Felles Spellemannsjury for viser, pop og urbanmusikk

Spellemann har gjort endringer i både juryordningen og i kriteriene for juryarbeidet i forkant av Spellemann 2016. På deres nettside kan man lese:
”Foruten omplassering og kvalitetssikring av påmeldinger i henhold til kriterier i reglementet skal Storjuryens innstilling til hvilke påmeldte utgivelser som skal gå videre i sjangerkategoriene basere seg på artistprestasjon, produksjon/lydkvalitet, øvrig musikalsk utførelse, repertoar, tekst, arrangement, komposisjon, originalitet og helhetsinntrykk for øvrig.
Unntak er kategoriene Popgruppe, Popsolist, Urban og Viser, der kriterium for å gå videre er at utgivelsen har solgt/hatt listeplassering over et visst nivå (fortrinnsvis topp 100 albumliste norske utgivelser 2016).” I tillegg vil det i innstillingen for barnemusikk også legges vekt på strømming og salg.

Bra selger lite
Dette får daglig leder Audun Reithaug i Norsk Viseforum til å reagere.
– Veldig mye bra musikk selger lite. Og visemusikk er en sjanger der ikke det nødvendigvis er det beste som selger mest. I tillegg er visemusikk nærmest per definisjon en sjanger som ikke passer inn i strømmeformatet. Den krever konsentrasjon og lytting, og er ikke noe du setter på til trening eller i bakgrunnen på en fest. Men det som er verre er spørsmålet om hvorfor viser skal behandles med andre kriterier enn mange andre sjangre, sier Reithaug.
I motsetning til sjangre som for eksempel danseband, country og jazz skal ikke viseutgivelser nomineres kun med utgangspunkt i kvalitative krav. Reithaug stiller seg helt uforstående til dette, særlig med tanke på at blant annet danseband selger i et helt annet volum enn de fleste viseutgivelser.
– Det kan tenkes at Spellemann fortsatt tror at verden er som den var den gang ungdommen drev med piratvirksomhet og det bare var førtiåringer og eldre som kjøpte CD-er. Den gang var listene fulle av norskspråklig visepop. Kanskje de tror det er sånn fortsatt?
Anerkjenner ikke visen
Reithaug ble oppmerksom på endringene da han vurderte å foreslå Jørn-Simen Øverli til juryarbeid. Det er åpent for alle å foreslå jurymedlemmer. Reithaug foreslo også Øverli i fjor. Slik det er nå opplever han ikke at det vil være mulig, ettersom det er en felles jury for pop, urban og viser.

Det kan se ut som de ikke anerkjenner viser som visefaglig kunst.

– Det kan se ut som de ikke anerkjenner viser som visefaglig kunst. Jeg kan ikke se hva Øverli skal kunne gjøre i en jury som også skal bedømme Urban. Og jeg spør meg hva man skal med en juryordningen når man ikke har rom for spesialist. Når sjangerne er sammenslått slik mister vi jo hele fagligheten.
– Er Spellemann viktig for visen som sjanger?
– Ja. For visesjangeren er Spellemann veldig viktig. En egen kategori er med på å vise frem visen, og synliggjøre at det finne et eget musikkutrykk der det tekstfaglige er grunnlaget.
– Spellemann burde egentlig være glade for at vi reagerer. Det vitner bare om at vi ser på sjangeren som nettopp viktig. Men når det er sagt fungerer ikke disse endringene særlig godt.
– Hvilke konsekvenser kan det få om endringene blir stående?
– Det rasles fra flere hold med sablene. Alternativet er å opprette en egen pris for sangpoesi. I andre land er det vanlig at priser har sprukket og blitt delt i en kommersiell og en uavhengig pris. Det er hverken fordelaktig eller ønskelig, og sånn sett er det prisverdig det IFPI og Fono får til. Samtidig kan det vi ser her være et uttrykk for maktkampen mellom dem.

Vil lytte
Da Ballade ringer, gjør styremedlem i Spellemann og leder i Fono, Larry Bringsjord, først oppmerksom på at det kan være noen uheldige formuleringer i det som står på prisens nettsider. Han vil derfor ta formuleringene opp med styret, slik at det blir klarert hva som er vedtatt og ikke.
– Den kritikken som kommer fra Norsk Viseforum skal vi høre på. Og om de mener at Spellemanns styre gjør noe galt vil vi lytte til det. Det kan fort gå en kule varmt, og derfor vil vi også vurdere å omformule det som står der, sier Bringsjord.
– Norsk viseforum frykter for det faglige etter endringene. Er det grunn til det?
– Det faglige er alltid det viktigste for Spellemann, og da spesielt i sjangerprisene. Når det kommer til visesjangeren har den vært en mer kommersiell sjanger her enn mange andre steder. Men hvorvidt den er det nå kan være åpent for diskusjon.
– Vi står midt oppe i et paradigmeskifte, og vet ikke helt hvilke følger eller betydning disse teknologiske endringene får for musikken. Vi må følge nøye med.
Bringsjord mener at man heller ikke skal se bort fra det kommersielle når man har en pris som Spellemann.
– Det skal være lov å se på salg også. Selv om det viktigste er – og alltid vil være – kvaliteten.
Barns stemme på barnemusikk
Når det kommer til barneprisene som også har strømming som sitt utgangspunkt, er Bringsjord tydelig på at denne prisen ikke skal avgjøres av bare voksne. Barn skal sitte i juryen.
– Barn skal være med å bestemme hvilken musikk som er god musikk for dem. Er det voksne gubber eller damer som avgjør, vil det ikke lenger være en barnepris, men en voksenpris.