Ragnhild Hemsing og Tor Espen Aspaas under innspillingen av Beethovens testamente i Sofienberg kirke i Oslo (Foto: Morten Lindberg / 2L)

Dobbeltanmeldelse: Kurateringens kunst

To nye norske plater med klassisk duorepertoar fra Beethoven og Sinding understreker viktigheten av tydelige programmer, skriver Maren Ørstavik i sin anmeldelse av to av høstens utgivelser.

Kalender

Høstscena, Ålesund Teaterfestival

29/09/2021 Kl. 12.00

Møre og Romsdal

Operapub på Røverstaden

29/09/2021 Kl. 19:00

Oslo

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

29/09/2021 Kl. 18.00

Oslo

Man kan kanskje påstå at Beethoven-året 2020 er blitt noe overskygget av andre verdenshendelser. Helt stille er det likevel ikke i dette katastrofeåret.

Pianist Tor Espen Aspaas og fiolinist Ragnhild Hemsing har med innspillingen Beethoven’s Testaments of 1802 fordypet seg i et annet katastrofeår: Det såkalte Heiligenstadttestamentet, et fortvilet brev fra Beethoven om snikende døvhet og eksistensielle kriser, ble skrevet sommeren 1802, på samme tid som fiolinsonatene nr. 8 og 9 lå i støpeskjeen. Det er disse to Hemsing og Aspaas tar fatt i på sin tredje duoplate, deres andre utgitt på 2L.

Aspaas har fordypet seg i Beethoven over lang tid allerede, blant annet gjennom forskningsprosjektet «Unfolding variations on an extempore theme» på NMH, som tar for seg improvisasjon i Beethovens kreative prosess. Beethovens Testaments of 1802 er notetro, men det ligger likevel en åpenhet i tolkningene som gir en frisk følelse til det hele.

Platecover Hemsing og Aspaas: Beethoven’s Testaments of 1802  (Foto: Trym Ivar Bergsmo / Artwork ved Morten Lindberg)

Vendepunkt
Fiolinsonate nr. 8, med sin «Allegro assai» i stram sonatesatsform og påfølgende menuett og klassiske, humoristiske tredjesats, er den siste sonaten av de tre i Beethovens Opus 30. I denne sammenhengen markerer den slutten på Beethovens såkalt første periode.

Hemsing og Aspaas spiller med passende sprettenhet og eleganse, og viser at de er samspilte, selv om den enes ideer noen ganger virker å komme litt bardus på den andre. Hemsings tone veksler mellom å låte som blankpusset sølv og ru gråstein, og hun får frem ambivalensen i musikken – særlig i menuetten, der den vakre melodien stadig har et snev av melankoli over seg. Aspaas er en tilnærmet ideell medspiller. Han kommer ikke i veien for Hemsings soloer, men støtter med rytmisk stabile basslinjer og musikalsk mykhet i pianomelodiene.

Overgangen til Sonate nr. 9, «Kreutzersonaten», belyser det fundamentale skiftet som har skjedd i komponisten Beethoven i løpet av 1802. Klassiske former er kastet ut av vinduet, og tilbake står en uhørt lang duett mellom en hyperekspressiv fiolinstemme og en kompleks klaverstemme. Duoen spiller musikken med følsomhet og nerve, og de får den handlingsmettede musikken til å buldre av drama.

Platen gir et fint nærbilde av et vendepunkt i Beethovens liv. Men det finnes mer eksplosive innspillinger av disse sonatene der ute. Det ligger en viss forsiktighet over spillet som hindrer musikken i å utfolde seg helt som det ville dyret det er – en litt skuffende følelse med tanke på Aspaas spennende arbeid med improvisasjon og Hemsings formidlingsevner.

Brusende, kontinental romantikk
Jonas Båtstrand holder imidlertid lite tilbake på sitt nye dobbeltalbum med Sindings musikk for fiolin og piano. Med Jørn Fossheim på piano har han hentet frem en del av komponistens forholdsvis store produksjon for besetningen, og de spiller med bravur.

E-dur-sonaten op. 27 og Suite i g-moll op. 96 (sistnevnte er med dette innspilt på CD for første gang) er de større verkene som rammer inn utvalget, med miniatyrer som Legende op. 46 og Vier Stücke op. 81 imellom. Med en samlet spilletid på over to timer og verkene organisert i kronologisk rekkefølge, får man følelsen av at dette er et dokumentasjonsprosjekt mer enn noe annet. Det er ikke uten verdi – Sinding, med sin kontinentale, brusende romantikk – var en viktig figur etter Grieg. Harald Herresthals lettfattelige tekst oppsummerer Sindings liv og virke på en utmerket måte: Han var første kunstnerbeboer i Grotten etter at Staten overtok huset, fikk komponistgasje og omsider kunstnerlønn, og utga en lang rekke mindre verker på forlaget Peters, med superhiten «Frühlingsrauschen» som sin klart største suksess. På et tidspunkt var han å finne på konsertprogrammer over hele Europa, selv om veien dit ikke bare var enkel. Sindings historie og musikk ligger ikke fremst i pannebrasken hos mange av oss, og kanskje står han faktisk i en viss fare for å bli glemt.

Platecover Jonas Båtstrand & Jørn Fossheim – Christian Sinding Works for Violin and Piano (Foto: Simax / Grappa)

Innsats vs. belønning
Herresthals tekst tilbyr mulige forklaringer på hvorfor en del av verkene er såpass lite spilt i dag. Den første er politisk: Sindings kontinentale stil var blitt omfavnet av tyskerne under krigen, og ble følgelig unngått de første årene etter. Den andre er praktisk: En del av musikken er rett og slett ganske vanskelig, særlig til miniatyrer å være. Klaverstemmene er mildt sagt frodige, og fiolinstemmene heftige og teknisk krevende. Med andre ord: Innsatsen blir større enn belønningen.

Det er en følelse man kan bli sittende igjen med også som lytter til denne platen. Båtstrand og Fossheim spiller med intensitet, virtuoseri og følelser. Det virker som om det er nettopp kraften i det emosjonelle, det voldsomme, det medrivende de ønsker å fremheve. Det er gøy, men går tidvis på bekostning av formfølelsen. Det risikerer også å bli endimensjonalt i lengden.

Tross det kompetente arbeidet bak denne innspillingen, tar jeg meg derfor å savne en tydeligere kuratering av resultatet – for eksempel slik Hemsing og Aspaas har gjort med Beethoven.

Hvorfor akkurat disse stykkene? Hva ved Sinding ønsker utøverne å belyse, utover det åpenbart romantisk skummende? Båtstrand har tidligere spilt inn musikk av Ludvig Irgens-Jensen og Hjalmar Borgstrøm, og virker å ha god kjennskap til mindre spilte verker fra den såkalte gullalderen i norsk musikk. Det hadde vært spennende om det kom bedre fram hvorfor dette er musikk vi bør vie oppmerksomhet til i dag.

DOBBELTANMELDELSE

Beethoven’s Testaments of 1802
Ragnhild Hemsing, fiolin
Tor Espen Aspaas, piano
Innspilt i Sofienberg kirke i Oslo april og november 2019
Utgitt på CD september 2020, 2L

Christian Sinding Works for Violin and Piano
Jonas Båtstrand, fiolin
Jørn Fossheim, piano
Utgitt på CD 16. oktober 2020, SIMAX

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Organist/ kantor/ menighetsmusiker

Kirkelig fellesråd i Bærum

Kirkemusiker

Tromsø kirkelige fellesråd

Markedsansvarlig

Kirkelig Kulturverksted AS

Prosjektleder

Norsk ressurssenter for klassisk musikk

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev