Hærmændene innhentet på Festspillene
Under Festspillene i Bergen 2005 har teaterprosjektet Hærmændene hatt urpremiere på sin siste oppsetning, «Innhentet». – Med humor, lekenhet og skjevt blikk på kunsten retter dramatiker Marit Solbu søkelyset mot den følelsen mange har av ikke å passe inn eller tilhøre i samfunnet, heter det i forhåndsomtalen. Musikalsk ledelse er ved komponist Knut Vaage, supplert av bl.a. Maja Ratkje, Susanne Lundeng, Hans Kristian Kjos Sørensen og Håkon Thelin.
Av Arvid Skancke-Knutsen
I følge Festspillene selv var det et stjernelag av norske musikere, skuespillere og kunstnere som i går samlet seg til urpremieren på en forestilling «der tanken sitter dypt og latteren løst». Oppsetningen «Innhentet» sies å ha en assosiativ og ulogisk form, med elementer av teater, film, musikk, opera og skulpturelle uttrykk.
— Musikken til «Innhentet» er jobbet frem av en særpreget konstellasjon under ledelse av komponisten Knut Vaage. Musikerne i prosjektet er velkjente solister fra forskjellige miljøer som her forener krefter for å styrke forestillingens musikalske dimensjon. I Marit Solbu sin særegne regi, sammen med Inger Astri Kobbevik Stephens originale visuelle verden på scene og lerret, og et erfarent skuespillerteam, er det er duket for en spennende, annerledes opplevelse med Hærmændene, skriver Festspillene i sin forhåndsomtale.
Musikksiden skullle i hvert fall være vel i varetatt, med sterke aktører som Knut Vaage, Maja Ratkje, Susanne Lundeng, Frode Haltli, Annie Tångberg, Hans Kristian Kjos Sørensen, Håkon Thelin ogThorolf Thuestad. Den sistnevnte har også ansvaret for lyddesign og lydteknikk, mens Maja Ratkje i tillegg er på scenen som skuespiller, i den nokså stumme rolen som Operasangeren.
Øvrige roller ivaretas av Lars Funderud Johannessen, Eva Dons, Pernille Dahl Johnsen, Kjell Moberg, Gard Pedersen, Mai Lise Rasmussen og Lenka Rozehnalova.
Stykket hadde sin premiere i går, uten akkurat å imponere Bergens Tidendes anmelder Jan H. Landro, som i dagens avis konkluderer med at «ikke all forskning blir godt teater».
Landro slår også fast at «det er fristende å konkludere med at mer velkledde keisere har vandret over Teatergarasjens gulv, selv om vi gjennom årene har sett både det ene og det andre på BITs hjemmebane», og fortsetter:
«Noe handling i tradisjonell forstand byr ikke Marit Solbu oss. Snarere en serie enkeltscener eller små opptrinn, som i noen tilfeller synes å være hektet på hverandre via assosiasjoner, mens sammenhengen i andre tilfeller forekommer meg uklar. Tekst spiller en helt underordnet rolle; her er det lyd, tilbakeholdt så vel som artikulert, bevegelser, mimikk og gester som skal formidle det dramatikeren har på hjertet. Men det virker som om utgangspunktet ikke så mye er formidling som utprøving. Av former, av fysiske uttrykk, av lyd. Å slå i stykker språket for å røre ved livet, er en ambisjon som mot slutten fremkommer på lerretet som utgjør bakveggen.»
Hele anmeldelsen, som vel egentlig ikke fokuserer så mye på det musikalske, kan du lese her. De av våre lesere som befinner seg i Bergen i forbindelse med de pågående Festspillene, og som har lyst til å gjøre seg opp sin egen mening, har siste anledning på Teatergarasjen i dag, 31. mai, kl. 20 på Teatergarasjen.
Mer om teaterprosjektet Hærmændene vil interesserte finne på www.haermaendene.no.
