeg har følt meg heldig som har fått gjennomført noe. Men da man opplevde at så mange konserter ble kansellert var det fint å kunne jobbe med platen.
Når hun mottar Opus-prisen under en galla i Konzerthaus Berlin 10. oktober vil hun også opptre. Arrangementet sendes direkte på ZDF, den tysk allmennkringkasteren, med potensiale for å nå ut til veldig mange mennesker.
– Det blir kjempefin markedsføring. Og jeg ble glad for å bli spurt om å spille, ikke bare motta prisen. Jeg gleder meg til å presentere hardingfela i en klassisk setting, og muligheten til å dele den med så mange er kjempemoro.
Skal bli enda mer kjent
Selv om Hemsing har spilt og turnert i Tyskland siden hun var barn tror Grunau, i hennes management, at Hemsing fortsatt har store ting i vente. Han har jobbet med Hemsing i to og et halvt år, og målet er å gjøre navnet hennes enda mer kjent både blant publikum og i bransjen.
– Selv om Ragnhild er veldig kjent i Norge, og har spilt mye internasjonalt, har vi på en måte startet helt fra grunnen av. Vi ønsker å formidle historien om henne og hardingfela, og bakgrunnen fra Norge. Akkurat nå er vi på et sted hvor det ser ut til at alle brikkene faller på plass, og at vi er der vi ønsker å være; med plata, Opus-prisen, promoturné i november, men også at vi er i gang med kommende prosjekter.
Ragnhild Hemsing og Jonas Grunau. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen)
Han mener det er viktig at ting utvikler seg organisk. Grunau har sett storsatsinger fra major-selskaper hvor alt kruttet er brent på en gang, og artisten er blitt stjerne over natten, men karrieren bare har holdt i et par år.
– Vår filosofi er å bygge en artistkarriere som skal holde de neste 20-30 årene, ikke de to-tre neste. Da må ting vokse organisk.
– Står Hemsing foran et tysk gjennombrudd nå?
– Det kommer vi til å se mot slutten av året. Jeg tror vi har alt vi trenger for å skape et gjennombrudd. Jeg tror spesielt Opus-opptredenen som vil sendes på ZDF vil være en god mulighet å nå ut til et stort publikum. Ikke bare til fans av klassisk musikk, men hele nasjonen vil få mulighet å se henne, avslutter Grunau.
Slik presenteres Ragnhild Hemsing til det tyske publikummet i en video fra Berlin Classics:
Ujevn og uklar Terminus
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
Om søyler, sari og svevende skip
Ballade klassisk tar for seg fire nye kunstmusikkplater, og kritikeren gleder seg over det han får oppleve.
Hvor brenner det, Erica Leypoldt og Lars Tefre Baade?
Vi må snakke om PROMO. Fungerer utstillingsvinduene i dag, og hvordan promoterer artister seg best i 2025? Hvem vil pressen egentlig snakke med? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
