Hardingfelas hemmeligheter
Jørgen Orheim og Eivind Kaasin har laget en av årets mest egenartede norske plater. Ved å ta utgangspunkt i noe av det mest tradisjonelle norske: hardingefele, står Orheim/Kaasins ”Minimum Bow Force” frem som både rotfestet og nyvinnende. Hardingfela sikrer et fundament som de to løser opp til det ugjenkjennelige for å skape noe langt mer utradisjonelt. – Det er langt tilbake til det opprinnelige, sier Jørgen Orheim om platens mange bearbeidede lag.
Av Bjørn Hammershaug
”Minimum Bow Force” er tittelen på en plate som slippes på NORCD nå i disse dager. Ansvarlige bak prosjektet er Jørgen Orheim, som studerer og underviser i musikkteknologi ved NTNU i Trondheim, trompetist, pianist og programmerer. Hans samarbeidspartner er Eivind Kaasin som studerer kulturarbeid i Bø ved Høyskolen i Telemark, gitarist og programmerer.
Ikke elektronisk folkemusikk
De siste årene har de to utforsket særlig den elektroniske musikkens muligheter. På sin ferske plate har duoen tatt utgangspunkt i noe så urnorsk og tradisjonelt som hardingfela, men det musikalske utkommet er noe langt annet enn slåtter fra setervangen.
I bearbeidelsens møysommelige prosess har uttrykket endt opp nærmere moderne komposisjon, knitrende elektronika og ambient minimalisme.
Det er vel ikke akkurat så mye folkemusikk som kommer ut av denne hardingfela, Jørgen Orheim?
— Nei, og vi har hatt et veldig fokus på det, selv om det er fele som er brukt som lydkilde. Det har ikke vært noe poeng for oss å lage folkemusikk med elektroniske overtoner. Det er viktig å påpeke at dette ikke skulle være et slags forskningsprosjekt. Det er det estetiske i musikken som har vært i fokus. Konseptet med å bruke hardingfele har bare vært et utgangspunkt, ikke at vi skulle si ”se her, så mye rart vi kan gjøre.”
“Minimum Bow Force” refererer til den akustiske betegnelsen på det aller minste trykket en kan ha med buen på en streng for at den skal bli satt i vibrasjoner som gir lyd i det hørbare frekvensområdet.
Bakgrunnen for at hardingfele ble valgt som kilde begrunner han med den sterke fascinasjonen de begge nærer for instrumentet, ikke minst i overtonene som ligger i strengene.
— Den fascinasjonen skyldes nok først og fremst at det skjer så mange spennende ting når vi jobber med lyder. En annen grunn kan jo være at vi begge er fra Vest-Telemark, sier Orheim med et smil: – Vi har aldri vært en del av folkemusikk-miljøet der, men vi fikk det stadig presentert på et eller annet vis.
For man skal lete med både lykt og lupe for å finne tradert folkemusikk her. Inspirasjonen er å finne andre steder
Ledige stillinger
Minimal buekraft
Duoen lover blant annet at vi kan høre lyden av smelteverk, et nedstøvet orkester, levende jazztrommiser og knekkebrød – men alt er basert på elektroniske bearbeidelser av en hardingfele. Den er derimot helt ekte, og er hentet fra Lars Underdals plate ”Gullfakse” (NORCD, 1998).
Hvordan gikk dere egentlig frem i denne prosessen, Orheim?
— Vi startet med å legge lydkildene vi fikk fra Underdal inn på dataen. Så begynte vi å klippe ut, hente ut småting og detaljer. Det kunne bare være et strøk eller et pling på en understreng. Vi transponerte lydene nedover i frekvensspekteret, ”pitcha” nedover altså. Vi fant ut at lyder som ikke er så tydelige i utgangspunktet da kom tydeligere frem.
Dette har vært en lang prosess, kan Jørgen Orheim berette. Ikke bare manipulerte de den opprinnelige musikken, men de tok også utgangspunkt i det manipulerte og jobbet videre med det. Så her er det mange lag, som Orheim selv sier det: – En lang vei tilbake til det opprinnelige.
Men det er da vitterlig andre lyder her, jeg mener bestemt at jeg blant annet kan høre et piano?
— He, he, nei. Alt er hardingfele. Disse pianolydene du viser til, det er faktisk bare et strøk fra en avslutning på en slått, det vil si klangen der hardingfela henger igjen. Vi tok ikke med selve anslaget, klippet av der klangen starter og samplet det.
Grunnlaget for ”Minimum Bow Force” er å finne i platen ”Gullfakse” som telemarkingen Lars Underdal ga ut på NORCD i 1998. Hvorfor søkte dere nettopp til ham?
— Det er så enkelt som at vi hadde kjennskap til ham som artist. Han var positiv til det hele, og det samme var Karl Seglem på NORCD som ga tillatelse til at vi brukte platen. Karl har gitt oss frie tøyler hele veien, og vi er veldig takknemlige både til ham og Lars, sier Orheim.
Frie tøyler og begrensende rammer er også to sentrale stikkord for duoens arbeidsmetoder,
Begrensningens kreative muligheter
Dere har uttalt som musikalsk filosofi å skape musikk ut fra bestemte begrensinger, og har sagt at dere finner det spennende å være kreative innenfor bestemte rammer. Selv om rammene er begrenset legger det ingen hindringer for hva som er mulig å foreta seg innen de gitte rammene.
Kan du utdype dette litt?
— Det ligger noe kreativt nettopp i det å bruke begrensninger, svarer Orheim. – Det å på forhånd definere det vi har til rådighet, og ut fra det skal alt skje. Det er en litt annen innfallsvinkel enn en standard pop/jazz-produksjon, det er ingen som vet hvordan en manipulert hardingfele høres ut for å si det sånn.
Men hvordan enes dere om selve rammeverket – har dere noen felles musikalske preferanser?
— Vi har nok lyttet til mye av det samme opp gjennom årene. Det er vel riktig å si at vi er inspirert særlig av en del alternativ norsk elektronika, som Alog, Biosphere og Information.
Hva med pionerer innen elektronisk musikk og minimalisme?
— Jo da, men det er nok mest gjennom studiene, for eksempel Pierre Schaeffer og musique concrete med sitt utgangspunkt i miljøskapte lyder. De skapte også musikk ut fra begrensningens tanker. Men jeg vil ikke si det har vært en bevisst inspirasjon for ”Minimum Bow Force”.
Jørgen Orheim trekker også frem Brian Eno og hans arbeid med ambient musikk som relaterbart til duoens ferske utgivelse.
Hadde dere noe klart bilde av hvordan sluttresultatet skulle bli?
— Ikke et veldig klart bilde, men vi hadde begge tanker rundt hva vi trodde det kunne bli. Så har det tatt andre retninger stadig vekk. Vi bor på forskjellige steder, men har hatt veldig produktive møter. Til disse har vi tatt med utgangspunkt og ideer hver for oss, som vi så har satt sammen i fellesskap. Det har tatt mange uventede vendinger, sier Jørgen Orheim.
Som eksempel på fordelingen mellom de to nevne han seg selv som mest har jobbet internt i datamaskinen med lydmanipulasjonsmetoder, mens Eivind Kaasin har tatt ting ut av dataen og arbeidet for eksempel med opptak i selve rommet.
Traditronikk og Rotor
Bakgrunnen for prosjektet er å finne i noe som gikk under arbeidstittelen ”Traditronikk”, et begrep de synes skapte feil assosiasjoner, for nært knyttet til folkemusikk krysset med elektronikk, og som de snart gikk bort fra. Som Jørgen Orheim sier det: – Vi vil ikke umiddelbart bli satt i den båsen.
Dere er også involvert i en rekke ulike prosjekter, blant annet har dere tonesatt en dokumentarfilm om hydrogen, laget en tredemølle-basert installasjon og om installasjonen Agitator Intermezzo Fraxion Paradiz under utstillingen Rotor 2002, som også ble til en CD. Rotor var en utstilling som Atelier Polvotten i Fredrikstad satt opp høsten 2003, et samarbeid med billedkunstneren Jens Hauglin om installasjonen Agitator Intermezzo Fraxion Paradiz.
Er det egentlig noen rød tråd i Orheim/Kaasins musikalske utvikling?
— Vel, på Rotor benyttet vi for første gang hardingfele, men ikke så bevisst som nå. Da brukte vi også flere instrumenter, mens nå har instrumentet vårt blitt datamaskiner. Jeg merker at jeg har lyst til å spille og vi kommer nok til å bruke flere lydkilder på kommende prosjekter. Det er moro å bruke et instrument som er definert på forhånd også, sier Orheim.
På torsdag blir det mulig å oppleve Orheim/Kaasin live. Da spiller de på Cosmopolite/Belleville i Oslo sammen med Karl Seglem.
— Vi har øvd inn et livesett og det blir en full audiovisuell pakke, lover han. – Vi hadde egentlig bestemt oss for ikke å spille dette live, men så tenkte vi at det egentlig er veldig moro. Når vi fant en måte å kontrollere PC’en på, så kunne vi ikke si nei, avslutter Jørgen Orheim.
”Minimum Bow Force” er ute på NORCD nå.
Mer om Orheim/Kaasin finnes på denne siden.
