Edvard Askeland til Creo og GramArt: En mulig vei videre

Takk til Creo og GramArt (via deres respektive vederlagsfond) for svar på spørsmålet om hvor det ble av penga. Svaret dere ga oss mener jeg enkelt kan oppsummeres slik: Penga som dere skulle få gikk i stedet til noen helt andre som det var litt lettere å få tak i, og dette synes vi er helt greit!

Creo og GramArts opptreden i denne saken er til forveksling lik historien om gutten som lette under en gatelykt etter en ring han hadde mistet. Da faren spurte hvorfor han ikke heller lette på det stedet der han hadde mistet ringen, var svaret at «det er her det er godt med lys».

Hvem var det som da fikk penga?
Det er helt korrekt observert av Creo og GramArt at jeg ikke nevnte utbetalingen av ca 10,2 millioner som ble gjort gjennom GRAMO i februar 2023 i mitt første innlegg.

Dette av den enkle grunn at disse pengene ikke ble utbetalt til de som hadde medvirket i TV-program fra den aktuelle perioden 1960-1997, og som dermed var de rettmessige mottakerne.

Penga ble derimot utbetalt til en helt annen gruppe musikere og artister, nemlig de som medvirket på de (plate)innspillinger som var blitt mest avspilt på radio i perioden 2014-2019!

Creo og GramArt utbetaler altså 10,2 millioner til en helt annen sjangerdel av frilansmiljøet, til en helt annen aldersgruppe av utøvere, alt med utgangspunkt i en helt annen mediekanal, i systemer som er rigget for helt andre formål. Bare en liten håndfull artister og musikere kan sies å overlappe mellom gruppene.

Dette er opplagt for alle som er og har vært i bransjen, og man skulle også kunne forvente at våre medlemsorganisasjoner hadde såpass oversikt over feltet at en bjelle eller flere ville ringe før et slikt fatalt vedtak fattes.

Sakens kjerne
Svært få av de musikerne og artistene som hadde medvirket på NRK-TV i den perioden arkivmidlene skulle dekke fikk altså utbetaling i februar 2023. Flere i miljøet reagerte på en forsvinnende liten, eller ingen, utbetaling, og undret seg over hva det var som kunne ha skjedd.

Etter mailutveksling og et par møter med Creo og GramArt, som kollega Per Husby og jeg gjennomførte, fikk vi bekreftet at våre mistanker stemte. Her var det ikke engang gjort et reelt forsøk på å finne frem til riktige personer, dette ble nemlig avfeid som for vanskelig og arbeidskrevende – rett og slett en umulig oppgave.

At resultatet var at 10,2 millioner ble delt ut til helt andre enn de som hadde opptjent vederlaget bekymret ikke Creo og GramArt i nevneverdig grad, og det ser det fortsatt ikke ut til at det gjør.

Creo og GramArt har altså begått kardinalfeilen å ikke engang forsøke å finne ut hvem som skulle ha pengene, men gått for en enkel løsning som ikke krever egeninnsats eller ekstraarbeid, nemlig å bruke GRAMOs systemer.

Problemet er at de systemene som er brukt ikke er tilpasset denne virkeligheten, og ikke er sammenliknbare. Her har organisasjonene bare «sett under gatelykta». Resultatet er at 10,2 millioner med vitende og vilje er blitt delt ut til feil mottakere.

En mulig vei videre
At denne nye søkbare ordningen nå endelig er utlyst, er et steg i riktig retning.

Hvis man i tillegg får på plass et utvalg som har tilstrekkelig kunnskap og kred i miljøet og klare kriterier for å foreta fordelingen, kan det være et skritt på veien for å gjenopprette tilliten til at disse organisasjonene igjen kan opptre ansvarlig i sin omgang med kollektive midler.

Riktignok ble denne ordningen først opprettet etter at vi tok kontakt, påpekte de feil som var gjort samt muligens øvde et mildt press. Legger man godviljen til, kan opprettelsen av denne ordningen leses som en slags innrømmelse av at Creo og GramArt her har gjort feil.

Hva må konkret gjøres?
Et plaster på såret er altså denne kompensasjonsordningen som nå er utlyst. Men med bare 3,5 millioner igjen i potten blir dette småpenger i et forsøk på å avslutte saken.

Avstanden opp til de opprinnelige ca 16 millionene er faktisk 12,5 millioner, og vi forventer at Creo og GramArt fremskaffer denne summen og fordeler til de riktige rettighetshaverne.