Sammen med det franske mediebyrået Le Philtre har Orkester Nord laget "Orpheus Uncut" – en gjennomregissert serie musikkfilmer, basert på utdrag fra noen av de mange 1600-tallsoperaene som tar opp myten om Orfeus og Evrydike. Dette er altså en sammensatt opera – noe som for øvrig ikke var uvanlig på 1600-tallet – tilpasset dagens digitale kulturvaner, skriver Ola Nordal. (Foto: Le Philtre)

Tidligmusikk for generasjon YouTube

Det gikk ikke helt som man håpte. Barokkfest rakk bare to konserter før det fordømte viruset igjen knuste drømmen om at vi er på vei tilbake mot et normalt kulturliv. Trondheim gikk i lockdown, og skuffede musikere måtte snu på Værnes. Men festivalen har tatt høyde for at noe slikt kunne skje. Resultatet er en nyvinning som har gitt en viral suksess uten sidestykke i norsk kunstmusikk.

Kalender

Sommerkonsert

25/06/2021 Kl. 18.30

Viken

Orpheus Uncut
Utdrag fra:
Stefano Landi: La morte d’Orfeo (1619)
Claudio Monteverdi: L’Orfeo (1607)
Domenico Belli: Orfeo dolente (1616)
Georg Philipp Telemann: Orpheus (1726)
Georg Friedrich Händel: Il trionfo del tempo (1707/1737)

Martin Wåhlberg, dirigent
Ditte Marie Bræin, sopran
Beate Mordal, sopran
Ebba Rydh, alt
Håvard Stensvold, baryton
Orkester Nord, Vox Nidrosiensis

Orfeus/Evrydike: Naomi Couquet

Lyd innspilt i Øysteinsalen, Erkebispegården, Trondheim, 2. – 3. mai 2021.
Lydproduksjon: Sean Lewis
Film location: Musikere og sangere: Tapperiet, EC Dahls bryggeri, Trondheim. Skuespillere og effekter: Paris
Filmproduksjon og regi: Le Philtre, Marc de Pierrefeu
Filming, Trondheim: Roar Blåsmo-Falnes

Publisert på YouTube og Facebook i perioden 30. mai til 4. juni 2021. Del av programmet til Barokkfest Early Music Festival, Trondheim.

Franske Naomi Couquet spiller både Orfeus og Evrydike i Orkester Nords kortfilm- og musikkserie basert på den tragiske myten om de to elskende. Serien er del av Barokkfest i Trondheim, som avsluttes i dag.  (Foto: Le Philtre)

Den klassiske musikken føler seg ikke helt komfortabel på digitale plattformer. Den er klemt inn i en sidefløy på strømmetjenestene. Live-konsertene på Facebook føles litt krampaktige. HD-filmingen av operaforestillinger og orkesterkonserter ser først og fremst ut til å skulle minne publikum på at DEN EGENTLIGE OPPLEVELSEN™ er et helt annet sted. Kom tilbake når pandemien er over, lissom.

Dette har Martin Wåhlberg og Orkester Nord tatt konsekvensen av. I stedet for å legge ut enda en filmet forestilling, har de tenkt på det digitale formatet helt fra start. Sammen med det franske mediebyrået Le Philtre, som er spesialister på visuell tilrettelegging av klassisk musikk, har de laget Orpheus Uncut – en gjennomregissert serie musikkfilmer, basert på utdrag fra noen av de mange 1600-tallsoperaene som tar opp myten om Orfeus og Evrydike. Dette er altså en sammensatt opera – noe som for øvrig ikke var uvanlig på 1600-tallet – tilpasset dagens digitale kulturvaner.

Orfeus spiller så vakkert at selv fugler og dyr sitter stille og lytter, mens hans forlovede Evrydike plukker blomster til bryllupsfesten. Plutselig blir hun bitt av en giftig slange og dør. I bunnløs sorg drar Orfeus ned til dødsriket. Med sin vakre sang rører han dødsgudene Hades og Persefone til tårer, og som belønning får han ta Evrydike med seg tilbake til de levende. Men så mister han henne for andre gang, rett før de kommer tilbake til overflaten, bare fordi Orfeus i siste øyeblikk ikke klarte overholde gudenes påbud om å ikke se seg tilbake.

Denne delen av den tragiske kjærlighetshistorien er godt kjent. Men i Ovids Metamorfoser, der historien er overlevert, er det også mange detaljer som operakomponister flest har hoppet over. I programmet fra Barokkfest skrives det:

Når Orfevs kommer tilbake fra underverden, etter sorgen over tapet av Evridike, vender han seg bort fra kvinner, til fordel for unge gutter. Han omtales som selve stifteren av pederastiet (kjærlighet til unge menn) i den greske regionen Trakia, og vekker kvinnenes harme så til de grader at de angriper ham, river kroppen hans i stykker og dreper ham .

Prosjektet har altså tatt tidsånden på kornet. I filmene spilles Orfeus og Evrydike av den samme skuespilleren, franske Naomi Couquet. Hennes androgynitet setter tidsriktige spørsmålstegn ved kjønnsidentitet. Tematiseringen av Orfeus’ homoerotiske tildragninger overspilles ikke, men er inkludert som en naturlig del av fortellingen.

Orfeus spiller så vakkert at selv fugler og dyr sitter stille og lytter. (Foto: Le Philtre)


Den visuelle fortellingen står i særklasse.
Lyssettingen er vakker og smakfull, og tydelig inspirert av barokkens kontrastfulle clairobscur-teknikk. De slående visuelle tablåene kommer tett, og fyller ut den musikalske fortellingen med eksepsjonell estetisk fingerspitzsgefühl.

Filmene er altså både tidsriktige, smarte og visuelt slående. Men hva mer må til for lykkes på internett? Det må også være kort og ekstremt godt utført.

De aller fleste digitale konserter eller operaer tar de opprinnelige verkenes form for gitt. Men knapphetsgodet anno 2021 er, som kjent, den konsentrerte oppmerksomhet. Hvor mange i generasjon YouTube gidder egentlig å sitte gjennom tre timer med klassisk sang, framført på et språk man ikke kjenner, skrevet i en tid hvor den kulturelle referanserammen var en helt annen? Jo da, man finner vel alltids noen som liker å konsumere de gamle formene på datamaskiner og smarttelefoner. Strømmetallene til for eksempel OperaVision indikerer i hvert fall det. Men faktum er at det nok gjelder langt færre enn den faktisk potensielle målgruppen for klassisk musikk.

Barokkfest-teamet har gått ekstremt langt i den andre retningen. Orpheus Uncut består av seks episoder som hver er bare 4 til 6 minutter lange. Genistreken ligger i at selv om det er snakk om utdrag fra mye lengre verk, så har Wåhlberg og Orkester Nord klart å destillere ut akkurat nok essens til at historien de forteller føles komplett, og at vi ikke har gått glipp av noe.

Vokalensemblet Vox Nidrosiensis i Orkester Nords «Orfeus Uncut». (Foto: Le Philtre)

Prosjektet til Orkester Nord hadde likevel vært verdiløst om det ikke var like ypperlig gjennomført musikalsk som konseptuelt og visuelt. De nakne og nære tidligmusikk-teksturene er kledd inn i en pop-inspirert lydproduksjon som klinger riktig lekkert i hodetelefoner. Både solistene og Vox Nidrosiensis synger eksepsjonelt godt. Wåhlberg har lagt seg på et forholdsvis lavt tempo, som gir rom til vektighet og dramatikk hos sangerne, og gjør plass til vill ornamentering av linjene hos orkesteret. De raskere partiene er dansende og full av kantete snert, slik vi jo forventer det fra tidligmusikken.

Uttrykket ligger ikke langt fra den siste plateutgivelsen til Orkester Nord, Pfleger: The Life and Passion of the Christ, som kom for et par måneder siden, men dette er uendelig mer variert. Der platen, til tross for all sin velklang kunne blitt en liten tålmodighetsprøve, best servert i mindre porsjoner, er disse Orpheus Uncut-episodene noe man bare kan fråtse i.

Platecoveret til «Pfleger: Life And Passion Of The Christ», med Orkester Nord, Vox Nidrosiensis og Martin Wåhlberg. (Foto: Aparte Music)

Står vi ved inngangen til et nytt kulturelt uttrykk? Det er flere tegn som tyder på det. Det mest potente eksempelet så langt er den gresk-russiske stjernedirigenten Teodor Currentzis’ «fragment» fra La Traviata som slo ned som en liten bombe i den klassiske musikkverdenen for noen måneder siden. Denne musikkfilmen er utsøkt gjennomført både når det gjelder visuell stil, lydproduksjon og musikalsk framføring. Men det aller viktigste er at den er en selvstendig estetisk enhet. Den er ikke et «se, nå lager også vi musikkvideo fra plata vår», eller «kom på forestilling».

Selv om Martin Wåhlberg og Orkester Nords Orpheus Uncut ikke helt befinner seg i samme liga når det gjelder selve produksjonen (Currentzis har nok hatt ganske mange flere millioner kroner til rådighet) – så er de ikke så mange steg bak når det gjelder å ta tidsånden på pulsen. Strømmetallene til Orpheus Uncut er en indikasjon på det.

Antall visninger er mildt sagt oppsiktsvekkende. Etter 24 timer hadde første episode blitt strømmet 14 000 ganger på YouTube og hele 61 000 ganger på Barokkfests Facebook-side. I skrivende stund, bare fem dager etter lansering av første episode, er serien totalt sett over 100 000 ganger på YouTube og 300 000 ganger på Facebook.

Innen norsk klassisk musikk er det bare Oslo-Filharmoniens Youtube-kanal som er i nærheten av slike tall. Internett er et merkelig og uforutsigbart sted, og det er ikke alltid lett å vite hva som skjuler seg bak denne typen statistiske størrelser. Man aner likevel at det nå sitter en god slump mennesker rundt om i verden som verken har tilhørighet til Trondheim, Barokkfest eller Orkester Nord, men som likevel har fått med seg en stor musikalsk opplevelse.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Stillinger

Rådgiver kultur

Agder fylkeskommune

Kirkemusiker

Aurskog-Høland kirkelige fellesråd

Salgs- og markedsansvarlig

Festspillene i Bergen

Daglig leder

Balansekunst

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev