Interesseroganisasjonen Musiksverige presenterte forrige uke rapporten Musikbranschens utveckling och kompetensbehov 2017-2018. Den ser på forventet utvikling i Sveriges musikkbransje for den kommende femårsperioden.
Flere ansatte
I rapporten kommer det frem at det bransjen forventer at behovet for arbeidskraft vil øke med 12 prosent frem til 2022. Nyansettelser vil stå for rundt ni prosent av dette, og rekrutteringen vil sannsynligvis, som tidligere år, hovedsakelig foregå via allerede etablerte nettverk og anbefalinger. Den tredje beste veien inn i bransjen er praktikantstilling.
Det er også ventet at det vil bli langt flere frilansere. Veksten her er anslått til at det vil bli 28 prosent flere frilanskontrakter for musikere, mens det blir fire prosent flere frilanslåtskrivere.
Den viktigste kvalifikasjonen for dem som vil inn i musikkbransjen vil være bransjekunnskap, men også språkkunnskaper, særlig i svensk og engelsk, samt markedsføring og digital kompetanse kommer høyt opp på listen over hva musikkbransjen ønsker av sine ansatte.
Les også: Tror på vekst på 27 prosent
Forventer stor økonomisk vekst
Dette behovet for å ansatte flere kommer igjen av at den økonomiske veksten er anslått til å bli på 34 prosent for den kommende femårsperioden. Veksten forklares gjennom bedre distribusjonskanaler, høyere inntekter fra det digitale området, flere artister, høyere musikkproduksjon og tilsvarende større investeringer. Også konsertmarkedet er forventet å trekke resultatene opp.
Denne veksten vil imidlertid avhenge av utviklingen i strømmemarkedet, der det fortsatt er mye usikkerhet rundt rettigheter og avkastning. I tillegg kan en mulig lavere investeringsvilje i bransjen selv også påvirke resultatene.
Les også: Svensk musikkbransje opp 25 prosent siden 2009
Økonomien i Sveriges musikkbransje har ellers hatt en stabil vekst på gjennomsnittlig seks prosent i året for perioden fra 2009 og frem til siste fremlagte tall fra 2015, da bransjen omsatte for 9,2 milliarder kroner.
Rapporten baseres på en spørreundersøkelse blant Musiksveriges medlemmer og et utvalg konsertarrangører våren 2017.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
