– Spellemannprisen må spille på lag med norsk musikkliv

– Både artister og publikum ler av Spellemannprisen, uttalte So What-sjef Claes Olsen til Dagsavisen lørdag. – Prisen har ingen troverdighet, sier Olsen, og støtter Martin Bjørnersen som rett før helgen trakk seg i protest fra hip hop-juryen. Støtte får Bjørnersen også fra Martin Revheim i BP og Blå, som ikke skjønner hvorfor Sæmund Fiskvik kjører «en så autoritær stil».

I følge disse to sentrale skikkelsene i det unge, norske musikklivet sliter Spellemannprisen nå med et troverdighetsproblem ovenfor både publikum og artister.

— Prisen blir ikke tatt alvorlig, sier Claes Olsen. – For noen år siden lo man av Spellemannprisen generelt, fordi den var i utakt med tiden. Så tok den seg opp litt, men nå har prisen mistet troverdigheten igjen, nå som det viser seg at komiteen selv nominerer plater.

Også Martin Revheim mener at prisen per i dag har «et stort problem».

— Presset er stort mot Spellemannkomiteen nå. Mange sentrale aktører i norsk musikk har kommet med kritikk. Komiteen har ignorert den. Slik kan komiteen ikke fortsette. Dette er et stort problem for Spellemannprisen, sier Blå-sjefen til Dagsavisen. Det som vekker reaksjoner hos både utøvere, jurymedlemmer og publikum er systemet med tilleggsnominasjoner, samt Spellemannkomiteens bastante tilbakevising av et hvert tilløp til kritikk.

— Dette er en trist ordning både for jury og artister. Det er ikke noen heder for en artist å være tilleggsnominert, sier Revheim, som sammen med Olsen nå håper at den åpne misnøyen kan føre til en skikkelig debatt omkring prisens regelverk.

— Spellemannprisen må jo spille på lag med norsk musikkmiljø. Slik ledelsen opptrer nå, støter de fra seg sentrale personer i norsk musikk som Rune Kristoffersen og Martin Bjørnersen. Dette er svært alvorlig for Spellemannprisen, konkluderer Revheim, som også forteller at han selv har vurdert å følge Bjørnersens eksempel ved å trekke seg fra juryen i Åpen Klasse. Han velger likevel å bli værende, i håp om å kunne påvirke utviklingen innenfra.

Revheim mener at argumentasjonen til Fiskvik tyder på at Spellemannsekretæren er presset opp i et hjørne, og legger heller ikke fingrene imellom når det gjelder hemmelighetskremmeriet og inngrepene til Spellemannkomiteen. Han hevder at mange fagjurymedlemmer nå føler seg oversprøvd av Spellemannkomiteen, og reagerer sterkt på dette.

— Det er åpenbart at komiteen har andre hensyn med sine nomineringer enn fagjuryene. Vi skal velge nominerte artister av rent musikalske hensyn, ikke ut fra om de lager bra TV-show.

Hele intervjuet med Martin Revheim kan du lese her.