Popularitetens pris

Spellemann har gjort flere endringer i år. Hva betyr det – og undergraver prisen sin egen verdi når den gjør det kommersielle til et kriterium?

Kalender

Monument Festival 2020

12/06/2020 Kl. 16:00

Viken

Opera for kidsa – Mozart og prinsessen

18/06/2020 Kl. 15:00

Innlandet

Legg til arrangement
Se alle

Spellemann er Norges største musikkpris. I år kommer den i relativt ny drakt, på flere måter. Allerede tidlig i fjor høst meldte arrangørene om nye utdelingsscener og endrede sendeflater når prisen deles ut lørdag 28. januar.

Prisen – som offentliggjør de nominerte torsdag – vil gå i to deler, på to ulike steder, til ulike tider. Den ene delen er utdeling av sjangerpriser. Den andre er selve Spellemannshowet, der sjangerfrie priser vil deles ut, koblet med ”opptredener av noen av de mest populære artistene fra 2016”. Det hele strømmes, men bare sistnevnte sendes live på NRK 1.

Tanken er å spisse sendingene mot ulike målgrupper. Dette kan tolkes som noe for den sjangerinteresserte, og noe for den som bare vil underholdes. På sett og vis en ”naturlig” videreføring fra tidligere år, der de såkalt smalere prisene ble avspist med en nevnelse, men ingen sendetid.

Aslaug Olette Klausen Foto: Privat

Aslaug Olette Klausen Foto: Privat (Foto: )

Like (lite) synlig
I meldingen fra Spellemann ble det uttalt at intensjonen var å gjøre noe med denne fragmenteringen Og det blir da trolig også et slags løft for prisene som altså tidligere ble gjemt, om ikke glemt, at sjangerprisutdelingen faktisk sendes direkte på nett, og i helt opptak. I tillegg blir det mindre vilkårlig hvem som faktisk blir synlig som prisvinnere.

Delingen reiser samtidig spørsmålet om ikke denne tilsynelatende likebehandlingen i sum også er en devaluering av alle sjangerprisene. Det å plassere dem på en mindre scene utenfor showet kan jo med mindre god vilje tolkes som at Spellemann mener disse kategoriene er mest for spesielt interesserte.

Svaret vil i så måte komme når seertallene blir kjent i etterkant. For eksempel kan det jo være at de strømmede prisene treffer en yngre målgruppe med andre medievaner like godt som tv-sendingen, og dermed gjør denne skepsisen til skamme.

Synlighet er for øvrig kanskje noe av det viktigste med prisen. Det er selvsagt mye verdi i anerkjennelsen det er å stå på papiret som vinner. Men eksponeringen i selve utdelingsøyeblikket, det være seg som nominert eller faktisk vinner, har en langt mer umiddelbar verdi. Om enn hverken anerkjennelse eller eksponeringsverdi er direkte målbart.

Kommersiell suksess
De andre endringene av året er dermed kanskje minst like viktige som hvordan prisen vises frem. De handler om sammensetningen av juryer og om nominasjonsprosessen.

Ballade har skrevet flere saker om nettopp dette: Felles Spellemannsjury for viser, pop og urbanmusikk som ble fulgt opp av Spellemann snur om krav til viser og Spellemann snur også om krav til Barnemusikk.

Her kom det frem at salgs- og strømmetall skulle telle inn ved nomineringen til kategoriene viser, pop, urban og barnemusikk. Etter oppmerksomheten snudde altså Spellemann, og dette gjelder nå bare kategoriene popsolist, popgruppe og urban.

De mest kommersielle kategoriene får dermed krav til kommersiell suksess, nærmere bestemt; relevans gjennom salg/streaming, radiospilling og/eller konsertvirksomhet i 2016 for å kunne meldes inn til nominasjon i tillegg til den musikalske kvaliteten, som Spellemann bedyrer at selvsagt teller mest.

Den beste som vinner?
Dette kan vanskelig forstås som annet enn en av de større endringene i prisens historie.

I hvilken grad det kommersielle har blitt vektlagt i selve juryarbeidet vil man kanskje ikke få vite. Men både nominasjonen torsdag og utdelingen lørdag 28. vil kunne gi en tydelig indikasjon om det viser seg å være samsvar mellom salgs- eller strømmetall og hvem som står med Spellemann-statuen i hånden.

Vil prisen bli like gjev når det kan spekuleres i at det ikke er den musikalsk kvalitativt beste som vinner, men derimot den som er best på markedsføring? Undergraver endringen selve prisens legitimitet?

Og like interessant: Betyr dette at man står overfor et skille mellom kvalitative og kommersielle priser, som igjen vil kunne bre grunnen for en oppløsning av Spellemann, der delingen blir mer enn det symbolske i årets todeling?

Dersom det ikke er noe tydelig sammenfall mellom tallene og prisene, er kanskje frykten for undergraving noe ubegrunnet. I så måte kan endringen sees på som kun en formell utvidelse av kvalitetskriteriene til også å romme et av den kommersiell musikkens klareste mål; nemlig kommersiell suksess. Det er jo også en kunst å fremme musikken.

Bakstreversk nyvinning?
Samtidig er det ikke til å komme utenom at pop og urban med denne endringen befestes som mindre kunstnerisk verdifulle sjangre. Og selv om en rekke utøvere sikkert kan leve godt med dette, er vel det å gjenreise skiller mellom det popkulturelle og det mer eller mindre finkulturelle noe bakstreversk i all sin såkalte nyvinning. Begge kategorier kan by på riktig god kunst – uavhengig av hvor mange som får det med seg.

Og selv om en rekke utøvere sikkert kan leve godt med dette, er vel det å gjenreise skiller mellom det popkulturelle og det mer eller mindre finkulturelle noe bakstreversk i all sin såkalte nyvinning.

Endringen blir også problematisk ved selve den teknologiske dynamikken som synes å være en medvirkende grunn til endringen.

Det er en tendens i den digitale virkeligheten til at vinneren tar alt. Det lages stadig mer, og kanskje særlig i disse sjangerne, er det enda vanskeligere enn før å nettopp få den kommersielle suksessen som nå er betingelsen for en kvalitativ bedømmelse av Spellemannsjuryen – og den kommersielle suksessen som igjen kan følge av en slik synliggjøring.

Så kan man selvsagt spørre seg om det er Spellemannsjuryens oppgave å løfte opp de ukjente perlene?

Barnestemmer
Dermed er man ved den tredje endringen av året, jurysammensetningen. Og først det udelt positive: Det vil sitte barn i juryen for barnemusikk. Hvordan fordelingen er mellom barn og voksne i juryen, vites ikke. Men at primærmålgruppen også får uttale seg om hva som låter som kvalitet i deres ører, er en god nyvinning.

Men at primærmålgruppen også får uttale seg om hva som låter som kvalitet i deres ører, er en god nyvinning.

Det har vært flere diskusjon om hvorvidt voksne skal avgjøre hva som er kvalitet for barn. Her synes det som et kompromiss mellom lenger tids tilegnet faglig kunnskap og verkenes tenkte mottaker. Det å gi en stemme til barn vil også kunne gi selve kategorien større legitimitet nettopp gjennom det at juryen tar opp i seg nevnte diskusjon, i tillegg til at det anerkjenner barns evne til også vurdere kvalitet. Det blir spennende å se om det også vil få utslag for hvem som vinner.

Verdien av fagkunnskap
En ordning med en storjury ble innført i 2015. Nytt av året er at det har blitt innført større fagjuryer som tar for seg flere kategorier. Årsaken skal være at separate fagjuryer for hver enkelt kategori har vist seg hva Spellemann kaller sårbare og ensidige etter at enkelte medlemmer har måtte melde seg inhabile.

I så måte er det en forståelig endring. Samtidig kan det være grunn til å spørre hvilken spesifikk fagkunnskap som går tapt når juryene skal dekke flere kategorier. Har ikke nettopp denne inngående fagkunnskapen høy verdi når musikalsk kvalitet skal ligge til grunn for prisgivingen?

I tillegg kommer spørsmålet om hvordan kategoriene har blitt samlet, og hvilke avveininger som har blitt gjort i møte mellom bredden og de faktiske kategoriene.

Medlemmene er hemmelig frem til etter prisutdelingen. Men skulle det vise seg at noen sjangre har vært underrepresentert når det kommer til fagkunnskap, kan det i beste fall kalles uheldig. Verre er det om også denne endringen bidrar til å gi Spellemann som pris mindre verdi.

For tross alt står og faller prisens verdi på dens egen legitimitet. Og i mylderet av priser har noen priser større betydning enn andre. Betydningen er derimot ikke skrevet i statuetter.

Frilanser og Ballade-journalist Aslaug Olette Klausen skal også sitte i panelet under Klassekampens Musikkmagasinets arrangement: Spellemann-praten på Kulturhuset torsdag kveld.

Stillinger

Professor/ førsteamanuensis i trombone

Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK)

Pianostemmere/ klaverteknikere

Norges musikkhøgskole (NMH)

Kontrabass og fiolinlærer

Children’s International School Fredrikstad AS

Pianostemmer / pianotekniker

Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK)

Trekkspillpedagog 10 %

Nordre Follo kulturskole

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev