Idet Norsk Komponistforening (NKF) innleder feiringen av sin hundreårsdag oppsummerer styreleder Åse Hedstrøm og prosjektleder for 100-årsjubileet, Håkon Berge, noen av foreningens viktigeste funksjoner. Fremst står kampen for opphavsretten, deretter foreningens arbeid for å være et sted for kollegium, nordisk samarbeid og institusjonsbygging.
Men jubileet er også et sted å se fremover. Til selve feiringen er alle invitert, fra skolekorps til etablerte konsertsteder, utøvere og utdanningsinstitusjoner til å feire sammen med foreningen, forteller Berge, som selv er komponist og tidligere styreleder i NKF. Dessuten arbeider de med oppgradering av nettsidene sine med mål om en grudig presentasjon av både nålevende og tidligere medlemmer av foreningen.
Kampen for opphavet
– Forsvaret av opphavsretten, svarer styreleder Åse Hedstrøm kontant over e-post, til svar på spørsmålet om hva som har vært det viktigste arbeidet gjennom NKFs hundre år. Også Berge mener at opphavsretten har vært i førersetet.
– Å forsvare at det skal være mulig å tjene penger på det man skaper, har vært grunnleggende, sier jubileumssjefen da Ballade møter ham i NKFs lokaler.
– Ett av våre stolteste øyeblikk var da vår fagforening etablerte TONO i 1928. Omsetningen som har vokst fra 1500 kroner den gang, til det som i dag er en halv milliard, utgjør en fantastisk historie, legger han til.
Hedstrøm nevner også at faglig fellesskap og nordisk samarbeid med de andre komponistforeningene har vært satsningsområder.
– I nyere tid har også europeisk samarbeid blitt mer relevant når det gjelder å forsvare opphavsretten – spesielt overfor EU, og ulike pan-europeiske samarbeidsprosjekter, forteller Hedstrøm.
Begge peker de på NKF som et samlingspunkt for komponister.
– NKF har vært en identifikator for ensomme komponistsjeler som får kollegium og et samhold, sier Berge, som også trekker frem foreningen som en forutsetning for flere av institusjonene innen kunstmusikk i dag.
– Ultima sprang ut av komponistforeningen. nyMusikk kom fra komponistforeningen, og etter det vi har lykkes å finne ut, ble Oslo konserthus først foreslått bygget i 1942 av Klaus Egge – en av Komponistforeningens styreledere, oppgir Berge.
– Historisk sett har vi vært flinke til å engasjere oss og komme med politiske innspill og bli hørt. Komponiststudiet på Musikkhøgskolen var for eksempel NKF en av de store pådriverne til.
Det er forfriskende å krangle litt om kunst.
Komponistrollen i endring
Det har også vært endel interne stridigheter, og når det kommer til historiske vendepunkt gjennom historien peker Berge på rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.
– Etter det var foreningen i indre strid med seg selv. Helt opp til våre dager er det to retninger som dominerer: En som holder fast på den nasjonalromantiske tankegangen og en som antar en spesiell norsk versjon av modernismen. Det har det vært mye kriging, sier jubileumssjefen.
– Mange beklager dette, men jeg tror det har vært livgivende. Det er forfriskende å krangle litt om kunst.
Et annet viktig moment i historien er en endrende forståelsen av komponisten.
– I dag er det større bredde i komponistenes uttrykksformer og faglige bakgrunn, sier Hedstrøm.
– Komponisten er ikke lenger nødvendigvis klassisk, men har ofte bakgrunn fra andre musikkgenre som rock og jazz, samt kunstformer som billedkunst.
– Hva mener du er NKFs viktigste funksjon i dag?
– Å forsvare kunstens plass i samfunnet og utvikle gode arenaer for den nye musikken, svarer Hedstrøm. – Å arbeide for rekruttering til komposisjonsfaget og øke kompetansenivået i utdanningsinstitusjonene, hos barn og unge, fortsetter styrelederen, og legger til at en annen funksjon er å utvikle de økonomiske rammevilkårene for ny musikk.
Den endrende komponistrollen er noe også Berge trekker frem.
– Komponistene har strevet med moderniteten i teknologi og samfunn, og oppfattet seg selv som utenfor den utviklingen. Det er noe vi ønsker å ta igjen og å bruke jubileet til å koble oss på, forteller han.
– Som forening er det viktig at vi ikke oppleves som en konserverende instans, men heller som nysgjerrig. Det er en del av verdigrunnlaget vårt for hele jubileet, at vi skal være nysgjerrig på fremtiden.
Nye takter på hundreårsdagen
I jubileet vil NKF å åpne opp for en større publikumsmasse enn i 1992, ved 75-årsjubileet, forteller jubileumssjefen. Berge var ansvarlig også for den feiringen, som ble markert med konserter i Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo med de store orkestrene.
– Resultatet var at 98 prosent av medlemmene var forbanna fordi de ikke ble fremført. Og to prosent var ikke særlig glade – de tok det som en selvfølge at de ble fremført, forteller Berge.
Men i det kommende jubileet skal NKF ta i bruk andre metoder.
– Nå er vi hundre år. Vi er voksne, og må tilegne alle den samme kunstneriske frihet som vi selv insisterer på å få ha. Alle som driver med musikk er autonome, sier han.
NKF inviterer altså hele musikkfeltet til dyst.
– Erkjennelsen er at de beste festene er de man blir invitert på for å feire seg selv, legger Berge spøkefullt til, og forteller at foreningen lager en ramme for de som ønsker å markere jubileet.
– Erkjennelsen er at de beste festene er de man blir invitert på for å feire seg selv, legger Berge spøkefullt til, og forteller at foreningen lager en ramme for de som ønsker å markere jubileet. Det vil bli satt opp en kalender, og i samme ånd som ved grunnlovsjubileet, kan alle som vil markere NKFs hundre år melde seg opp der.
– Jeg gleder meg til skolekorpset har konsert samme dag som et av de store orkestrene har. Og at de feirer det samme, sier Berge.
– Vi er i dialog med mange av aktørene i norsk musikkliv. Vi tar det som en selvfølge at de som har skapt musikk i dette landet de siste hundre årene skal feires, og at orkestrene og de store institusjonene vet best hvordan de gjør det på en ordentlig måte.
Ønsker alle med på festen
Jubileumssjefen understreker også at regionene skal med. Derfor har de laget det de kaller et jubileumsambassadørkorps med medlemmer fra Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge samt innlandet, alle med frie tøyler til å genere prosjekter i sine områder.
– Våre medlemmer er medspillere i alt fra kulturskoler til utdanning ved universiteter og høgskoler. Dette er veldig annerledes enn jubileet for 25 år siden. Vi vender oss utad, sier Berge.
NTNU har allerede spikret inn en prosjektuke i 2017 som kun skal handle om komponistforeningen og dens historie.
– Vi håper å få til det samme på de andre universitetene og utdanningsinstitusjonene, forteller han.
– For alle som vil være med på feiringen kan vi godt hjelpe med gode tips og råd. Så lenge det relateres til de hundre årene som har gått er det helt greit for oss. Blir det seksten timer med Harald Sæverud i Bergensregionen, så sier vi «flott!» – vi inviterer til det.
I tillegg blir det også en jubileumsbok med Geir Johnson som redaktør.
– Vi har en langsiktig ambisjon, om å lage en kunstmusikkportal
– Vi må ha en jubileumsbok, siden vi har gitt en ut ved 25-, 50-, og 75-årsjubileet, sier Berge, og legger til at de håper på lansering under Festspillene i 2017.
Systematiserer historien
I tråd med det moderne opplysningssamfunnet vil NKF ønske flere velkomne til å oppleve kunnskapen og kunsten de er med på å verne og fremdrive. Og det er ikke bare i 2017 at jubileet skal gjelde.
– Vi har en langsiktig ambisjon, om å lage en kunstmusikkportal. Den skal være åpen for alle, ikke bare medlemmer, forteller Berge.
I den anledning har NKF innledet et samarbeid med NRK og Nasjonalbiblioteket. Sammen skal de kartlegge og presentere informasjon om både tidligere og samtidige medlemmer av foreningen. For nålevende komponister er ambisjonen å få på plass videoportrettintervjuer, og generelt skal alle komponisters profiler ha en fullstendig verksliste og biografi. Man skal også få tilgang til digitaliserte partiturer med vannmerker.
– Trykker du på verket får du høre hvilke innspillinger som finnes tilgjengelig, for eksempel hos NRK. Det som finnes i arkivene, som allerede er fritt, skal vi systematisere og lenke til, sier Berge, og legger til at det også skal komme en ny orkesterkatalog med oversikt over alt som er skrevet for orkestrene i Norge de siste 40 årene. I tillegg åpner NRK etterhvert opp radioarkivene med verk frem til 1997, som til nå ikke har vært tilgjengelige for publikum.
Etter jubileet skal nettsiden også inneholde en oversikt over hva som foregår i norsk kunstmusikk. Ambisjonen er at det skal bli et felles navigasjonsverktøy der man skal kunne slå opp på både dato og region for å se hva som foregår.
– Vi har en ambisjon om å være et sted som viser det rike feltet vi er del av. Dette jubileet skal skape noe varig. Det skal være verdifullt for fremtiden.
Allerede i neste uke vil siden være oppe, og innholdet bygges opp gjennom 2016. Berge innrømmer at det vil ta noen år å få inn all informasjonen, og sier det vil bli en slags evighetsportal som kontinuerlig fylles på.
– Dette er i erkjennelse av at vi må skrive vår egen historie, at vi må ta vare på den og gjøre den tilgjengelig. Vi må gjøre noe som er til glede og nytte, og som skaper interesse utover 2017, sier han.
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
