Satyricon tar avstand fra Spellemannsprisen
Satyricon er Norges kanskje mest fremstående black metal-band. Frontfigur Satyr Wongraven ble nylig spurt om han ville dele ut Spellemannprisen for beste rockalbum – en PR-mulighet som de færreste artister ville slått fra seg. Satyr takket nei, og begrunner det på følgende måte: – Satyricon identifiserer seg ikke med miljøer som foretrekker stilltiende forståelser mellom noen få utvalgte personer. Inntil det skjer markante forbedringer holder vi oss utenfor.
På de nye nettsidene til Satyricon, som snart er albumaktuelle med sitt første album for EMI Recorded Music, kan vi i dag lese følgende melding:
«Vi har lyst til å kommentere litt rundt forespørsler Satyricon og Satyr har fått i forbindelse med årets Spellemannsprisutdeling, da vi mener det er relevant slik som vi har stått frem og kritisert prisen tidligere. Høsten 2001 ble det luftet for Satyricon hvorvidt vi kunne være interessert i å spille live under prisutdelingen, noe vi ikke var interessert i da vi bl.a ikke har gitt ut et album siden 1999. Samtidig føler vi ikke for å spille på en pris som tidligere har demonstrert distanse ovenfor Satyricon og Moonfog. Nylig kom en konkret forespørsel om Satyr Wongraven med hjelp av Anja Garbarek som opptrer på vårt kommende album, var interessert i å dele ut prisen for «beste rock-album». Det takket vi nei til.
Vi føler oss sikre på at det er folk i Spellemannsystemet som er mer «på nett» enn andre og ikke nødvendigvis distanserer seg fra hva vi gjør, og i tillegg er det selvsagt bra markedsføring for bandet å synliggjøre seg ovenfor en million TV-seere. Vi velger allikevel ikke å gjøre det da vi aktivt har oppfordret Spellemannsprisen gjennom media i to år til å benytte den råeste kompetansen på Metal: nemlig den vi har her hjemme, uten at de overhodet har vist interesse for det. Satyricon ideitifiserer seg ikke med miljøer som foretrekker stilltiende forståelser mellom noen få utvalgte personer, fremfor å søke viten der den ligger.
Innføringen av Metal som kategori var en prisverdig handling, men det hjelper så lite hvis den ikke har troverdighet blant Metal-publikummet. Den siste tids kontroverser i media rundt Spellemannsprisen forsterker det skjeve inntrykket generelt. Det er riktig å gå ut med dette ovenfor fansen i Norge for at dere skal forstå vårt klare standpunkt. Inntil det skjer markante forbedringer holder vi oss utenfor.»
Dette er det klareste uttrykket for misnøye med Spellemannprisen siden Martin Bjørnersen valgte å trekke seg i protest mot det han følte som en overstyring av fagjuryen. Også andre markante aktører i den alternative, hjemlige musikkscenen, som Rune Kristoffersen, Martin Revheim og Claes Olsen, har gått sterkt ut mot Spellemannkomiteens håndtering av saken. All støyen rundt årets pris vil i følge komitemedlem Audun Tylden føre til at man vil gå gjennom reglementet, mens den stadig mer kontroversielle Spellemannsekretæren Sæmund Fiskvik på sin side fremhever overfor Aftenposten at han stadig synes det er fonuftig at komiteen blander seg inn i nominasjonen.
Både rap-gruppen Tungtvann og Quart Festivalens nettsider har gått til sterke, men også humoristiske angrep på Fiskvik – særlig i lys av hans påståtte forsøk på å få redaktør Asbjørn Slettemark fjernet fra FaroJournalen. Tungtvann dedikerte låten «Bransjehore» til Fiskvik under «Åpen Post» i NRK, og gjentok dette enda sterkere under en opptreden på John Dee nylig. Quart Festivalen har på sin side kommet med svært krasse kommentarer rundt Fiskvik på sine nettsider, der det blant annet fyres av følgende kraftsalve:
«Tror Fiskvik at han fremdeles lever i det gode, gamle, trygge Sovjetunionen – hvor ingen hadde rettigheter, og hvor korrupsjon og maktmisbruk var sentrale bærebjelker?
Og synes virkelig platebransjen og kulturpolitikerne at denne gamle helleristningen bare skal holde på? Hvordan kan da musikkindustrien i Norge noensinne bli tatt seriøst? Han er sikkert en nyttig terrier å ha i kampen mot piratkopiering & sånn, men alvorlig talt; man bør da forlange andre egenskaper enn maktsyke og arroganse av en mann i hans posisjon? Og selvom han sikkert går av med pensjon hvert øyeblikk, så bør man gi et signal om at et sted går grensen for hvordan man kan oppføre seg.
Mon tro om noen har tenkt å gnome litt videre på disse spørsmålene. For det er veldig stille rundt forbi…»
Med Satyricon stillingstagen er denne stillheten nå brutt.
