Smerz (Foto: Benjamin Barron)

Smerz albumdebuterer – med skisseblokka åpen

Etter profilerte spillejobber der musikken var uferdig, fant Smerz formen på musikken. Når albumet nå kommer snakker vi selvsagt med dem om … familien. Familien Stoltenberg? Nei, mest Motzfeldt!

Kalender

Fagerborgfestspillene 2021 – Brytningstid

23/04/2021 Kl. 18:00

Viken

Judith Hill

15/10/2021 Kl. 19:00

Viken

Scott Henderson trio

18/03/2022 Kl. 19:00

Oslo

Ballade.no snakker med Henriette Motzfeldt og Catharina Stoltenberg fra hver sin skjerm. Motzfeldt er i starten av ei karantene før hun skal være hjemme i Oslo en stund. Duoen har hatt København som base.

– Jeg har et sånt mentalt bilde av at dere fant musikken sammen i København som ganske unge – hvordan var det?
– Begge hadde litt samme behov på den tida, og endte opp i København, og starta på en sanglinje her. Men endte med å gå på en skole der man lærer å lage musikk, forteller Catharina Stoltenberg.
– For å være ærlig var det … fordi vi kunne like lite begge to?
– Jo, bekrefter Motzfeldt.
– Befriende?
– Ja, det føltes veldig mye friere å jobbe oss to, enn å jobbe med noen som kunne mye.
Catharina: – Vi skapte et rom der vi turde!

De er produsenter og skapere av alt på sitt første album, «Believer», på overrennomerte XL Recordings (Thom Yorke, Basement Jaxx, The XX, Vampire Weekend, Jaeyji, Arca).

HJEMME-HOS-INTERVJU: Zoom med Smerz, februar 2021 (Foto: skjermen til Siri Narverud Moen)

Det er allerede flere år siden man kunne se dem på både Øya og Roskilde, blant annet.
– Dere fikk vise dere fram ganske tidlig, og det med musikk som kunne høres uferdig ut, og i alle fall ikke så flinkt.

Henriette: – Da tenkte vi ikke så veldig igjennom det store bildet. Vi ville bare ut og spille.
Catharina: – Ja det var ikke så alvorlig. På en fin måte.
Henriette: – Jo mer som skjer, jo bedre, heller enn at det ikke skjer.
Underveis har de lært seg mer, men aller viktigst funnet sin egen greie, også om produksjon. Men var noe av det de opptrådte tidlig med, på festivaler og showcaser – var noe av det vi tre i løpet av intervjuet aller «uferdig», også dårlig?
– Delvis ja. Det var en utviklingsprosess. Den hadde noen lag jeg liker, men manglet en viktig ingrediens for helheten. Sånn er jo livet, hvis man er glad i noe, har alt, det gode og det dårlige, betydning for hva det til slutt blir. Selvom … noen av de konsertene har jeg det litt problematisk med; de manglet vel en hovedingrediens, som er viktig for musikk. Om det er tilknytning til eget materiale eller – det føles som om det var distansert.
Henriette: – Men i slutten av 2015 falt noe på plass. Fra og med da klarte vi å si om vi virkelig likte noe eller ikke!

Rare Smerz
Deler av plata har vært å se og høre som utdrag fra danseforestillingen «Øy» av Carte Blanche under Borealisfestivalen. Det nye albumet ble dessuten framført i sin helhet under Ultimafestivalen i september. Og sjøl om de fortsatt utforsker, har de kommet fram til noe helt.

Det er noe med zoomsamtaler, og pausen du gir folk for at de skal få snakka ut. Samtalen flyter lett, og så plutselig har det bare skjedd noe merkelig, som et lag som legger seg i mellom dere. Sånn er det i dag også: journalisten har nesten umerkelig snubla seg inn i ei litt for lang floke av koblinger til kunstscener, skisser og det uferdige, og a propos lag: Noen ganger føles det som om lag av smerz ligger i mellom meg som lytter og kjernen deres … Vi lander på at musikken deres gjerne kan kalles rar. (Hold det kort, liksom.)
– Rar? Ja. Men vi er vel ikke de rette til å svare på det. Vi lager det vi vil lage, smiler Catharina.
– Skissekvaliteten som du nevner har vi hørt nevnt før. Jeg synes jeg ofte får en mer personlig side ved musikk, om den beholder noe av skissene, synes jeg. Da føler jeg at jeg kommer nærmere, at selv når noen andre har laget det, blir det mer mitt, mener Henriette.

Og de har nok landa på noe mer tilgjengelig også, og sjøl sier de at de har funnet den viktige hovedingrediensen. Den som får deg til å kjenne deg hjemme i egen musikk.
– Og det er et mål at det skal være fengende, altså! melder Henriette. Vi ramser opp noen referanser, og av alle navnene fra ungdommen, kommer både Christina Aguilera, Alicia Keys og Beyoncé opp. Særlig når de megastjernene der har laget et sånt fullstendig album, et sånt med mange korte spor som bryter med hverandre – interludes og så videre. Men som sammen blir veldig stort.

Skribenten tenker også på at pop som tråkker opp i R’nB-spor ofte høres litt … tynnere ut når den kommer fra Skandinavia? Jeg hører en følelse av noe nordisk folketone denne gang også:
– Det kommer nok av at jeg spilte fele i barndommen. Men det er ikke tilsiktet, forklarer Henriette.

Smerz-Henriettes onkel Knut i hvit skjorte bak til høyre (Foto: @smerz)

Dattera til Jens – og niesa til Knut
Catharina heter Stoltenberg – foreldrene hennes er jo Jens og Ingrid.
– Men jeg tenkte på en annen slektning, og jeg oppdaga ham på bildet fra da dere fikk foreldrene deres til å sette sammen en mixtape. På instagrammen deres ser vi et familiebilde, øverst til høyre er – ikke en far, men en onkel – en som mange musikk-, radio- og lydentusiaster i Oslo vil kjenne igjen …
– Kjenner du onkel Knut??!

Det er altså Henriettes onkel jeg kjente igjen. Knut Motzfeldt; et innsidenavn for mange som har jobba i NRK eller har et forhold til radio; ikke minst etter å ha reddet gammelt lydustyr, som magnetbånd eller avspillere som gikk ut av bruk i rikskringkastinga.
– Han har masse gammelt utstyr hjemme. Jeg føler vi har funnet hverandre gjennom lyd etter at jeg ble voksen, for det var ikke en interesse for meg da jeg var yngre. Knut har alltid digitalisert alt, han har gitt oss dvder og lignende med gamle familievideoer. En gang tok han opp en hel korkonsert på ferie, uten egen interesse for kor, bare fordi han visste at mamma og pappa synger i kor og gjerne ville hørt det. Jeg tror han liker det vi gjør, i hvert fall viser han respekt for det vi holder på med.

– Jeg har faktisk ikke fått så mange spørsmål om familien min! bryter Catharina inn. Hun mener de har fått lov til å la det først og fremst handle om Smerz og ikke om at hun er hun musikkdattera til Jens:
– Vi har bevisst sagt nei til veldig mange forespørsler. Vi tok kontroll på det tidlig. Så på et tidspunkt stoppet det bare.

– Vi ville jo ha en egen grunn til å snakke om det vi holder på med, og så bodde vi i Danmark og har alltid jobbet med internasjonale folk, så det har ikke hatt så mye å si. Det gikk gjennom andre kanaler uansett, beskriver hun.

De er allerede i gang med ny musikk – og skal sende noen opptak av konsert på nettet. Sånn er plateslipp i 2021 – og like etter at vi logger oss av Zoom, og før denne teksten ble publisert, ble én enkel konsert i København annonsert. Fredag kommer «Believer».

 

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Arrangementsansvarlige

Nasjonal jazzscene

Dagleg leiar

Storfjord Kulturhus SA

Slagverkpedagog – 20 % fast stilling

Kulturskolen Rakkestad Kommune

Førsteamanuensis II i eufonium

Norges musikkhøgskole (NMH)

Kulturskolerektor

Østre Toten kommune

Kulturskolelærer sang

Molde kulturskole

Universitetslektor II i fløyte

Norges musikkhøgskole (NMH)

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev