Av Bjørn Hammershaug
stilla er ein åker
me kan pløya med vår pust
mold og frø
vind og vatn
så
ana den kraft dråpen gjev
hausta som fortent
(stilla er ein åker)
Hvorfor bestemte du deg egentlig for skrive en diktsamling, Karl Seglem?
— Jeg har alltid skrevet og jobbet med poesi. Ikke med tanke på at det skal gis ut, men for å sette ord på det jeg i det daglige jobber med som musiker og komponist, forklarer han.
Klang, rytme
Seglem befinner seg på Gardermoen, på vei til Nynorske Litteraturdagar i Aurland som foregår 3-5. november, der han og Ragnar Hovland skal delta på kveldens åpningsarrangementet.
Etter opplesning der, bærer det rett over til Pakistan, der Seglem og Harald Skullerud skal spille sammen med et par pakistanske musikere. Lenken mellom poesi og musikk er naturlig nok sterk.
— For meg er poesi også klang, rytme, pauser – alt det som finnes i musikken. Men en konsert er mer abstrakt. Etter den er over lever den inne i deg som en resonans, en poesisamling er mer konkret. Den skal leve lengre enn en konsert, sier Seglem.
Vil lesere som er kjent med deg som musiker, også gjenkjenne noe av den samme klangen og rytmen i diktene dine?
— Kanskje. Det som er vanskelig med å skrive er det å skrelle av – og stå att med noe som betyr noe, som gir noe til noen. Disse diktene er avskrellet, enkle, vågale – den største utfordringen er å gjøre det enkelt, men samtidig sørge for at det bærer. Der tror jeg det er noen likheter med musikken jeg lager. Her prøver jeg også ”skrelle av” og jobbe med et tonespråk som er tilsynelatende enkelt.
Han kan fortelle at mange av diktene er gamle tekster. Det er først det siste året han har jobbet intenst med å ferdigstille disse.
— Det har vært en fin prosess å finslipe disse diktene. Det å føle at man er ferdig med en ting har vært avklarende. Det er ikke så mange musikere som driver med dikt selv om de er flinke til å uttrykke seg. Dette er å si ting på en annen måte.
— elektronikapegelen speglar lyden av lyd –
— strengestrengar som speglar seg speglar klang –
— høyr dronekameratane rissa nye lydhimlar av varme tal –
— gammalt grums kan omformast og skina som stjernene –
— stel som ramnar samlar som skjora slik me alltid har gjort –
— støyelektronikaelektronikk rørt av menneskehand –
(spegelelktronika)
Fjellets rytme, fjordens beat
Hva kan du si om tematikken i ”Stilla er ein åker”?
— Det er en del motiv som går igjen her; fjell, fjord, vatn og stein – det å komme til en plass og bli til noe, både i konkret og abstrakt form. Det er ikke noe klart personlig element her – dette er ikke ”Karl Seglems historie” – jeg forsøker å trekke det videre enn som så og skape poesi som står for seg selv .
Denne tydelige inspirasjonen fra naturen står sentralt hos deg?
— Naturen er i oss alle. Jeg har vokst opp med ekstrem natur og 1200 meter fjell på hver side av bygda i dalbotn. Enten man vil eller ei så lever denslags i en for alltid. Men jeg skriver ikke naturlyrikk i betydning av at det er en lengten tilbake, sier Seglem som har bodd i Bergen og Oslo de siste 20 årene.
Han vektlegger også de moderne aspektene ved sitt arbeid, både som musiker og dikter:
— Det er et moderne motiv i det jeg driver med. Min nye plate ”URBS” – som er latin for by, griper tak i nettopp noe av dette. Musikken min blir ofte forbundet med fjord og fjell. Dette noe klisjéfylte ”nordiske” kan nok også bli en stengsel for nye ører. Noe av den samme dobbelheten vil jeg si gjelder for diktsamlingen, som har naturmotiv som inspirator, men hvor disse er satt inn i nye sammenhenger.
— Du vet, det er like mye puls, rymte, beat og trøkk i et fjell som på Ring 3, sier Seglem med et smil.
— Naturen er minst like pulserende som byen. Det er ikke mange som tenker på det.
Jotunheimen
ein gigantisk urflokkenergi
jotnane der jotnane er
Coltrana
heilskap
ut av galskap
med eigen reiskap
hundreåra sine hjarteslag
på samvitet
tinden strekker seg
syng
tindar strekker seg
det gjallar
det gjallar heilt hit
(gjall)
Poesi er ikke farlig
Seglem trekker frem den åpne stilen til Jon Fosse som eksempel på noe av effekten han selv forsøker å skape med sine dikt.
— Poesi er liksom ”høyverdig”. Det skal være vanskelig og intellektuelt. Det mener jeg er feil. Man skal ikke være redd for å lese poesi. Jeg har styrt unna det svulstige og sentimentale. Diktene mine er mer ”nedpå”. Når hver og en kan legge sitt eget i det som leses, når det er en åpenhet som gjør det mulig å legge sin egen stemme i det som står der – da er det god poesi.
— Jeg håper mine dikt åpner opp noe hos de som leser, og jeg tror poesi er viktigere for flere enn mange tror. Særlig er det noe man tyr til i vanskelige livssituasjoner.
Seglem tror likevel ikke boken hans vil bli noen bestselger:
— Selv om poesi er viktig for mange, tror jeg skrittene blir litt for lange for de fleste til å faktisk kjøpe en diktsamling.
Han har tidligere jobbet i koplingen litteratur og musikk, både sammen med Jon Fosse og Kjartan Fløgstad, men han har ingen planer om selv å gjøre noe musikalsk ut av ”Stilla er ein åker”:
— Det hadde vært veldig moro hvis andre lager musikk til tekstene, men det blir ikke meg. Jeg har bestemt meg for at dette ikke er noe jeg vil jobbe videre med, men heller utforske instrumentalmusikken ytterligere, avslutter Seglem – på vei til Aurland og Islamabad med den norske naturens puls i kroppen.
lydmenneske
finst det ikkje skrift til
blæs
klimprar
daskar
slår
dreg og vaivar
hamrar og stryk
skapar bølgjer
linjer
noko fullkomme abstrakt
fortel
einkvan stad lyttar framleis nokon
etter noko
(lydskrift)
”Stilla er ein åker” er ute på Samlaget nå.
”URBS” lanseres 23. november på NORCD.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
