Kronikken er basert på ny forskning i PLATFORM-prosjektet ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo (UiO).
Av Yngvar Kjus, Institutt for musikkvitenskap, UiO
Yngvar Kjus ved Institutt for musikkvitenskap (UiO) leder forskningsprosjektet PLATFORM: Utvikling og bruk av produksjonsteknologi i digitale omgivelser. Les også Ballades artikkel om prosjektet fra sist høst. (Foto: Olaf Sunde Christensen)
Musikkproduksjon har endret seg radikalt de siste tiårene. Tidligere var det fysiske studioer og opptaksutstyr som dominerte, men i dag er det digitale verktøy, særlig Digital Audio Workstations (DAW-er) og plug-ins, som utgjør kjernen i musikkproduksjonen.
Selskaper som Apple og Avid har utviklet programmer og tjenester som ikke bare tilbyr nye verktøy, men som også former arbeidsforholdene og markedene i musikkbransjen. Denne utviklingen utgjør en form for plattformisering med betydelige kulturelle, sosiale og økonomiske konsekvenser.
Hva er plattformisering?
Plattformisering er et begrep som fanger hvordan teknologiselskap har utviklet seg fra å tilby produkter til å bli økosystemer som kobler ulike markedsaktører sammen på nye måter.
I musikkbransjen har vi sett dette tydeligst innen distribusjon, der strømmetjenester som Spotify har formet nye relasjoner mellom artister, plateselskap, forlag og lyttere. Tilsvarende skjer innen produksjon, der DAW-er som Logic Pro, Pro Tools og Ableton Live ikke bare er kreative verktøy, men former også relasjonene mellom alle som er involvert i produksjonsarbeid, deriblant utøver, låtskriver og produsent.
Markedsekspansjon gjennom DAW-er
Digitale musikkproduksjonsverktøy har utvidet sitt virkeområde på flere måter:
- Tverrsektorielt samspill: DAW-er knytter sammen markeder for innspilt musikk, live-opptredener, audiovisuelle medier og instrumentproduksjon. Pro Tools brukes for eksempel ikke bare i musikkstudioer, men også i film- og spillindustrien.
- Musikkutdanning: Flere DAW-selskaper tilbyr læreprogrammer og sertifiseringer som lover brukere konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet. Ableton har for eksempel bygget opp et globalt nettverk av sertifiserte trenere og kurs.
- Digitale markedsplasser: Mange DAW-er tilbyr ikke bare programvaren, men også tilleggsprodukter som plug-ins, lydbiblioteker og AI-baserte verktøy som støtter prosessen fra idé til produkt. BandLab går enda lenger og fungerer som en sosial plattform der brukere kan lage, dele og selge musikk.
Nye avhengighetsforhold i musikkproduksjon
Plattformiseringen av DAW-er skaper nye avhengigheter:
– Endringer i arbeidsmarkedet: DAWs omdefinerer hva det vil si å være utøver, låtskriver og produsent. Stadig flere må tilpasse seg plattformenes brukergrensesnitt og økosystemer for å lykkes.
– Kulturelle bindinger: Teknologiselskap sikter sin DAW inn mot bestemte musikalske praksisfelt, som tradisjonell opptak og miksing (Pro Tools), elektronisk musikkproduksjon (Ableton Live), eller et bredere felt av do-it-yourself-praksiser (Bandlab) – og forsøker å romme disse feltenes verdiskaping.
– Teknologiske bindinger: DAW-er har egne filformat og plug-in standarder, noe som kan låse brukere til spesifikke økosystemer.
– Datautvinning: DAW-leverandører samler inn data fra brukernes produksjonspraksiser, noe som kan brukes til å forme fremtidige tjenester og inntekter, blant annet ved å utvikle og trene opp kunstig intelligens-baserte verktøy og abonnementsbaserte tjenester.
Fremtidens musikkproduksjon
Plattformiseringen av musikkproduksjon er ikke nødvendigvis negativ, men reiser viktige spørsmål om kreativitet, kontroll og makt.
Bør vi godta at noen få selskaper styrer musikkproduksjonen på samme måte som strømmetjenestene dominerer distribusjonen? Og hvordan kan vi sikre et åpent og inkluderende økosystem for musikkproduksjon?
Plattformiseringen har skapt en økende sammensmelting av produksjons- og distribusjonsplattformer, der selskaper som BandLab og Spotify nå tilbyr ressurser for både produksjon og distribusjon. Dette muliggjør nye former for datafangst og kunstig intelligens-baserte produkter og tjenester, men reiser samtidig spørsmål om åpenhet, rettferdighet og eierskap til musikkdata. Boomy er et eksempel på en tjeneste som krever opphavsretten til musikken som lages i plattformen.
Som en respons på denne utviklingen har det kommet initiativ til mer åpne og samarbeidsbaserte løsninger, deriblant plug-in-formatet CLAP. Slike samarbeid viser at det fortsatt finnes rom for alternative modeller som ikke domineres av store teknologiselskap og deres forretningsidéer.
Musikkfeltet har alltid vært i endring, og det er viktig at vi forstår betydningen av teknologiske skifter for skapende praksiser, arbeidsbetingelser og økonomiske strukturer i musikkbransjen. Plattformiseringen av musikkproduksjon ser ut til å få så store følger at den bør diskuteres også utenfor dørene til teknologiselskapene, blant de som skaper og verdsetter musikken.
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
Ballade video: I stua, i limbo
Med Marie Sahba, Adam Douglas, Iris Caltwait, Intertwine, Barren Womb og ARV. Samt en fem låters mini-konsert med Sweetheart.
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus
Selma Hasund Poole (18) fra Hønefoss ble overrasket med konfetti, gavekort på danseforestilling og jazzfestival som besøkende nr. 1 million i Bærum Kulturhus i helgen.
