Jazzformen Magnolia spiller er en sammenbinding av New Orleans jazz og rythm & blues, ofte med religiøse undertoner i tekstene. Umiddelbart virker musikken lystig, men det ligger også ofte en sakral-folkelig dimensjon i bunn, som skiller sjangeren fra glad- eller tradjazzen.
I de senere år har Magnolia Jazzband utvidet sitt repertoar fra de klassiske gospelmelodiene og hymnene fra New Orleans til også å omfatte skandinaviske salmer og folketoner. En vesentlig del av melodiene på denne CD’en er hentet fra dette materialet. Det er på mange måter bemerkelsesverdig å finne en melodi som «I balladetone» (Grieg) på en plate av ett av Norges mest kjente tradisjonelle jazzband.
— Jeg hadde en rimelig klar oppfatning om hvordan jeg ville at det skulle låte, sier produsent Tor Einar Bekken. – Det var viktig at musikken ikke mistet sin jordnære, rå karakter. Ingen av disse sangene skal låte glatt, flinkt eller høflig. De skal gjenspeile den sorgen og gleden, desperasjonen og den sta livskraften som deres opphavsmenn og -kvinner levde med i hverdagen. Hvis man lytter nøye til disse sangene kan man etter hvert få et glimt av ei annen tid, som ikke er langt unna – ei tid da musikk også i vår del av verden var en mulighet til å beholde sin egen identitet i vanskelige tider. Musikken var rett og slett en måte å overleve på for folk som ofte ikke hadde så mye annet.
Magnolia jazzband tar vare på den sterke New Orleans-tradisjonen, men søker også å bygge noen broer mellom ulike, men beslektede musikkformer. Folketonene «Sus fra Varaldskog» og «Skal vi ustridig hist» kan tolkes som Norges svar på blues. Begge musikktyper har mye menneskelighet og melankoli i seg, og har blitt til under harde og fattigslige kår. Denne gamle musikken, som gjerne er enkelt oppbygd, har religiøs tematikk og en ukjent komponist, har rett og slett vært en måte å overleve på for folk som ikke hadde så mye annet, sier bandet om seg selv på sine hjemmesider.
Georg Reiss, som spiller saxofon og klarinett i Magnolia, sier til Ballade at bandets misjon er å formidle musikkglede fremfor å vise hvor flinke de er: – Vi er et improvisasjonsorkester, og heller ikke spesielt stilbundne, dermed er det viktig å finne låter vi kan spille ut ifra. Resultatet er at folk kommer opp til oss og sier «Dere har det jo så gøy på scenen!». Jeg hadde aldri spilt i dette bandet i 22 år hvis det ikke var for spillegleden, som kommer fra at vi er lydhøre for hverandre, og ikke minst overfor publikum.
Reiss betegner samspillet mellom band og publikum som absolutt essensielt for Magnolias egenart:
— Jeg pleier å fortelle publikum at det de gir til oss, får de tilbake. Det er viktig for oss at publikum er med, men virker de helt døde snur vi oss heller til hverandre, og spiller en god konsert allikevel. Da er det ofte at publikummet våkner til. Du skal huske på at New Orleans jazz først og fremst er folkemusikk, og ikke intellektuellt i det hele tatt, så det publikummet vi helst vil ha, er de som kommer med et åpent sinn, i stedet for flinkiser som rynker på nesa og mumler at «her var det ikke mange akkord-fremmede toner». Mannen i gata, folk uten musikalsk bakgrunn som blir engasjerte når de hører noe de liker er våre beste venner. Mange av de som fotfølger oss fra konsert til konsert skyr alt annet. De liker ikke jazz, de liker ikke støy eller høyt volum – men når vi spiller kommer de, og det er fryktelig morsomt. Folk som lytter med hjertet i stedet for hodet, og absorberer musikken med hele nervesystemet er nok de som kommer til å trives best når vi spiller, sier Reiss.
For mer informasjon om Magnolia Jazzband finner du på denne lenken.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
