Den innledende spørsmålsstillingen var slik: Hva kan Drivhuset fylle inn i «den Kulturelle skolesekken»?
Satsingen «Den kulturelle skolesekken» fører til at det kan bli større etterspørsel etter musikk- og kunstopplevelser fra eksterne kunstnere. Drivhuset burde med lang verksteds-erfaring og et nettverk av kompetente musikere og komponister ha mye å komme med. Vil vi allerede neste skoleår kunne ha flere uavhengige Drivhus-team som reiser rundt og holder musikkverksteder til skolesekken? Hvordan skal denne utfordringen møtes? Hva kan disse verkstedene inneholde, og hvordan bør de praktiske og økonomiske rammene rundt en slik virksomhet være?
Deltakerne på samlingen var alle folk som er aktuelle som team-medlemmer eller ledere i musikkverksteder, og det ble i løpet av samlingen en fin utveksling av praktiske erfaringer og strategier rundt verkstedsarbeid. Jon Halvor la frem et eksempel på en enkel «kjøreplan» for en-dags verksteder i Ullensaker (målgruppe 2. klassetrinn). Utifra denne planen ble det gjort en rekke øvelser i praksis med innspill og nye idéer fra flere kanter.
Forsamlingen svarte positivt på Jon Halvors spørsmål om Drivhuset kan og bør lage et «Nettverks-og kompetansestyrkende utviklingsprogram for praktiserende verkstedsledere, musikere og komponister».
Drivhuset har vært i møtet med prosjektet «Den kulturelle skolesekken» og vurderer å lage en søknad om støtte til en slik oppfølging av vårt nettverk. Det var enighet om at det er praksis man lærer mest av. En sirkulering av de ulike musikerne på en serie verksteder ville være bra. På den måten ville alle deltakerne i programmet få jobbe tett sammen med hverandre i mange ulike konstellasjoner, og på den måten få til en effektiv og inspirerende utveksling av idéer, erfaring og metodikk. I tillegg til selve verkstedene vil man lage flere felles samlinger for å forberede innsatsen, og dele og evaluere erfaringene. Det beste ville være om en slik pakke kunne lages i samarbeid med en kommune/fylkeskommune som likevel er interessert i å kjøpe et tilbud til sine skoler. De vil da kunne få tilbud om et «spleiselag» der Drivhuset med sine utviklingsmidler kan betale for et større team enn det som ellers ville vært mulig. Et slikt utviklingsprogram kan tidligst starte fra høsten 2002, dersom et positivt svar på en søknad kommer i løpet av våren.
Ullensaker-modellen våren 2002
Verksteder for 2. klassetrinn – 4 skoletimer pr. gruppe inkludert avsluttende presentasjon/konsert.
Lærerne kommer på kurs i forkant av turnéen og forventes å ta aktivt del underveis, særlig med oppfølging av små-gruppenes arbeid.
Dette er en første, og svært forenklet kjøreplan som har felles elementer med de fleste Drivhus-prosjekter. En viktig ting er IKKE tatt med i denne oversikten: muligheten for å lage et overordnet TEMA på hver skole – et eget inspirasjonsgrunnlag der man setter i gang assosiasjoner/fantasi og lager musikk som forholder seg til dette grunnlaget (og gjerne i en abstrahert form uten å lage konkrete hørespill eller eventyr-dramatiseringer).
a) Oppvarming i sirkel – lek med fokus på «orkestertrening» – det å følge signaler og gjøre ting på likt, starte og stoppe, og også det å våge å ha oppmerksomheten helt alene, og å finne på ting spontant.
for eksempel: herme-leker, klappe i ring, dans/bevegelse, navnelek, dirigere hverandre, lang/kort, rytmekor
b) Om spill og leker – alt har regler – man kan også lage egne spill. Ikke tråkke på strekene, ikke berøre gulvet, alltid holde i noen andre, hemmelig fiende(bombe + skjold) triangel m.m. Det å lage sine egne regler er overføbart til musikk
c) Instrumenter ut til alle, prøve noen enkle orkestereffekter. For eksempel Start og stopp, lydstafett, Kele, Fila, Savva. Spørsmål svar.
d) Inndeling i grupper – fordeling av oppgaver f.eks:
* bakgrunn/lydforming m. raslere og div.
* xylofon-gjeng lager melodisk riff
* trommegjeng – lager fast rytme
e) Gruppearbeid på ulike rom – ca. 20 min. – mest mulig alene. Læreren og verkstedslederen stikker innom og hjelper til
f) gjennomhøring av alle småbiter – snakk om hva man hørte, hva de hadde gjort
g) sammensetting til helhetlig stykke sammen med musiker(e)
h) gjennomkjøringer – så mange det er tid til
i) konsert for andre elever ved skolen
Tilstede under møtet var Harald Skullerud, Tov Ramstad, Sølvi Hansen, Victoria Johnson, Tanja Orning, Gro Merete Vandvik, Lisa Dillan, Christine Grønsleth og Jon Halvor Bjørnseth fra Drivhuset.
Mer om virksomheten til Drivhuset finner du på deres hjemmesider, eller ved å sjekke artikellenkene nedenfor. Vi har også lagt ved en lenke til debattinnlefgget «Om kutt i lærerutdanningen», da disse emnene overlapper hverandre.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
