Bianca kalte seg tidligere Raw B, og var med i NRK P3s Urørtfinale i 2020. - Det fremkommer tydelig at Norge har her en kvinnelig rapper av internasjonal kaliber, skriver Ballades anmelder. (Foto: George Ofori)

Hennes Majesteter: Megan Thee Stallion, Flo Milli og Bianca på Kadetten

Ballades anmelder tok for seg kvinner i hiphop på Kadettens siste kveld.

Kalender

Toner og Tanker på Malerhjemmet

03/12/2023 Kl. 16.00

Viken

Candlelight: A Tribute to Ludovico Einaudi

09/12/2023 Kl. 17:00

Oslo

Candlelight: A Tribute to Ludovico Einaudi

09/12/2023 Kl. 19:00

Oslo

Candlelight: A Tribute to Ludovico Einaudi

09/12/2023 Kl. 21:00

Oslo

Synet på kvinners plass i rap-verdenen har gjennomgått mange runder – med søket etter anerkjennelse, moralske skråblikk og feminitet blant mange av temaene under paraplyen. Den har krevd nyanse, men også åpnet portene for diskusjon rundt kunstens møte med kjønnsroller og forventninger.

Sjangerens kjennere sier selv at det er langt flere kvinnelige rappere i dag enn for en 20 år siden, og det må i så fall regnes som en positiv utvikling. En sjanger som rap, som ofte kan omhandle ego, omdømme, materialisme og sex, kan trenge flere stemmer og perspektiver.

Mye av det samme – på en annen måte
Kvinnene rapper mye om sex, utseende og kropp (de også) – og dette er ikke uten kritikk. Men det er også en selvhevdelse, selvsikkerhet og dominerende trygghet til låtene og artistprofilene. De eier i større grad narrativet om egne kropper, de utfordrer konservative syn om hva og hvordan kvinner “burde” høres ut som, og setter større krav til patriarkatets faste strukturer, som ofte kan være nedsettende og undertrykkende. 

Noe annet som trekkes frem utviklingsmessig er at kvinnene i større grad er flinkere til å støtte hverandre – både musikalsk og ved å danne fellesskap og vennskap innenfor bransjen som gjør at samarbeid og samvirke er både mulig og ønsket.

Dette leder oss til årets utgave av Kadetten Musikkfestival, som varte i to solfylte dager i Sandvika 28. og 29. juni. Mulighetene skulle by seg i hopetall for å nyte god musikk hovedsakelig innenfor hiphop- og R&B-universene – og da spesielt med flere konserter der kvinnelige rappere utmerket seg med gode fremføringer og sceneshow. Vi ser nærmere på tre av dem, med både nasjonalt og internasjonalt tilsnitt over karrieren.

Fra Raw B til Bianca – til Kadetten
Først ut i den valgte artist-trioen for denne anmeldelsen er norske Bianca, som tidligere kalte seg Raw B og fant sin plass på Urørtfinalen hos NRK P3 i 2020. For tiden skriver hun og fremfører på norsk, og har alliert seg med SDKT Entertainment – selskapet som blant annet huser Isah og Dutty Dior. Med en oppvokst på Tøyen og Holmlia i Oslo har den unge artisten valgt sin egen vei forankret i melodi, rap og leken, scenevant tilstedeværelse. 

Det er sistnevnte kvalitet som er i fullt giv fra rapperen på Løkkescenen, når Bianca setter i gang sin konsert like etter Rema. “Blå Louis V” er en ekte god låt live, og det fremkommer tydelig at Norge har her en kvinnelig rapper av internasjonalt kaliber. Hun styrer scenen ikledd svart, og har stålkontroll på låtene, med en intensitet som bærer gjennom til publikum med overbevisning.

Bianca, tidligere Raw B, overbeviste på Kadetten. (Foto: George Ofori)

To R&B-låter som ikke er utsluppet innledes så med en kjærlighetserklæring. Etter litt hip-hop med det som nesten kan ligne på folkeeventyr-elementer i “456”, får vi så noen dansbare rytmer fra scenen med «Visjon» som gjennomføres trygt og godt.

Bianca avslutter konserten med «Marilyn», en låt så basstung at vanndråpene i koppen undertegnede drikker av her sliter med å holde seg stille.

Flo Milli-en som ingen kunne målbinde
Alabama-jenta Tamia Monique Carter, bedre kjent som rapper Flo Milli, har siden 15-årsalderen skrevet rapvers over instrumentaler, og senere formet en egen leken stil innenfor sjangeren. Hun kommer ut på scenen kledd i kamo i Sandvika i kveld, til en freestyle, “Beef FloMix” som raskt får publikum med. I likhet med konserten til Bianca består de to første radene i publikum hovedsakelig av lojale kvinnelige fans som forguder den rene råskapen og energien som kommer fra scenen. Kanskje startet Flo Milli for “hot” og på, og hun vedgår selv at hun må roe ned energien på den andre låta.

Spesielt på “May I” imponerer hun med rap-ferdigheter og en pur live-energi som smitter. “PBC (Pretty Black Cute)” er et anthem for de svarte, søte jentene, sier Flo Milli. Til tross for litt amper stemning blant et par publikummere på første rad, er koblingen mellom rapperen og hennes publikum udiskutabel. Hun elsker dette, og koser seg nå.

Sterke kvinner og svake menn
Den lojale fansen serveres «Hottie», en låt fra hennes kommende album, You Still Here, Ho?. «Ice Baby», en sekvensiell- og titulær kontrast fra låta før, får også med publikum med på allsang. “Bundles 2” og “Conceited” er basstunge og dansbare slagere som gjør seg bra live, og på sistnevnte er hun ute i publikum og danser med hennes godt fremmøtte gjeng på første rad.

Flo Milli på Kadetten. (Foto: George Ofori)

På «I am Me» kjører hun en empowering intro på låta, for så å få med publikum på en monolog om «svake, ubrukelige menn» i neste og avsluttende låt, “Weak”, en låt som får spesielt mye anerkjennelse fra de kvinnelige fremmøtte.

Jongscenens hingst
Megan Thee Stallion er kveldens store attraksjon på Jongscenen etter at Flo Milli og Cezinando hadde avlevert sine konserter på den mindre sidescenen, og Playboi Carti meldte avbud til neste dag. I tiden ventende på artisten kan man reflektere over reisen til Megan, 27-åringen fra Houston som ville bli rapper fra 5-årsalderen og var tungt inspirert av sin avdøde mor, Holly Thomas, som selv var rapper (og Megans manager). 

Uten flere rollemodeller av typen kvinnelige rappere fra Houston, lot hun seg inspirere av artister som Pimp C og Notorious B.I.G, samt en artist ved navn Beyoncé for show-tekken. Tilnavnet “stallion” fikk hun av andre for høyden sin, og som nå er indikativ for størrelsen på karrieren hennes.

Megan Thee Stallion var kveldens store attraksjon på Kadetten. (Foto: George Ofori)

Reisen fra Houston til Sandvika, som for superstjerner flest, var ikke alltid rosenrød. I en mannsdominert sjanger har Megan ofte måttet forsvare låtinnholdet, samtidig som at hennes mannlige kolleger ofte har sluppet unna samme kritikk. Det som dog skiller henne ut er at hun ikke later til å bry seg nevneverdig om denne kritikken. Til Complex Magazine i 2018 sa hun at “hvis man ikke likte musikken hennes, så trengte man ikke høre på det (…) menn kan snakke om sex hele dagen, eller å ta dop, eller drepe andre… Og så har du meg, en kvinne. Jeg vil ikke skyte deg.”

Classy, bougie, ratchet
I kveld er superstjernen tilstede i Sandvika, og de 10 minuttene med forsinkelse føles for et sulteforet publikum som en evighet. Undertegnede hadde hørt rykter om at Megan-konserter er en interessant splitt mellom rap-teknikk og sceneshow. Forventningene begynner å innfris når “Realer” startes og bakken rister her man står. 

Megan kommer ut først med DJ og leverer tunge vers oppå en enda tyngre beat. Til neste låt, “Megan’s Piano”, får hun selskap av danserne sine på scenen. Først kommer mennene, og de reverserte kjønnsrollene i spill er utrolig fascinerende å bivåne. Når kvinnene også blir med på seansen, er det en kraftpakke av et sceneshow som har begynt. Rumperisting, hoftevrikking og dans får publikum i ekstase – jubelbrøl som topper seg i desibel når hun tar imot et par truser på scenen fra publikum.

Megan Thee Stallion og danserne på Kadetten 2022. Det er eksplisitt, men proppfullt av selvtillit. Det er Megan. Thee. Stallion.  (Foto: George Ofori)

“Freak Nasty” og “Big Ole Freak” spiller på Megans og dansernes fysiske kvaliteter, samt en svært selvsikker Megan som leverer rimene med stødig stemme og sterk energi. Grunnleggeren bak internett-begrepet hot girl summer bidrar til nettopp det på Kadetten i kveld: temperaturen er skrudd opp til maks fra scenen med pyro og twerking, og for de unge fremmøtte er dette midt i blinken rent forestillingsmessig. “WAP” med Cardi B fortsetter festen, der Megan har laget et eget vers og refreng.

“Body”, “Captain Hook” og “Thot Shit” er de neste låtene ut, og det er imponerende hvor mye publikum henger med på notene og rapper med på versene. Rent teknisk er Megan dyktig med hurtig presisjon, eksplisitte ordspill og en herlig, mørk røst som holder trygt gjennom konserten.

Ved “Savage”-remixen med førnevnte Beyoncé som sistelåt, har man grunn til å konkludere med at konserten har vært gritty, energisk, basstungt og uredd. Som aktør og formidler er Megan og danserne frekke og freidige. Det er eksplisitt, men proppfullt av selvtillit. Det er Megan. Thee. Stallion. 

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.