”HiFi-lyd” – et sammensurium

Kan du få bedre lydkvalitet fra tapsfrie strømmetjenester, spør Ole Adrian Heggli.

Mathieu Lacroix og professor Sverre Holm har på Ballade kommentert noen av utfordringene rundt bruken av ordet HiFi i strømmetjenestenes markedskampanjer. Begge poengterer godt utfordringene rundt begrepet ”HiFi”. Spørsmålet man stiller seg er om man kan få bedre lydkvalitet fra tapsfrie strømmetjenester. På det er svaret et enkelt ”ja”. Det mer interessante spørsmålet er om man vil oppleve bedre lydkvalitet. På det er svaret litt mer komplisert.
Avspillingskjede
Å lytte på musikk fra digitale kilder er en komplisert prosess. Man starter med ei lydfil, hvor musikken er blitt lagret som digitale verdier. Disse avspilles av et program som sender disse verdiene ut til datamaskinens Digital-til-Analog konverter (DAC). Her blir de digitale verdiene omgjort til analoge spenningsverdier, som sendes ut fra datamaskinen via en utgangskobling. I et vanlig gutterom-oppsett kobler man gjerne denne inn til en forsterker. På forsterkeren går signalet igjennom en intern ruting, hvor det kanskje kan legges på EQ, panorering, eller andre effekter, før det forsterkede signalet går ut til en høyttaler. Avhengig av høyttaler-oppsettet blir nå signalet fordelt mellom de forskjellige elementene i høyttaleren, som så overfører lydsignalet til lydbølger i luft.

Ole A. Heggli (Foto: )

Allerede her er det mange nok utfordringer til at begrepet HiFi kan bli problematisk. Den integrerte DAC-en er en typisk komponent produsentene kan spare inn penger på, med det resultat at lydkvaliteten kan bli forringet. Mange benytter seg av hodetelefonutgangen til å koble seg mot forsterkeren, og får da et signal som ikke nødvendigvis er tilpasset forsterkerens inngang. En kabel med dårlige koblinger kan skape signaltap. Forsterkeren vil påvirke lydgjengivelsen, og noen eldre forsterkere har såpass dårlig slew rate at det vil påvirke frekvensoppløsningen. Om man bruker EQ på forsterkeren vil dette forårsake faseforskyvning i signalet. Det samme vil et delefilter i en høyttaler, for å ikke snakke om frekvens- og tidsoppløsningen til selve høyttalerkonstruksjonen.

Det er likevel når lyden kommer ut i luften at vi kommer til de største utfordringene.

Lyd i rommet
Det er likevel når lyden kommer ut i luften at vi kommer til de største utfordringene. Lyd vil bli påvirket av rommet den brer seg i. Sitter du i et rom med lang etterklangstid vil dette kunne maskere dynamikk i det originale lydsignalet. Sitter du midt i et av rommets dimensjoner vil du få tydelig forsterkning og dempning på frekvenser avhengig av rommets dimensjoner. Har du reflekterende flater vil disse skape tidsforvrengning i lydsignalet, med påfølgenge frekvensresponsendringer. Om man går enda mer i detalj vil små effekter slik som en temperaturgradient skapt av en panelovn, hvordan bøkene i bokhylla står, og hvilket materiale sofaen din har påvirke lydopplevelsen.
Lyd i hodet
Når lydbølgene når frem til mottakeren starter en helt ny kjede med påvirkning. Strukturen på øremuslingen, lengden på ørekanalen, trommehinneoppbyggingen, eventuelle skader på flimmerhår i det indre øret, er noe av det som påvirker lydoppfattelsen vår allerede før lyden har gått inn i hjernen. Når lydbølgen først kommer inn til hjernen starter enda en ny kjede, hvor vi ser psykoakustiske fenomen. Maskering er en av de mer fremtredne effektene. Vi kan for eksempel lett forenklet ikke høre en svak lyd som kommer rett etter en sterk lyd. Hørslen vår, og disse psykoakustiske effektene, er en individuell sak. Noen er litt bedre på å høre visse ting, noen er litt dårligere.

Strukturen på øremuslingen, lengden på ørekanalen, trommehinne-oppbyggingen, eventuelle skader på flimmerhår i det indre øret, er noe av det som påvirker lydoppfattelsen vår allerede før lyden har gått inn i hjernen.

Er ”HiFi-lyd” verdt det?
Poenget med denne oppramsingen er å vise hvor mange faktorer som påvirker oppfattelsen av lyd. Om man sørger for at én av disse punktene holder bra kvalitet er det ikke nok til å sikre seg bra kvalitet på sluttresultatet. Jeg tror derfor at for de aller fleste, så vil forskjellen på å gå over til tapsfrie strømmetjenester være minimal. For noen, derimot, vil man med godt nok utstyr sannsynligvis merke en forbedring.
Jeg vil avslutte med en kort kommentar på rundt avspillingsutstyr. Det er dessverre vokst frem en stor bransje som baserer seg på å selge unødvendig dyrt utstyr, uten nevneverdig (og i noen tilfeller ikke målbare) forbedringer. Høyttalerkabler på HiFiklubben til 20.000 kroner meteren er ikke veien å gå for en bedre lydopplevelse. En tapsfri strømmetjeneste derimot, kan for noen være en god vei å gå.
 
Ole Adrian Heggli, Høgskolelektor ved avdeling for kunstfag, Westerdals Oslo ACT, ole.heggli@westerdals.no