Oslo Kammerkor februar 02 2019-6.2

Spotify er ikke til å leve av

INNLEGG: Skal fremtidens innspilte musikk finansieres på Spotifys økonomiske modell, slik den nå fremstår, vil vi ikke lenger kunne lage profesjonelle innspillinger i Norge, skriver Jørn Dalchow i daWorks.

Kalender

Oslo Operafestival OPERAKONSERT

17/09/2021 Kl. 19:00

Oslo

Oslo Operafestival OPERAPERLER

17/09/2021 Kl. 21:00

Oslo

Oslo Operafestival – Lørdagsopera

18/09/2021 Kl. 15:30

Oslo

Etter nøye vurdering har vi i plateselskapet daWorks bestemt oss for å trekke alt vårt repertoar fra Spotify.
Det er to grunner til at vi har valgt å gjøre dette: Vi ønsker ikke lenger å delta i oppbyggingen av en lovlig musikktjeneste som lærer opp markedet til at musikk skal være gratis, og som samtidig genererer svært lite penger til kreatørene og rettighetshaverne bak musikken. Skal fremtidens innspilte musikk finansieres på Spotifys økonomiske modell, slik den nå fremstår, vil vi ikke lenger kunne lage profesjonelle innspillinger i Norge.
Fantastiske muligheter
Musikkbransjen gjennomgår for tiden store endringer og staker ut kursen for hvordan den skal drive lønnsomt i årene som kommer. Lønnsomhet er helt grunnleggende for å opprettholde en bærekraftig musikkbransje som kan investere og bringe frem nye talenter, enten det er plateselskaper, produsenter eller artistene selv som gjør dette. I denne omstillingsprosessen har de nye streamingtjenestene – eller strømmingstjenestene – fått mye oppmerksomhet. Svenske Spotify ble lansert i fjor og norske Wimp har kommet til for fullt i 2010.
Teknologien åpner for fantastiske muligheter både for forbrukerne og musikkbransjen. Gjennom et abonnement har forbrukerne lett tilgang til all verdens musikkinnspillinger og kan med et tastetrykk spille disse så ofte de ønsker på sin PC eller mobiltelefon. Derfra er det selvsagt mulig å koble dette til et stereoanlegg hjemme eller i bilen. Streaming-teknologien krever ingen nedlasting eller eierskap til musikken man spiller. Abonnementet følger prinsippet «music like water», man betaler en månedlig sum – vanligvis 99 kroner – og kan forbruke så mye musikk man vil.
Vanskelig å forstå
I motsetning til Wimp, tilbyr Spotify brukerne et valg mellom en gratistjeneste som er reklamefinansiert og en betalingstjeneste. I den førstnevnte blir brukernes musikkavspilling avbrutt av reklame mens betalingstjenesten er reklamefri. Det er i denne gratistjenesten vi ikke lenger ønsker å delta. Vi vil kun delta i betalingstjenesten, men det tillater ikke Spotify. For dem er det «all or nothing» og dermed ser vi ikke annet valg enn å trekke repertoaret fra begge tjenestene.
Deltagelse i gratistjenesten bør være valgfri for artistene og plateselskapene. I en slik løsning vil vi legge alt vårt repertoar på betalingstjenesten og bruke gratistjenesten for å skape ny interesse for enkelte artister ved eksempelvis å gi tilgang på enkeltlåter eller smakebiter. Et fullt utvalg av musikk med god lydkvalitet bør koste penger – penger som skal sikre en bærekraftig næringskjede for kreatørene og rettighetshaverne. Samtidig bygger dette forståelse for at musikk faktisk er skapt og eies av mennesker som ønsker å leve av arbeidet sitt. For alle oss er det vanskelig å forstå hvis den vanlig musikkinteresserte nordmann ikke skulle har råd til 99 kroner i måneden for en så fantastisk tjeneste.
Streaming erstatter fildeling
Spotify har sikkert fått mange tidligere ulovlige fildelere over på sin gratistjeneste. Det er i utgangspunktet bra, men de av disse som nå snakker om at de vil starte den ulovlige virksomheten igjen hvis gratistjenesten stenger snakker mot bedre viten. Har du først hatt brukeropplevelsen med streamingtjenstene går selv ikke den mest ihuga fildelingsnerd tilbake til å lete etter ulovlige bit torrent-filer på nettet. Det er gårsdagens teknologi.
Streamingtjenestene vil dessuten bli stadig mer sofistikerte – og de vil bli flere. Apple kjøpte for en tid tilbake streamingtjenesten LaLa.com og alle venter nå på den neste lille revolusjonen på området; at verdens største digitale musikkaktør lanserer en streamingtjeneste, kanskje sammen med en oppgradert utgave av iTunes.
Små summer
Spotifys gratistjeneste er heller ikke i stand til skape nok inntekter fra reklame til at dette gir artistene og plateselskapene en akseptabel betaling for bruken av deres musikk. Tjenesten ble lansert kort etter at finanskrisen satte inn og det har gitt et enda dårligere grunnlag for Spotifys økonomiske modell. daWorks er et lite selskap, men har allikevel siden oppstarten hatt omfattende bruk på Spotify; i overkant av 1.3 millioner streams på hele vår katalog. For dette har Spotify i snitt betalt daWorks kr. 0,009 pr. stream. Dette beløpet skal fordeles mellom artister, produsenter og plateselskap.
Et vanlig norsk album må selge ca. 7.000 CD-er for å betale ned kostnadene med innspilling, coverfremstilling og markedsføring. Skal et fremtidig musikkmarked baserer seg på Spotifys økonomiske modell må en artist få sitt album streamet ca. 46 millioner ganger, eller mer enn ni ganger av hver nordmann, for å nå break even. En enkeltsang eller singel må streames over 2 millioner ganger for å nedbetale de grunnleggende kostnadene med innspilling. Hvor er realismen i dette regnestykket?
Et konkret eksempel fra vår egen hverdag fikk vi nylig på en avregning fra Spotify som viser at en av våre artister har en sang som er streamet 82.208 ganger. Det ga en samlet utbetaling til artist, plateselskap og produsent på 636,42 kroner.
Innspilt musikk er lokomotivet
Innspilt musikk er og vil også i fremtiden være selve lokomotivet i musikkbransjen. Den er allstedsnærværende. Det er fysisk umulig for en artist å være tilstede å fremføre musikken sin i alle verdens avkroker samtidig. Den innspilte musikken kan spres over hele kloden som artistens ‘stedlige representant’, skape interesse, bygge karrierer og ikke minst gi inntekter. Derfor vil norske artister kunne finne et publikum både i Horten, Hamburg og Hongkong selv om de ikke har vært der og holdt konserter.
Har vi ikke økonomiske modeller som gjør det mulig for artistene og resten av musikkbransjen å lage nye innspillinger tar vi bort mye av grunnlaget for konsertmarkedet. Vi tar også bort det viktigste grunnlaget for eksport av norsk musikk. Norsk musikkeksport har økt jevnt de siste 10 årene, men slikt arbeid krever investeringer som kan ta lang tid å få tilbake. Derfor er et velfungerende hjemmemarked svært viktig.
Over 600 norske album gis ut i årlig og i 2009 var 48% av all musikk som ble solgt her i landet norsk. Vi har et veldig høyt nivå innenfor både populærmusikken og nisjesjangerne, men det vil være umulig å opprettholde hvis det forventes at vi i fremtiden skal leve av «Spotify-penger».
Teksten er en utvidet versjon av en kronikk som sto på trykk i Aftenposten 28. juli.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Kirkemusiker

Tromsø kirkelige fellesråd

Markedsansvarlig

Kirkelig Kulturverksted AS

Prosjektleder

Norsk ressurssenter for klassisk musikk

Redaktør

Periskop

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev